Det er de norske kommunene og sykehusene som skal stå for selve vaksineringen, som blir gratis for folk.(Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Innspurt før koronavaksinen kommer til Norge: – Vi jobber som gale
Norske helsemyndigheter jobber på spreng for å planlegge massevaksineringen når covid-19-vaksinene er klare. Men fortsatt gjenstår mye av godkjenningsprosessen.
NTB.
Publisert
– Vi er nærmere 100 mennesker som jobber som gale nå for å gjøre alt dette klart. Sånn at vi kommer raskt i gang, og ikke mister noe tid når vaksinene kommer til landet, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Han er en av mange i helsevesenet som jobber på spreng med å forberede det norske vaksineprogrammet, som forhåpentligvis kan starte allerede tidlig neste år.
– Planleggingen er ekstremt krevende fordi mye ennå er ukjent. Det ene er hvilke vaksiner vi får, og hvilke egenskaper de har. Det andre er når de kommer og hvor mange doser vi får i første omgang, sier Aavitsland.
Tre vaksiner er nå til godkjenning hos Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). En godkjenning hos EMA, betyr at vaksinene også blir godkjent av Legemiddelverket i Norge.
Dette skjer når koronavaksinene kommer til Norge
Norge får vaksiner mot covid-19 gjennom EUs fellesordning og planlegger å kjøpe inn forskjellige typer, avhengig av hvilke som blir godkjent i EU og hvilken effekt de har på ulike befolkningsgrupper. Det er regjeringen som bestemmer hva som skal kjøpes, og Folkehelseinstituttet (FHI) som står for innkjøpet.
De første ukene vil leveransene trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først. Et ekspertutvalg har foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen. Den endelige avgjørelsen tar regjeringen i desember.
Vaksinering blir gratis og frivillig for nordmenn. I utgangspunktet skal ikke barn vaksineres. Etter hvert som en større andel av befolkningen får vaksine, vil pandemien gradvis avta.
Det er kommunene og sykehusene som gjennomfører vaksineringen. De har allerede erfaring med massevaksinering fra de årlige influensavaksinene, og planleggingen er allerede i gang.
I noen kommuner blir det fastlegene som gjennomfører vaksineringen, mens det i andre kan bli opprettet egne vaksinasjonslokaler.
De første vaksinedosene kan komme så tidlig som i januar. Først vil de trolig ankomme FHIs sentrallager, og så blir de sendt ut til kommunene. Det kan også bli aktuelt at vaksinene sendes direkte fra leverandørene til kommunene.
Vaksinene som godkjennes i Europa, er allerede testet på mellom 20 000 og 50 000 personer. Foreløpig er det ikke oppdaget alvorlige bivirkninger, men enkelte sjeldne bivirkninger vil først kunne oppdages etter tid og når vaksinen gitt til enda flere. Derfor vil Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet overvåke nøye om det oppstår mulige bivirkninger.
Regjeringen har foreslått å sette av 3,77 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon i statsbudsjettet for neste år.
(Kilder: FHI, NTB)
– De tre vaksinene er inne til såkalt «rolling review». Det er en ordning der man vurderer dataene fra studiene etter hvert som firmaene sender det inn, for å spare tid, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.
Venter på mer data
Produsentene av de tre vaksinene har alle offentliggjort lovende resultater fra de store fase-3 studiene med rundt 30.000 deltakere. Firmaene hevder at vaksinene gir fra 70 til 95 prosent beskyttelse mot covid-19-sykdom og at det ikke funnet alvorlige bivirkninger.
– Men vi kan ikke godkjenne vaksiner på grunnlag av pressemeldinger. Nå må selskapene levere dokumentasjonen de har til EMA sånn at ekspertene der kan vurdere om dokumentasjonen holder,
Han håper de første firmaene leverer disse datapakkene til EMA i løpet av desember.
– Hvis alt går på skinner, kan en betinget godkjenning være klar 3–4 uker senere. EMA vurderer om effekt og sikkerhet er godt dokumentert og at selve produksjonen av vaksinen er forsvarlig. Det er avgjørende at denne vurderingen blir gjort ordentlig – uavhengig av politiske ønsker og uavhengig av hvilke vaksiner EU har avtaler om å kjøpe inn, sier Hortemo.
Det norske legemiddelverket deltar i vurderingen av dokumentasjonen gjennom sitt samarbeid med EMA. Hortemo understreker at det ikke er noen automatikk i at vaksinene blir godkjent.
– Men det er store legemiddelselskap som står bak, så det er grunn til å tro at dokumentasjonen holder.
Sendes til hele landet
Hvis alt går bra med godkjenningen, kan de første vaksinene altså være klare til levering i løpet av januar. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som kjøper inn vaksinene på vegne av regjeringen.
– Vi distribuerer videre til kommunene og til sykehusene, som gjør selve vaksineringen. Dette skal være både gratis og frivillig for dem som blir vaksinert, sier Aavitsland.
Kommunene har lang erfaring med vaksinering av befolkningen gjennom de årlige influensavaksinene. Hvordan det organiseres, kan variere litt.
– Noen kommuner vil kanskje samarbeide med fastlegene om vaksineringen, mens andre kanskje vil gjøre det i egne lokaler, sier Aavitsland.
De første vaksineleveransene vil trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først.
Annonse
Rekkefølgen skal bestemmes av regjeringen i desember, men et ekspertutvalg har allerede foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen.
– Overveldende innsats
To av de tre vaksinene som nå er til EU-godkjenning, er såkalte mRNA-vaksiner, som må lagres på svært lav temperatur. Dette har Norge forberedt seg på.
Det er første gang mRNA vaksiner brukes på denne måten hos mennesker.
– Det vi ser nå, er resultatet av en imponerende vitenskapelig innsats fra både kommersielle aktører og akademia. Fra man kartla virusets arvestoff tidlig i 2020, og til man allerede nå har flere aktuelle vaksinekandidater. Det tror jeg ingen hadde sett for seg, sier Hortemo.
– Det er helt unikt at det har gått så raskt. Vanligvis tar utvikling av nye vaksiner flere år, sier overlegen.