Det er ikke antall år med utdannelse som betyr noe for den økonomiske utviklingen. Det er hva du kan, fastslår BI-professor Rune Sørensen. Dårligere kunnskap i matte- og realfag kan senke BNP-veksten.
Prosentregning i globaliseringens tidsalder: Norske elever og studenter har meget svake kunnskaper i matematikk og naturfag.
Test deg selv på et av spørsmålene som stilles til begynnerstudenter i høyere utdanning:
På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter? (Svaret finner du nederst i artikkelen).
Spørsmålet er hentet fra Norsk Matematikkråds årlige undersøkelse, og stilles til nye studenter i matematikkrevende studier.
I 1984 svarte henimot 85 prosent av studentene korrekt på oppgaven. Nå 20 år senere har bare 41 prosent korrekt svar på oppgaven. Dessverre er ikke prosentregning det eneste svake punktet.
Stolte tradisjoner i realfagene
- Det hadde vært forståelig om Norge var et fattig land uten utdanningstradisjoner, uten sterke foreldre, med dårlige skoler og svake realfagstradisjoner, sier en bekymret professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI.
Men vi snakker om et land med lange skoletradisjoner. Befolkningen består av meget velutdannede foreldre med vesentlig mer fritid enn tidligere generasjoner.
- Det er et land som bruker mer offentlige penger på skole enn de aller fleste andre land. Og det er et land som skal videreføre realfagstradisjoner fra Nils Henrik Abel, Sofus Lie, Wilhelm Bjerknes, og flere andre, konstaterer Rune Sørensen i rapporten Fremtidsbilder 2030, utgitt av Handelshøyskolen BI.
"Det er ikke antall år på skolebenken som teller, men hva vi lærer og kan.>
Humankapitalens betydning
Humankapitalen er den viktigste ressursen i ethvert land. Selv i Norge med sine store petroleumsressurser representerer arbeidskraften 77 prosent av nasjonalformuen.
Investeringer i menneskelig kapital gir høy individuell avkastning og har stor samfunnsmessig lønnsomhet. Befolkningens utdanningsnivå har en positiv effekt på økonomisk vekst.
- Utdanning er det “siste” virkemiddel i en liberalisert verdensøkonomi, hevder Sørensen.
Globaliseringen innebærer svekket nasjonal kontroll over handel og investeringer. Kapitalen er mobil og internasjonal. Å utvikle arbeidsstyrken er det viktigste middelet i den globale konkurransen.
Antall år på skolebenken har lite å si
Nøkkelen til vår velferd ligger nettopp i et godt utdanningssystem. På papiret stiller vi sterkt. Dagens femåringer kan forvente å være 18,4 år i utdanningssystemet, hvorav 3,6 år i høyere utdanning. 23 prosent av forventede leveår anvendes til formell utdanning.
Vi ligger også i verdenstoppen i bruk av offentlige midler på skolen - drøyt seks prosent av nasjonalproduktet brukes til utdanningsformål. Særlig bruker Norge mye ressurser i grunnskolen.
Hvilken betydning har utdanning for økonomisk utvikling? Er det antall år på skolebenken som avgjør økonomisk vekst, eller er det læringsutbyttet som teller?
Annonse
- Det er kvaliteten på arbeidskraften som avgjør. Særlig har realfagskompetansen betydning for veksten. Antall år på skolebenken har mindre betydning, svarer BI-forskeren.
BI-professor Rune Sørensen.
Mindre kos - mer slit
Tradisjonelt har vi hatt en sterk realfagskompetanse i arbeidsstyrken. Internasjonale studier viser at matematikk- og naturfagskunnskapene til norske elever ble vesentlig svekket bare i perioden 1995-2003.
Fortsetter kunnskapsforfallet, vil vi kunne se et fall fra norsk 1980-talls realfagsnivå til europeisk gjennomsnittsnivå. Det vil kunne så ut i lavere vekst i Brutto Nasjonal Produkt (BNP).
- Den forventede effekten er en reduksjon i årlig BNP-vekst per innbygger på 1,4 prosent, advarer Sørensen. Og da snakker vi virkelig store tall!
BI-professoren gir følgende oppskrift for å snu den negative utviklingen:
- Gode lærere er mye viktigere enn mange lærere. Dessuten må antall undervisningstimer og læringsambisjonene i realfag heves. Kort sagt: noe mindre lek, og litt mer slit og forsakelse.
Svar på oppgaven: 54 prosent av elevene på Dahl skole er jenter. Det går til sammen 250 elever på Dahl Skole, fordelt på 135 jenter og 115 gutter. 135 av 250 er 54 prosent.
Referanser:
Sju forskere ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra NHO utviklet “Fremtidsbilder 2030” for Norge i en global verden.
BI-rapporten Fremtidsbilder 2030 gir deg et innblikk i hvordan Norges situasjon kan se ut på fire ulike områder i en globalisert verden anno 2030. Disse fremtidsbildene er ikke spådommer om hvordan det kommer til å gå.
