President Donald Trump på vei til et valgkampmøte i North Carolina for noen dager siden. I løpet av den siste måneden har Trump ved flere anledninger unnlat å svare på om han vil respektere resultatet av det amerikanske presidentvalget.
(Foto: Evan Vucci / AP / NTB)
Professor: Risiko for at Trump vil nekte å gå av
– Det har gått i den retningen jeg fryktet, sier norsk statsviter som i 2017 advarte om faren for at Donald Trump kunne undergrave demokratiet i USA.
I ukene før han ble koronasmittet kom Trump med en rekke oppsiktsvekkende uttalelser om det amerikanske valget.
Presidenten ville ikke uten videre love å godta valgresultatet. Selv om han gjorde det dårlig på meningsmålingene, hevdet han at Demokratene bare kan vinne hvis de tyr til valgfusk.
– Det virker som han går ganske langt i å diskreditere valget, sier Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han frykter konsekvensene hvis Trump skulle tape med knapp margin og det blir strid i rettsvesenet om resultatet. Da mener Wig det vil være risiko for et «autoritært utfall» der Trump nekter å gå av.
– Folkets fiender
Presidentens påstander om valget føyer seg inn i en lang rekke uttalelser og handlinger som har fått kritikere til å kalle ham en trussel mot demokratiet i USA.
Han har lagt amerikanske medier for hat og gjentatte ganger stemplet dem som «folkets fiender». I tillegg har han rettet knallharde verbale angrep mot rettsvesenet og unnlatt å fordømme høyreradikale grupperinger som har brukt vold mot sine motstandere.
Etter at Trump ble innsatt som president i 2017, advarte Wig om at Trump kunne undergrave demokratiet. I et intervju med NTB viste han til forsøk på å undergrave rettsvesenets uavhengighet – noe man typisk ser i diktaturer.
– Det har gått i den retningen jeg fryktet, sier Wig når han skal beskrive situasjonen fire år senere.
Kjernen i demokratiet
Statsviteren understreker at det er mest sannsynlig at presidentvalget 3. november blir gjennomført på demokratisk vis.
Men samtidig mener han risikoen for det motsatte er urovekkende høy.
– At den sittende presidenten går av hvis han taper, er selve kjernen i demokratiet. Jeg synes det er veldig skremmende at Trump i det hele tatt har leflet med tanken på å ikke gjøre det, sier Wig til NTB.
Han har inntrykk av at Trump forsøker å «delegitimere valget som institusjon».
Wig viser også til at Trump inntil nylig ikke har villet love en fredelig maktoverdragelse hvis han taper valget.
For noen dager siden i Miami forsikret presidenten at han vil sørge for en fredelig maktoverføring. Men bare for noen uker siden nektet han å komme med et slikt løfte.
Advarer mot fusk
Selv hevder Trump at det er han som risikerer å bli offer for valgfusk og udemokratiske metoder.
Når presidenten ikke uten videre vil love å godta valgresultatet, er begrunnelsen at det offisielle resultatet kan være uriktig. Trump hevder utstrakt bruk av poststemmer under koronapandemien legger til rette for valgfusk.
Men disse påstandene er aldri blitt bevist eller dokumentert. Wig og andre analytikere oppfatter derfor Trumps anklager som et forsøk på å så tvil om valgresultatet før valget har funnet sted.
I tillegg er det flere demokrater enn republikanere som planlegger å stemme via posten – en ordning Trump sier han ikke stoler på.
– Et varslet statskupp
Også i USA har statsvitere og historikere advart om en usikker situasjon for det amerikanske demokratiet fram mot valget.
– For meg som historiker er det vanskelig å komme på et statskupp som har vært så tydelig varslet i forkant, sa professor Timothy Snyder nylig til magasinet New York.
Snyder, som er ansatt ved Yale-universitetet, mener Trump forsøker å undergrave valgets legitimitet – og at dette viser at han ønsker å beholde makten på ulovlig vis.
Historieprofessor Anne Berg ved University of Pennsylvania kom også med en dramatisk advarsel i et intervju nylig med avisa Philadelphia Inquirer. Hun sammenlignet dagens situasjon i USA med Tyskland på 1930-tallet, før Adolf Hitler grep makten.
Splittelser i samfunnet
Det er imidlertid ikke bare Trumps uttalelser og handlinger som vekker Bergs bekymring. Hun viser til den kraftige polariseringen i det amerikanske samfunnet, der ulike grupper er blitt svekket i troen på at demokratiet fungerer.
– Fragmenteringen, desillusjon, følelsen av at motstridende verdensbilder er fundamentalt uforenelige. Dette er en viktig parallell, mener Berg.
Tore Wig understreker at han tror det er mest sannsynlig at det amerikanske valgresultatet i november blir respektert.
Og i alle fall ett scenario som han var bekymret for i 2017, er ikke blitt realitet: Trump har ikke forsøkt å utnytte internasjonale kriser eller angrep mot amerikanere til å stramme grepet om makten.
På andre områder har situasjonen utviklet seg i en verre retning enn han så for seg for fire år siden.
– Det virker ikke som Det republikanske partiet setter noen begrensninger for det Trump kan finne på. Det gjør situasjonen skumlere, sier Wig.