Trass i nasjonale tiltak og sosial nedstenging frykter direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) at smittesituasjonen vil forverre seg framover.
(Foto: Terje Pedersen / NTB)
FHI-direktøren frykter mer koronasmitte framover
Virusmutasjoner og importsmitte er det som bekymrer FHI-direktør Camilla Stoltenberg aller mest. Smittesituasjonen er svært ustabil, mener hun.
– Det som bekymrer oss nå, er at smittetallene kan begynne å øke igjen, sier Folkehelseinstituttets (FHI) direktør til NTB.
– Det kan skje hvis man får spredning av disse virusmutasjonene, hvis man ikke har god nok kontroll med smitte over grensen, og hvis man ikke kommer langt nok ned før man letter på tiltakene, sier Stoltenberg.
I sin siste risikorapport, som ble offentliggjort onsdag, påpeker FHI også at det er høy risiko for at virusvariantene fra Storbritannia og Sør-Afrika skal begynne å spre seg i Norge.
Nedstenging – og smitterekord
Snart to uker med strenge nasjonale tiltak som sosial nedstenging og skjenkeforbud har foreløpig ikke påvirket smittetallene i særlig grad. I forrige uke ble det satt smitterekord med 4413 nye registrerte tilfeller. Fra mandag til torsdag denne uka er det meldt om 2363 nye tilfeller.
Ifølge Stoltenberg handler smitteøkningen mye om at flere går og tester seg.
– Det gjør det i høyeste grad. Det er for tidlig å si noe sikkert om hvilken effekt tiltakene har hatt. Det tar litt tid før tiltak virker, sier hun.
I tillegg er det først nå man ser virkningene av mer kontakt mellom folk i jula, påpeker hun.
– Ingen nye tiltak
På en pressekonferanse onsdag understreket helseminister Bent Høie (H) at folk må forberede seg på at tiltakene fortsetter til uken.
– Smitten ligger på et nivå der risikoen for nye utbrudd fortsatt er høy, sa Høie.
De nåværende tiltakene gjelder til og med tirsdag neste uke. I helgen skal regjeringen vurdere nye råd fra FHI og Helsedirektoratet, og mandag skal statsminister Erna Solberg presentere konklusjonene i en redegjørelse til Stortinget.
Ifølge Stoltenberg vil trolig ingen nye tiltak bli lagt på bordet.
– Jeg tror tiltakene er godt kjent, både for befolkningen og for mediene. Det er snakk om kombinasjoner av dem og om det skal være åpent for mer variasjon i landet, sier hun.
Håpet å kunne gå tilbake
Bodø kommune er blant dem som har tatt til orde for at kommuner bør kunne innføre unntak fra nasjonale koronatiltak når en klar medisinskfaglig begrunnelse tilsier det. Nasjonale tiltak kan ramme unødvendig strengt, mener kommunen.
– Vår plan da vi foreslo å innføre strenge tiltak for 14 dager siden, var jo at vi håpet det ville være mulig å gå tilbake til det gamle systemet med at tiltak i stor grad kan besluttes lokalt. Men om det vil være mulig, er litt tidlig å svare på, sier FHI-direktøren, som antyder at å skru ned nivået nå, er feil.
– Men det å gjøre justeringer, for eksempel å åpne for større variasjon regionalt, er jo en aktuell diskusjon, sier hun.
Mørketall
Siden 2. januar har det vært obligatorisk for alle som krysser grensa, å registrere og teste seg. Men mange går rett forbi teststasjonene på flyplassene, og til nå er det bare tatt stikkprøver på om de tar en koronatest innen et døgn og følger karantenereglene.
Onsdag lanserte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) nye grep for å tette hullene når det gjelder importsmitte. Blant annet har Helsedirektoratet fått i oppdrag å etablere et callsenter med 160 ansatte som skal følge opp alle som kommer fra utlandet.
FHI vet foreløpig ikke om det nye grenseregimet har bidratt til å redusere importsmitten.
– Det som er hovedproblemet, er at vi tror at det har vært veldig store mørketall, altså mange som har kommet med smitte som vi ikke har visst om, sier Stoltenberg, som samtidig tror det er fullt mulig å stoppe importsmitten.
– Når det systemet som det er lagt opp til, begynner å fungere, og det håper vi vil skje raskt, vil vi ha en helt annen situasjon. Men vi må få tydelig kontroll med absolutt alle som kommer til landet, understreker hun.