– Vi er snille når vi sensurerer og forenkler emneoppgavene. Slik får vi studentene gjennom studieløpet, sier IT-professor Kai A. Olsen ved Universitetet i Bergen til Khrono.

Han mener strykprosenten ved norske universiteter og høyskoler er for lav.

– Utdanningsinstitusjonene får betalt for å få studentene gjennom et studieløp. En strykprosent på 10 prosent, ja til og med 20 prosent tror jeg blir akseptert, men kunne vi strøket 70 prosent? Det tror jeg ikke, sier Olsen.

Han mener det norske utdanningssystemet i dag fungerer på den måten at universitetene og høyskolene belønnes for å la elever bestå, men straffes for å stryke dem.

Khrono har undersøkt strykprosentene ved ti universiteter og fem statlige høyskoler, og tendensen er svakt nedgående. I 1999 var det 10,5 prosent som strøk på alle avlagte eksamener. I 2009 var tallet 7,13, mens det i 2019 ligger på 7,03 prosent.

Det har i samme periode blitt 110 000 flere studenter ved universiteter og høyskoler, og dermed også langt flere avlagte eksamener.

Universitetet i Sørøst-Norge har i 2019 en strykprosent på 9,95 prosent, mens Høgskulen i Volda har laveste andel med 3,82 prosent.

Les også fra Universitetet i Sørøst-Norge

Dette sier studentene om det gode studielivet