Usikre ansatte

Innleid arbeidskraft og midlertidig ansettelser gjør det lettere å tilpasse arbeidsstyrken til varierende behov. Men for arbeidstakere kan slike ansettelsesforhold være negative.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I doktoravhandlingen “Inside Out. Non-standard Work, Employment and Diverse Interests” ser Karen Modesta Olsen (bildet) nærmere på virksomheter som bruker atypiske ansettelsesforhold. Olsen er forsker ved Samfunns- og Næringslivsforsknings ved Norges Handelshøyskole, NHH.

Skaper usikkerhet

Atypiske ansettelser er definert som ansettelser som avviker fra det som regnes som normen, det vil si en fast ansettelse der en arbeidstaker inngår kontrakt med arbeidsgiver.

Olsen har studert tre former for atypiske ansettelser; midlertidig ansettelse, innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer og tjenesteleverandører. Hun mener at slike ansettelsesforhold kan være negative for den enkelte arbeidstaker.

- Først og fremst fordi det skaper jobbusikkerhet for arbeidstakeren. Om det også er negativt langs andre dimensjoner, som for eksempel lønn og opplæring, er jeg mer usikker på. Dette er noe jeg jobber med for tiden, sier Olsen.

Det er særlig i offentlig sektor at midlertidige ansettelser er vanlig, og spesielt i helsesektoren. Også i hotell- og restaurantnæringen er andelen midlertidig ansatte høy. Derimot er innleie av arbeidskraft og bruk av tjenesteleverandører mer vanlig i privat sektor enn i offentlig.

Generelt er kvinner er overrepresentert blant midlertidig ansatte.

Fagorganisasjonene skeptiske

- Kvinner har også vært i flertall blant dem som leies ut fra bemanningsbyråer, men her ser vi en gradvis jevnere fordelingen mellom kjønnene, sier Olsen.

Fagorganisasjoner generelt er skeptiske til bruken av slike løse ansettelsesforhold, selv om det er svært vanlig i Norge. Norske virksomheter bruker mer atypiske ansettelser enn virksomheter i for eksempel USA. En regner at cirka 10 prosent av arbeidsstyrken har et midlertidig ansettelsesforhold.

- Hvorfor er det så vanlig i Norge?

- Det kan forklares dels ved at stillingsvernet er relativt sterkt i Norge. En annen grunn er tilgang til permisjoner gjør at personer som er borte fra arbeidet må erstattes. Dette skaper et behov for ansettelser av kortere varighet. Og dette er et dilemma for fagorganisasjonene, som generelt er i mot bruk av atypiske ansettelser, men som også ser fordeler ved at dette beskytter andre tilsatte i virksomhetene.

Kan være en trussel

- Kan bruken av midlertidige tilsatte og innleie av arbeidstakere svekke fagorganisasjonene?

- Det kan være en trussel for organisasjonene. Vi vet at personer i atypisk ansettelsesforhold langt sjeldnere er organisert sammenliknet med de i fast arbeidsforhold.

- Hvordan synes du fagorganisasjonene forholder seg til dette dilemmaet?

- Fagorganisasjonene er mer pragmatiske når man kommer ned på bedriftsnivå. De gir uttrykk for at de vil begrense bruken av atypiske ansettelsesformer så mye som mulig, men dette blir vanskelig når man ser nytten av det for de fast ansatte, sier Olsen.

Ligger stabilt

- En kan få inntrykk av at arbeidsmarkedet er i stor endring og at det er snart er flere i atypiske ansettelser enn i fast arbeid?

- Det er ingen grunn til å tro at midlertidige ansettelser skal overta. Det skjer endringer, for eksempel utvikler bemanningsbransjen flere typer tjenester og tilbyr i økende grad fast ansettelser. Arbeidsmarkedet er blitt mer kompleks, men antall personer i midlertidige ansettelsesforhold ligger faktisk ganske stabilt, sier Olsen.

Tidligere var det et generelt forbud mot utleie av arbeidskraft, men med ulike unntaksbestemmelser. Fra 1. juli 2000 ble tillatt å leie inn arbeidskraft, med noen klare begrensninger. Innleie av arbeidskraft fra bemanningsvirksomheter følger nå reglene for bruk av midlertidige ansettelser.

I avhandlingen viser Olsen nettopp at institusjonelle forhold i det enkelte land har stor betydning for arbeidsmarkedet.

- Globaliseringstesen sier at økende globalisering av markeder vil redusere betydningen av institusjonelle forhold. Avhandlingen utfordrer denne tesen, og viser at institusjonelle forhold, som lovreguleringer i forhold til ansettelser og fagorganisasjoner, har betydning for hvordan virksomheter organiserer arbeid, samt opplevelsen av jobbsikkerhet blant arbeidstakere, sier Olsen.

Powered by Labrador CMS