Byene Oslo og Kristiansand er de mest ekstreme eksemplene på hva som kan møte en singel person som skal ut på boligmarkedet for første gang.

Bård Folke Fredriksen, tidligere stortingsrepresentant for Høyre, er bekymret for det som nå skjer. Ikke bare i Oslo, men i mange byer i Norge.

I dag er han direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Han mener at utviklingen skaper nye forskjeller blant unge mennesker.

– Vi er stolt av at vi har klart å føre en politikk der alle eier sin egen bolig her i landet. Denne politikken har vært med på å utjevne forskjeller mellom folk. Men nå ser vi at det første steget inn på boligmarkedet er så stort at det skaper nye og uønskede forskjeller.

Christian Frengstad Bjerknes, sjefsøkonom i NBBL, mener at det nå er bortimot umulig å arbeide og spare seg inn på boligmarkedet.

– Jeg frykter at med den sterke prisutviklingen blir foreldrebanken bare viktigere og viktigere.

Det må bygges mer

Fredriksen og Bjerknes, som altså representerer Norske Boligbyggelags Landsforbund, er opptatt av det må bygges flere boliger i Norge for å møte denne utviklingen.

De to deltok på et frokostseminar som NBBL arrangerte tirsdag.

Men de får også støtte fra forskerne ved Housing Lab, Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning ved OsloMet.

Det er flere årsaker til økte boligpriser, for eksempel rente og befolkningsvekst, påpekte forsker André Kallåk Anundsen under seminaret.

Men en annen viktig årsak er at det bygges for lite boliger, mener han.

Mer boliger, mindre gjeld

Om vi gjør det enklere å bygge, bygges det mer.

– Når det blir flere boliger vil boligprisene bli lavere. Da faller også behovet for folk å ta opp høy gjeld, sier Anundsen.

Flere politiske flaskehalser og komplikasjoner i byggeprosessen vil fungere motsatt. Det vil gi seg utsalg i høyere boligpriser, sa han og viste til forskernes statistiske modeller.

Også hans forskerkollega Erling Røed Larsen mener at det må settes fart i boligbyggingen.

– Det må rett og slett bygges mer, sa Røed Larsen nylig i en artikkel på forskning.no.

Byråkrater og politikere må presses mer, slik at det omreguleres mer og raskere og tilrettelegges for fristilling av byggeklare, sentrale tomter, mener han.

Forskeren sier at det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder mengde av fristilling av byggeklare sentrale tomter og tiden det tar å fristille dem.

Forskerne ved Housing Lab har en beregning som viser at hvis det bygges 10 000 boliger i Oslo, vil boligprisen falle med 10 prosent. Forutsetningen er at rente og inntekt er uendret.

Aller verst i Oslo

På vegne av NBBL har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sett på alle boliger som har blitt omsatt i 45 kommuner i Norge i perioden 2015-2019.

De har satt dem opp mot den typiske kjøpekraften en førstegangskjøper har, uten hjelp fra foreldre eller andre.

Analysen viser at for ti år siden hadde en førstegangskjøper råd til å kjøpe en betydelig andel av de leiligheten som ble omsatt.

Ti år etter har denne andelen falt dramatisk i alle større byer i Norge byer – bortsett fra i Kristiansand.

Aller verst er det i Oslo. I perioden 2003-2007 hadde single førstegangskjøpere råd til 36 prosent av boligene som ble solgt i Oslo.

I 2015-2019 hadde denne andelen sunket til 5,9 prosent.

Hva er hemmeligheten til Kristiansand?

Kristiansand er den eneste av de større byene i Norge hvor andelen boliger en førstegangskjøper har råd til å kjøpe faktisk har økt.

Hva er hemmeligheten?

Kristiansand så lenge ut til å følge resten av landet med økte boligpriser.

Da kvadratmeterprisen kom over landsgjennomsnittet i 2009, innførte byen en ny boligpolitikk.

Dette gikk mye ut på å sørge for at det var nok tilbud i markedet og få inn flere eiendomsutviklere, sier Ragnar Evensen, direktør for by- og stedsutvikling i Kristiansand kommune.

I Kristiansand har tilbudet av nye boliger, både eneboliger og leiligheter, økt med rundt 700 per år. Samtidig har befolkningsveksten vært forbausende stabil med rundt 1 prosent hvert år helst siden 1980-tallet.

Tok politiske grep

Til sammenlikning har befolkningsveksten i Oslo vært på 200 000 de siste 20 årene. I denne perioden har det blitt bygd snaue 60 000 nye boliger.

Hovedstaden er et av de områdene det har vært bygd minst i forhold til etterspørselen. Her er befolkningsveksten hele tiden høyere enn antall fullførte boliger.

En stabil befolkningsvekst gjør det naturligvis enklere for en by som Kristiansand å planlegge et boligmarked.

Men byen har også tatt noen grep for å holde boligprisen nede. Politikerne har rett og slett bestemt at de ønsket seg mye nybygging.

– Disse målsettingene har hatt effekt. De virker både på markedet, utbyggerne og kjøperne, sier Evensen fra Kristiansand kommune.

Han mener at kommunen også har hatt en porsjon flaks. De har hele tiden hatt god tilgang til attraktive tomter.

– Vi har hatt muligheten til å gi innbyggerne våre et variert tilbud. Vi har både hatt boliger til de som vil bo med katt og kaniner litt utenfor sentrum og de som vil ha en lettstelt leilighet sentralt i byen.

Mindre flaskehalser

Prisene på boliger faller jo lenger bort vi kommer Oslo sentrum, forteller André Kallåk Anundsen.

En av årsakene er at i mindre sentrale områder er det mindre flaskehalser i byggeprosessen og det er lettere å få tak i tomter.

Forskeren mener at løsningen for Oslo og andre byer hvor prisene stiger så kraftig er at politikerne må gjøre det enklere å bygge.

LES OGSÅ:

Rike og fattige ser stadig mindre til hverandre i byene. Hvorfor har det blitt slik?