Fra 1992 til 2012 femdoblet boligprisene seg i Norge. Da var mange sikre på at toppen var nådd. Men siden har prisene økt enda mer.

Utgangspunktet i 1992 var svært lave boligpriser, for fem år før hadde boligboblen sprukket.

Boligprisene i Norge sank med over 40 prosent fra 1987 til 1992.

Siden har lave renter vært den viktigste drivkraften bak stadig dyrere boliger i Norge.

Hongkong og Stockholm

Sammenlignet med flere andre land, så har Norge opplevd relativt få boligkrakk.

Akkurat nå er det antakelig disse globale storbyene som har de mest oppblåste prisene på boliger: Hongkong, München, Toronto, Vancouver, Amsterdam og London.

I Hongkong må beboerne i en vanlig husholdning nå jobbe i 22 år for å ha råd til å kjøpe enn gjennomsnittlig priset 60 kvadratmeter stor leilighet. For ti år siden holdt det om de jobbet i 12 år.

I Amsterdam har boligprisene økt med 45 prosent på bare tre år.

Også byer som Stockholm, San Francisco og Paris befinner seg på toppen av en liste over storbyer med boligboble-risiko, som den sveitsiske investeringsbanken UBS publiserte i fjor.

Det finnes mye penger i verden

Verden flommer nå over av lett tilgjengelige penger.

Lån er enkelt å få og rentene er lave. Både i Norge og i en rekke andre land har dette fyrt opp under stadig høyere boligpriser.

Profesjonelle investorer har også satt mye penger i eiendom, men kjenner samtidig på nervøsiteten for at boligbobler vil sprekke. På den annen side har også verdens aksjemarkeder steget i nesten ti rekordlange år. Dermed anses også aksjer som risikable.

Sånn sett er det ikke så mange andre steder igjen å plassere penger. For den som har mye av dem.

Nå øker boligrentene

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole sa i 2013 at vi allerede da hadde en boligboble i Norge.

Grytten pekte på lave renter over lang tid, som årsak til boligprisstigningen i Norge. Det er seks år siden.

Nå i 2019 ser vi for første gang på svært mange år at Norges Bank og bankene øker folks boligrente. Det har skapt frykt hos flere.

– En del kommer til å slite dersom renten øker med 2–3 prosent, advarte Grytten i 2013.

Når mange ikke blir i stand til å betjene gjelden sin, så vil boligprisene falle, mente NHH-professoren.

Må jobbe i 22 år for en liten leilighet

Beboere i Hongkong må altså jobbe i 22 år for å få råd til en vanlig, liten leilighet.

Publikasjonen «Annual Demographia International Housing Affordability Survey» lister opp Vancouver i Canada på 2. plass (jobbe i 12,6 år). Deretter følger Sydney (11,7 år) og Melbourne (9,7 år) i Australia.

I London må beboerne i en vanlige, liten husholdning jobbe i 8,3 år for å få råd til en leilighet, ifølge denne indeksen.

Forfatterne bak den globale indeksen mener at 3 år eller mindre er det folk bør jobbe for å ha råd til en vanlig bolig. Må de jobbe mer enn 4 år for boligen, så har de neppe råd til å kjøpe den. Må de jobbe mer enn 5 år, så har de virkelig ikke råd til å kjøpe den.

De rimeligste husværene i storbyer for vanlige folk finnes nå i USA og Singapore.

Den norske sykepleierindeksen

forskning.no har ikke funnet lignende tall for Oslo eller Norge. Derimot lager selskapet Eiendomsverdi Den norske sykepleierindeksen.

Sykepleierindeksen måler hvor stor andel boliger i et utvalg norske byer som en singel sykepleier har råd til å kjøpe. En singel lærer, politi eller brannmann ville hatt råd til omtrent det samme.

I Oslo hadde sykepleieren kun hatt råd til å bo i 2,9 prosent av alle boligene som ble omsatt i 2019, viser indeksen.

I Trondheim kunne han eller hun hatt råd til å bo i 24 prosent av de omsatte boligene. I Bergen 30 prosent. I Tromsø bare 15 prosent.

Men disse tallene var enda lavere fram til finanskrisen i 2008. Den gangen var det høye renter som gjorde det vanskelig for folk å kjøpe bolig. Nå er det lave renter som gjør det mulige å kjøpe bolig, tross høye priser.

Singapore har taklet problemet

Ifølge UBS sin boligboblerapport er det flere tegn som nå varsler om slutt på festen verden over for dem som har investert mye penger i bolig.

Flere steder har boligprisene begynt å falle. London og Stockholm er to byer som allerede merker dette.

Det skjer i takt med at banker øker renten på lån.

Singapore blir av UBS trukket fram som eksempel på en storby som har klart å takle boligkrisen. Singapore har gjennom mange år systematisk jobbet med å skaffe folk nok boliger. Dermed har folks inntektsøkning og boligprisstigningen fulgt hverandre omtrent likt i hele 30 år.

Boligpriser kan skape fattigdom

Folk over store deler av verden har over mange år fått det økonomisk bedre. Tall fra FN og Verdensbank forteller om et dramatisk fall i fattigdom.

Paradokset er at det å skaffe seg tak over hodet, nå er blitt en fattigdomsfelle for de stadig flere som bor i byer og storbyer. Mange av dem er middelklassemennesker med middelklasseinntekter, som sykepleiere og politifolk.

I planleggingen – eller mangelen på planlegging – av hvordan byene våre skal bli, kan det virke som noen har glemt at også dette er innbyggere som behøver husvære, om byen skal kunne nyte godt av tjenestene deres.

Når huspriser blir for høye for folk med vanlige inntekter, er en viktig årsak både i Oslo og en rekke andre byer i verden at det ikke finnes rimelige tomter å bygge på.

Da er det verd å merke seg at Singapore, et av verdens mest tettbefolkede steder, har klart å løse nettopp dette gjennom langtidsplanlegging.

Kilder:

Visualcapitalist: «The World’s Biggest Real Estate Bubbles in 2018», oktober 2018.

Eiendom Norge / Eiendomsverdi AS: «Den norske sykepleierindeksen», 14. juni 2019

«15th Annual Demographia International Housing Affordability Survey», publisert av demographia.com 21. januar 2019.