Helsearbeidere eskortert av soldater på vei for å teste folk for korona i et slumområde i Perus hovedstad Lima. Peru er ett av over 60 land der den nye britiske virusvarianten er påvist.
(Foto: Martin Mejia / AP / NTB)
Økt risiko for mutasjoner når flere i verden smittes
Mutasjonsfaren øker etter hvert som pandemien eskalerer og stadig flere mennesker i verden smittes av koronaviruset.
I Norge er en rekke kommuner i Oslo-området og Viken stengt ned etter utbruddet av den britiske koronavarianten i Nordre Follo.
Mutasjonen er til sammen påvist i over 60 land og vekker bekymring fordi den trolig smitter lettere. Det gjør sannsynligvis også to andre mutasjoner som foreløpig ikke er oppdaget i Norge.
At det etter hvert har dukket opp nye varianter som det er vanskeligere å bekjempe, er ikke veldig overraskende for eksperter og virusforskere.
Når flere mennesker i verden smittes, øker også risikoen for mutasjoner med betydelige konsekvenser, påpeker epidemiologen Emma Hodcroft ved Universitetet i Bern.
Utkonkurrerer andre varianter
På verdensbasis har antall daglige registrerte smittetilfeller fortsatt å stige nesten sammenhengende siden pandemien begynte.
Innimellom skjer det ved tilfeldigheter små endringer i virusets arvemateriale – mutasjoner. Dette er normalt, og de fleste mutasjonene får ingen særlig betydning.
Men når antallet smittede vokser, øker også risikoen for endringer som gir viruset en «fordel». Slike mutasjoner kan spre seg og potensielt utkonkurrere tidligere varianter av koronaviruset SARS-CoV-2.
Hadde myndighetene i verdens land i stedet klart å få smittetallene nedover, ville risikoen gått ned.
– Holder vi smittetalene lavere, så begrenser vi i bunn og grunn virusets lekegrind, sier Hodcroft.
Møter motstand
Epidemiologen peker også på en annen faktor som kan påvirke framveksten av farlige mutasjoner: Miljøet som viruset sprer seg i.
I denne sammenhengen er miljøet befolkningen i landene som er rammet av pandemien. Hodcroft mener det har betydning at viruset oftere må bryne seg på personer med immunitet, enten fordi de tidligere har vært smittet eller fordi de er vaksinert.
Når viruset møter motstand, kan det indirekte gi en fordel til mutanter med nye egenskaper.
Andre eksperter peker på at uheldige mutasjoner kan oppstå i spesielle situasjoner når viruset infiserer mennesker med svekket immunforsvar. Da kan infeksjonen vare lenger enn normalt, slik at viruset får god tid på seg til å mutere.
Selv om immunforsvaret ikke fungerer optimalt, vil det likevel gi viruset motstand. Dermed oppstår en «arena» der virus med nye egenskaper kan få en fordel og formere seg.
Helt siden starten av pandemien er mennesker med svekket immunforsvar blitt forsøkt skjermet fra smitte. Men økende smittetall løfter risikoen for at en del av dem smittes likevel, påpeker virolog Björn Meyer ved Institut Pasteur i Paris.
Kanskje mer dødelig
En av de nye mutantene som vekker bekymring, ble først oppdaget i Sør-Afrika. Her har mange mennesker svekket immunforsvar som følge av HIV-epidemien.
Både denne mutanten, den britiske og en som ble først påvist hos pasienter som hadde vært i Brasil, ser ut til å smitte lettere enn tidligere varianter.
Foreløpig er det uklart om de også gjør pasientene sykere. Foreløpige undersøkelser tyder på at den britiske mutanten kan være noe mer dødelig.
Etter hvert som stadig flere smittes, øker også sannsynligheten for mutanter som er farligere for dem som rammes. Men Björn Meyer peker på et mulig lyspunkt ved situasjonen som nå styrer utviklingen av virusvariantene.
Med smitteverntiltak og vaksinering over store deler av verden er det trolig de mer smittsomme variantene som vil klare seg best – ikke de som gjør pasientene sykere.
