Legemiddelkonsernet Pfizer står bak en av de mest lovende koronavaksinekandidatene. Nå pågår arbeidet med å bestemme hvem som skal havne først – og sist – i vaksinekøen.
(Foto: Bebeto Matthews / AP / NTB)
Verden legger vaksinekabal
Høy etterspørsel og magert tilbud gjør koronavaksinasjon til en etisk nøtt. I Norge burde sårbare komme først i køen, anbefaler FHI. Men hva gjør andre land?
Alle kan ikke få vaksinen samtidig eller være først. Og over hele verden er myndigheter, helseinstitutt og etikere i ferd med å utarbeide planer for å innordne hele verdens befolkning i et omstendelig køsystem.
Spørsmålene og prioriteringene de må ta stilling til, er blant annet knyttet til store tema som rettferdighet, vaksineprogrammets slagkraft, pris, individets autonomi og tillit mellom borgere og samfunnsinstitusjoner.
Her hjemme er det regjeringen som tar den endelige beslutningen om prioritering av vaksinedosene. Dette skal være klart innen 1. desember.
Prioriterer sårbare
Folkehelseinstituttet (FHI) har fått ansvaret for å utarbeide hva slags koronastrategi vi bør satse på. Og søndag 15. november la ekspertgruppen i etikk og prioritering fram rapporten « Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge ».
De konkluderer med at i nesten alle smittescenarioer burde de som har størst risiko for alvorlig sykdom og død, komme først i vaksinekøen. Målet er å redde liv.
Dermed kan eldre og de med andre sykdommer forvente å få tilbud om vaksine før noen andre.
På andre plass kommer helsepersonell. Årsaken er at de selv er sårbare for smitte og jevnlig har kontakt med personer i risikogruppen. Kun hvis smittesituasjonen kommer ut av kontroll, vil personer med kritiske samfunnsfunksjoner bli prioritert.
«Jo høyere smittepresset er, desto større er faren for at kritiske samfunnsfunksjoner vil oppleve problemer», forklarer FHI.
Fordi barn verken ansees som sårbare eller viktige i smittespredningen, vil disse trolig ikke bli prioritert.
Lik linje globalt
I rapporten trekker FHI fram at prioriteringene de har valgt, i stor grad samsvarer med valgene til myndighetene og helseorganisasjoner i andre land. De legger likevel til at pandemien har krevd «en selvstendig vurdering av prioriterte grupper».
Og folk i risikogrupper og helsearbeidere har havnet på topp i mange lands vaksinestrategi. Dette gjelder blant annet i Storbritannia, Tyskland, Irland, Polen, Ungarn og Italia.
Også Sverige, som har valgt en radikalt annerledes tilnærming til korona enn de fleste andre land, har valgt å prioritere eldre og helsearbeidere i vaksinasjonsstrategien sin, melder SVT.
I Storbritannia er planen å starte med de eldste først og gradvis vaksinere alle nedover til 50 år. Deretter skal resten av befolkningen få vaksinen.
Sikkerhetspersonell
Noen land har likevel lagt seg på en annen strategi. I Serbia er blant annet politi og militære blant gruppene som skal prioriteres først.
Også på Filippinene kommer sikkerhetspersonell langt fram i køen, sammen med offentlig ansatte og fattige.
Tyskland vil også at fattige, asylsøkere og personer som bor tett, raskt skal få tilbud om vaksine. Det samme gjelder lærere og brann- og politifolk.
Frivillig
Folkehelseinstituttet understreker også at vaksinen skal være frivillig. Det er viktig, mener FHI, at folk har tillit nok til myndighetene til at de velger å vaksinere seg.
«Tillit kan ikke forutsettes eller kreves, men må snarere opptjenes», skriver instituttet, og legger til at for å opptjene denne tilliten, må vaksineprogrammet være bygget på likeverd, velferd, likhet og legitimitet.
Og de fleste land, herunder Italia, Colombia og Mexico, har også bestemt vaksineprogrammet ikke skal baseres på tvang.
Vaksiner er vanligvis også obligatorisk i Serbia, men myndighetene har likevel bestemt at koronavaksinen er unntatt reglene og skal være frivillig.
Tvang
Frivillighet står derimot ikke like sterkt i andre land.
Indonesia har blant annet bestemt at vaksinen skal gjøres obligatorisk. Den rikere delen av befolkning vil måtte betale av egen lomme, mens fattige får det dekket av myndighetene.
Også på Filippinene er det snakk om å gjøre vaksinen de facto obligatorisk, ved å kreve at folk har et vaksinesertifikat for å gå på jobb og skole eller delta på offentlige arrangement.
I Slovenia og Kroatia er vaksiner påkrevd for barn. Foreløpig er det ikke klart om dette dermed også vil gjelde for koronavaksinen.
Uavklart
Men hvordan den endelige vaksinekøen vil se ut, er enda ikke avklart. Basert på FHI-rapporten skal regjeringen i Norge altså legge fram den endelige vaksinestrategien rundt overgangen til desember måned.
Elleve vaksiner er nå i siste testfase, ifølge Legemiddelverkets oversikt, og tre vaksiner er til godkjenning i EU. Men dersom alt går etter planen, kan sårbare grupper og helsearbeidere begynne å forberede seg på å ta vaksinen allerede i januar.
