En utstoppet isbjørn på hjul, studentkoret Pirum og softis-servering i pausen sørget imidlertid for å myke opp stemningen.

Forskningsdagene 2007 har Polaråret som et hovedtema. I løpet av denne uka avholdes det hundrevis av polare arrangement i regi av unvisersitet, høyskoler og forskningsinstitusjoner over hele landet.

De rundt 350 deltakerne på Forskningsdagenes åpningsarrangement reiste seg som seg hør og bør da HKH Kronprins Håkon sammen med kunnskapsminister Øystein Djupedal og administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén gjorde sin entré i Aulaen.

Skoleklasser, byråkrater, forskere og andre hadde kommet for å høre om polare temaer, men tok også gjerne med seg et glimt av kronprinsen, som er Det internasjonale Polarårets beskytter.

Tampen brenner

Årets Forskningsdager har tittelen “Tampen brenner” og har Polaråret som hovedtema.

- Jeg er glad for at Norges største forskningsarrangement, som også blir lagt merke til i utlandet, har valgt dette temaet. Det gir Polaråret den oppmerksomheten det fortjener, sa Øystein Djupedal under sin åpningstale.

Han understreket også at den felles forskningsinnsatsen Polaråeret står for, nå rett og slett er tvingende nødvendig.

Definitivt menneskeskapte klimaendringer

Dette ble bekreftet av Cecilie Mauritzen, ekspert på storskala havstrøminger og prosjektleder for Polarår-prosjektet iAOOS om vær- og klimaobservasjoner i Arktis.

Mauritzen viste publikum kurver over tempratursvingnigene på jorden fra flere hundre tusen år siden og fram til i dag, og hvordan svingningene sammenfaller med svingninger i mengden karbondioksid i atmosfæren.

Historien om hva som har skjedd med klimaet etter at menneskene begynte å forurense etter den industrielle revolusjon, kjenner vi. Kan vi vite sikkert at klimaendringene er menneskeskapte, spørte Mauritzen, og svarte selv.

- Ja, definitivt. Modellene vi bruker er etterhvert blitt veldig gode. Det er ingen annen forklaring på de endringen vi har sett de siste året, enn menneskeskapt forurensing.

Raskere klimaendringer i Arktis

Mauritsen forklarte også hvorfor vi vi nord kan vente oss større endringer i tempraturen enn i resten av verden. Det skyldes nemlig Arktis, som er en sentral brikke i klimapuslespillet.

- Is reflekterer lys, som gjør at det har holdt seg kaldt her opp. Når isen smelter, slik vi de siste dagene har fått enda en dramatisk rapport om, vil vi absorbere mye mer varme enn før.

- Issmelting gjør dessuten at sirkulasjonen i havvannet endrer seg, noe som blant annet kan påvirke Golfstrømmen.

Men at Golfstrømmen skal slutte å komme opp langs Norges kyst, mener Mauritzen er helt urealistisk.

- Den vil variere i styrke, men langt fra stoppe. Dette vil dessuten være underordnet i forhold til den raske oppvarmingen vi nå ser.

Kjemper for isbjørnen

Neste kvinne på programmet var den unge stipendiaten Jennye Bytingsvik, som levende fortalte om sitt møte med og sin bekymring for isbjørnen - for mange selve symbolet på både det polare og ødeleggelsene der.

I Polarår-prosjektet BearHealth undersøker Bytingsvik sammen med forskere fra sju ulike intstitusjoner i hvilken grad klimaendringer og miljøgifter påvirke isbjørnen og bestanden.

Etter sitt fire uker lange tokt på Svalbard i vår, var ikke Bytingsvik særlig optimistisk.

- Når sjøisen forsvinner, slik vi ser nå, sliter isbjørnen virkelig. Den har problemer med å finne mat fordi ringselen den lever av, som er avhengig av is, forsvinner.

- Den har også problemer med å finne hiområder, maker, og vi ser mer sykdom.

- Barnedødeligheten, som er stor fra før, blir enda høyre, og da sier det seg selv at bestanden er truet. En isbjørnbinne får bare 1-3 unger i hvert kull, forklarte Bytingsvik.

Og miljøgiftene påvirker isbjørnen direkte.

- Isbjørnen står på toppen av næringskjeden i Arktis og miljøgiftene hoper seg opp. Disse påvirker både nervesystemet, hormonsystemet, vitamininntak, og isbjørnens adferd og helse generelt.

Hvit vinter?

Konferansens oppmuntringsbidrag sto skiløperne Vegard Ulvang og Gudmund Skjeldal fra prosjektet Hvit vinter for.

De sammenlignet Nansens ekspedisjoner på ski med dagens polferder, og slo fast at skiløping og polarforskning henger i sammen i norge, historisk sett.

Hvit vinter er vinteridrettens klimakampanje og er ifølge foredragsholderene et forsøk på å lage et fellesskap for snøglade.

- Vi vet at antall døgn med skiføre på Bjørnhoit i Nordmarka vil bli halvert fra 1990 til 2050. Det kan vi ikke hindre, men hvordan det blir fra 2050 og utover kan vi være med å påvirke nå, sa Vegard Ulvang.

To store tokt for døren

Åpningskonferansen ble avsluttet med to foredrag om store tokt som står for døren i Antarktis.

Det ene er i regi av prosjektet Antarctic Krill and Ecosystem Studies (AKES) som skal reise til Antarktis med forskningsskipet G.O. Sars for å gjøre akustiske og biologiske undersøkelser i farvannet der.

Det var Kathrine Michalsen fra Havforskningsinstituttet som holdt foredraget “Verdier i havet - mer enn sardiner i olje?”.

Det andre toktet er en ekspedisjon til det indre av Dronning Mauds land. Det er leder for Norsk Polarinstitutt, Jan Gunnar Winther som skal lede ekspedisjonen som skal vare i over tre måneder.

På scenen i Aulaen samtalte han med Olav Orheim, som har vært med på flere ekspedisjoner i Antarktis, den første på 60-tallet.

Ekspdisjonen som setter i gang i desember er den mest krevende Norge noen gang har gjennomført til det indre av Antarktis, og hensikten er å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land for å forstå hvilke rolle Antarktis spiller i det globale klima.

Begge toktene vil legge ut informasjon daglig på Internett, så følg med!