Arne Treholt fotografert under et intervju etter at han presenterte sin selvbiografi «Gråsoner» i 2004, nesten 20 år etter at han ble dømt for spionasje. Treholt mente at han ble feilaktig dømt.
Arne Treholt fotografert under et intervju etter at han presenterte sin selvbiografi «Gråsoner» i 2004, nesten 20 år etter at han ble dømt for spionasje. Treholt mente at han ble feilaktig dømt.

Jussprofessor Mads Andenæs: Tiltalen mot nå avdøde Treholt ble aldri bevist

Arne Treholt (80) ble offer for et justismord, mener jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo.

Arne Treholt, dømt i norgeshistoriens mest omtalte spionsak, er død, opplyser hans familie til Aftenposten. Han ble 80 år gammel.

– Det ble aldri bevist i retten at han var skyldig på bakgrunn av straffebestemmelsen om spionasje, sier jussprofessor Mads Andenæs til TV 2.

Han har skrevet bok om Treholt-saken og medvirket i NRKs dokumentarserie «Rikets sikkerhet».

Tror han vil bli renvasket

Treholt kommer til å bli renvasket en dag, mener jussprofessoren.

– Det er leit at han skulle dø før den tid, sier Andenæs.

Treholt døde i Moskva etter kort tids sykeleie, skriver Aftenposten. Han har de siste årene bodd og drevet sin forretningsvirksomhet fra den russiske hovedstaden, men har også bodd på Kypros etter at han ble benådet i 1992.

NTB har forsøkt å komme i kontakt med Treholts familie, uten å lykkes.

Treholt var journalist, politiker i Arbeiderpartiet og diplomat. Men i 1984, da han var byråsjef i Utenriksdepartementet, ble han pågrepet i norgeshistoriens mest omtalte spionsak. Året etter ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Han ble benådet 3. juli 1992 av helsemessige grunner etter å ha sonet åtte år og fem måneder av dommen.

Dialog og forståelse

Treholt hevdet i alle år å være uskyldig i spionasje. Men han innrømmet både å ha hatt hemmelige møter med KGB og ha gitt dem graderte dokumenter. Han innrømmet også å ha tatt imot penger både fra den sovjetiske etterretningstjenesten KGB og irakiske myndigheter.

– Jeg tror jeg bega meg inn i et farlig grenseland på et tidspunkt da den kalde krigen gjorde sine siste krampetrekninger. Jeg var vel for opptatt av dialog og kontakt med sovjetiske representanter som jeg burde ha innsett skulle betraktes som fiender og ikke som venner. Det var dette som brakte meg opp i dette uføre, sa Treholt til NTB i 2004 da selvbiografien «Gråsoner» ble lansert.

Også i NRKs dokumentarserie «Rikets sikkerhet» fra i fjor hevdet Treholt at han ønsket å bidra til kontakt mellom de to nabolandene, men at han ble misforstått.

– Jeg har ren samvittighet når det gjelder forholdene jeg ble dømt for, sier han der.

Tok imot penger

Arrestasjonen på Fornebu flyplass 20. januar 1984, spiontiltalen og dommen på 20 års fengsel gjorde Treholt til en av de mest omtalte og omstridte nordmenn i etterkrigstiden. Treholt ble blant annet dømt for å ha gitt den sovjetiske etterretningstjenesten KGB detaljert informasjon om organiseringen av det norske invasjonsforsvaret ved sovjetisk invasjon.

Treholts forsvarer Arne Haugestad hevdet at Treholt ble utsatt for et justismord. Men gjentatte forsøk på å få saken gjenopptatt, lyktes ikke.

Tidligere Arbeiderparti-politiker, sjefredaktør og kommentator Arne Strand sier han ble sjokkert da hans gamle studiekamerat ble tatt for spionasje.

– Jeg tror at motivasjonen hans nok var å bidra til et bedre forhold mellom øst og vest. Han hadde nok store tanker om seg selv. Han trodde kanskje at han skulle klare å bidra til at øst og vest kunne nærme seg hverandre, russere og amerikanere, under den kalde krigen, sier Strand til Dagsavisen.

– Hvis det ikke hadde vært penger involvert, kunne han kanskje kommet igjennom med at det var idealisme. Men få trodde på det, og i alle fall ikke retten, sier han.

Gråsoneavtale

Etter løslatelsen flyttet Treholt til Russland, hvor han startet forretninger. Han har også tidvis oppholdt seg på Kypros.

Treholt startet yrkeskarrieren som journalist i Arbeiderbladet, men fra 1972 ble han politisk sekretær for handels- og sjøfartsministeren. Som statssekretær for havrettsminister Jens Evensen ble Treholt dypt involvert i forhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen om grenselinjer og rettigheter i Barentshavet. Den såkalte Gråsoneavtalen fra 1978 var omstridt, men besto fram til en ny delelinjeavtale trådte i kraft i 2011.

Etter at Treholts tette forbindelser til KGB ble avslørt, var det mange som lurte på om Sovjetunionen hadde sittet på begge sider av forhandlingsbordet. Men spionanklagene omhandlet ikke disse forhandlingene.

En utradisjonell stil

Gjennom et mangslungent liv engasjerte Treholt seg også i kampen mot den greske militærjuntaen og for demokrati i Hellas. Han var personlig sekretær for Evensen under handelsavtaleforhandlingene med EF (nå EU) på 1970-tallet. Men Evensen og Treholt representerte en utradisjonell stil som skapte skepsis både i og utenfor Arbeiderpartiet, ifølge Norsk biografisk leksikon.

Treholt jobbet ved den norske FN-delegasjonen i New York fra 1979 til 1982. Han studerte ved Forsvarets høgskole i 1982-83, til tross for at regjeringen alt da var kjent med spionmistanken mot ham.

Treholt var gift tre ganger, blant annet med NRK-journalist Kari Storækre, som han fikk en sønn med.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS