Alle bevegelser og ferdigheter avhenger av styrke. Men hvis man da skal trene styrke, er det ikke så opplagt hvordan du bør legge det opp. Skal man:

• Imitere idretten? Det vil si å etterlikne bevegelsene i for eksempel langrenn med tilsvarende «bevegelsesbaner», med lange, tunge nedtrekk i et kabelapparat.
• Trene generell styrke med klassiske øvelser som treffer de muskelgruppene man bruker mest? For langrenns-staking blir det armer, buk og rygg.

Må imitere riktig

Fagfolkene får først forklare hva som menes med å trene spesifikk styrke opp mot en idrett.

– Det er et omfattende tema, men enkelt sagt handler det om å skape kraft i de bevegelsene du gjør i idretten, som stakingen i langrenn, sier Gøran Paulsen.

Han er tidligere leder og nå fagkonsulent ved kraft- og styrkeavdelingen på Olympiatoppen og professor ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH).

– Det er mye ulik praksis her. Jeg har møtt styrketrenere som gjør all slik trening med bare klassiske øvelser på relevante muskelgrupper – roing, nedtrekk, benkpress – mens andre prøver heller å imitere, sier han.

– Saken er at imitasjon ikke alltid vil fungere. Om man prøver å etterligne et bevegelsesmønster, gjør man det kanskje ikke presist. Hvis man gjør en øvelse unøyaktig, kan det å trene generelt fort være mer effektivt.

Trenerens følelse

– Jeg har ekstremt varierte erfaringer med styrketrening gjennom årene, slår Linn Jørum Sulland fast.

Den tidligere landslagsspilleren i håndball har blant annet vært med å vinne Champions League med Larvik og Vipers – og EM, VM og OL med landslaget. I dag studerer hun trening, helse og prestasjon på NIH.

Tidligere trente hele laget hennes likt og veldig tradisjonelt: Tungt benkpress og knebøy var viktige ingredienser.

– Så var vi innom Ungarn, og der hadde de blant annet mye fokus på medisinball, en helt annen metode. Jeg kan ikke svare på hva jeg er mest fornøyd med.

Men styrketrening i et lag er ikke bare det den fysiske treneren er overbevist om at fungerer.

– Det er jo treneren som bestemmer, men de tilpasser nok gjerne treningen etter svakheter i laget. En fysisk trener har mye å ta hensyn til, fra spiller til spiller og med tanke på hva laget trenger, sier Sulland.

Styrke avgjør?

Linn Jørum Sulland mener man helt klart har fordel av å være sterk, man blir mer eksplosiv og kan hoppe høyere.

– Men det er ikke noen forutsetning. Er man ekstremt god teknisk, kan man komme seg unna selv uten så mye styrke.

Ifølge Gøran Paulsen har det fysiske innen kvinnehåndball endret seg. Utøverne er sterkere og raskere nå enn før. Styrketrening er grunnlaget for kvaliteter som hurtighet, spenst og taklinger, og det er en stor fordel å være robust.

– I håndball er det umulig å vite hvor avgjørende styrke er. I friidrett, derimot, særlig i eksplosive øvelser som sprint, hopp og kast, er koblingen klar. Styrke i forhold til kroppsvekt er avgjørende for suksess, sier professoren.

Forebygge skader

Olympiatoppen har en viktig rolle her, ikke minst som sparringpartner for trenere, skal vi tro Gøran Paulsen. De deler erfaringer og kunnskaper fra en rekke idretter, og de følger opp enkeltutøvere.

Det er viktig også for å forebygge skader, så viktig at de har opprettet et Senter for idrettsskadeforskning sammen med Institutt for idrettsmedisinske fag på NIH.

– Håndball er en idrett hvor man er svært utsatt for skader. Styrke kan hjelpe mot skader, og det hjelper å være sterk i et område man har vondt i, mener Sulland.

– Men styrketrening er ikke det samme som skadeforebygging. All skadeforebygging er ikke styrketrening. Det finnes egne øvelser og rutiner for det, understreker Paulsen.

Hør tidligere landslagsspiller i håndball Linn Jørum Sulland og NIH-professor Gøran Paulsen om styrketrening i podcast-episoden under her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER