- Fisk er ikke fisk; det er faktisk stor forskjell på laksens immunforsvar og torskens, sier Siri Mjaaland, forsker ved Norges Veterinærhøgskole i Oslo, og ekspert på virus.

- Samtidig er det forbausende mange likheter mellom laksens immunforsvar og menneskets. Forbausende, fordi menneske og laks ikke akkurat er fetter og kusine, forteller Mjaaland.

Laksens “Spanskesyke”

Plagsomme virus som smitter og sprer influensa har også laksen og mennesket til felles. Hele verden snakker for tiden om det fryktede fugleinfluensaviruset som kanskje kan bli den nye Spanskesyken.

For den norske laksen sin del har “Spanskesyken” allerede kommet i form av det dødelige viruset ILA eller infeksiøs lakseanemi. ILA-viruset kan imidlertid ikke smitte til mennesker, slik man i dag frykter kan skje med fugleinfluensaviruset.

Eksotisk sykdom

EU har klassifisert ILA som en eksotisk sykdom, det betyr at den skal bekjempes for å utryddes. Fram til rundt årtusenskiftet plaget ILA-viruset kun den norske laksen.

Det ble første gang påvist i 1984. I løpet av 20 år har det vært cirka 440 registrerte utbrudd, alle på oppdrettslaks. Rundt 1990 var det i Norge en stor ILA-epidemi med 50 - 90 utbrudd årlig.

De siste årene har imidlertid også oppdrettslaks i andre store lakseoppdrettsnasjoner som Skottland og Canada blitt angrepet.

Må slakte laks

Infeksjoner på grunn av ILA-viruset er én av de mest tapsbringende sykdommer norsk oppdrettsnæring sliter med. ILA-situasjonen i Norge følges nøye av ansvarlige myndigheter i andre land i Europa som har interesse av lakseoppdrett.

I oktober i år måtte Fjord Seafood på Herøy slakte 2 600 tonn ILA-smittet laks til en verdi av 65 millioner kroner.

For å bekjempe ILA og hindre nedslaktninger av typen på Herøy, må man forstå laksen immunforsvar, og forskerne som utgjør SalEx-prosjektet er på god vei. Siden 2003 har seks forskningsmiljøer fra Oslo, Bergen og Tromsø på vitenskapelig vis angrepet laksens immunforsvar fra flere forskjellige sider.

Målet er å få en oversikt over hva som skjer i laksens immunforsvar fra laksen blir angrepet av et virus, til viruset bekjempes eller laksen dør.

Førstelinje-forsvar mot virus

Virusekspert Siri Mjaaland og immunolog Børre Robertsen, professor ved
Universitetet i Tromsø, ser på hva som skjer når et ILA-virus kommer inn i laksen.

- Vanligvis kommer virus inn i laksen via gjellene. Fra gjellene vil viruset prøve å trenge inn i celler for å formere seg, men før det skjer, lager cellene interferoner, sier Robertsen.

Interferonene er pattedyrs, fisk og fuglers første forsvar mot virus: Når et virus prøver å trenge inn, lager cellen et alarmprotein, interferon. Interferon varsler nabocellene om at virus er i nærheten, og dermed begynner cellene å lage antivirusproteiner som stanser virusangrepet.

Klonet gener

Robertsens gruppe har klart å finne ut hvilke gener som lager interferoner, og har klonet disse genene. De har også klonet flere av genene som lager antivirusprotein.

Denne forskningen har vist at mens interferonsystemet klarer å stoppe flere kjente virus, har det ingen sjanse mot ILA. Det skyldes blant annet at ILA utvikler mottiltak mot vertens forsvar, ved at de lager proteiner som hemmer laksens interferonrespons.

To av disse virusproteinene er klonet og karakterisert i Mjaalands gruppe.

Interferoner lykkes altså ikke alltid med å bekjempe alle virusene som kommer inn i kroppen. Da er det det tillærte immunforsvaret som må trå til, og her skjer det en rekke ulike bekjempelsestiltak samtidig.

Antistoff-bibliotek

Det er hele tiden en kamp mellom virus og vert om overtaket. Viruset vil derfor stadig forandre seg for å unnslippe laksens immunsystem. Siri Mjaalands gruppe ved Norges Veterinærhøgskole arbeider med å kartlegge forandringene i virusgenene som påvirker sykdomsutvikling.

Trond Jørgensen og Stein Tore Solem ved Universitetet i Tromsø ser på den delen av laksens tillærte immunforsvar som lager antistoffer; det vil si proteiner som binder seg til ILA-viruset slik at viruset ikke lenger kan formere seg eller bli spist.

- Hver type ILA-virus vil være litt forskjellig på utsiden, sånn at kroppen må lage antistoffer som kan binde seg på akkurat det viruset som har kommet inn i laksen, forklarer Unni Grimholt, som er prosjektleder for hele SalEx.

Jørgensen og Solem lager rett og slett et bibliotek med de millioner av forskjellige antistoffene som finnes hos laksen, og leter etter de få som kan passe på de ulike variantene av virus.

Samtidig jobber Ivar Hordvik ved Universitetet i Bergen sammen med Jørgensen og Solem med å finne ut av hvilke gener som koder for de ulike antistoffene.

Sjakk Matt!

Om ikke virusinfeksjonen er slått ned av alle disse bekjempelsestiltakene, må det bli sjakkmatt med siste tiltak som setter i gang, nemlig en skikkelig immunreaksjon hvor de utdannede T-cellene mobiliseres.

Grimholt er ekspert på såkalte overflatemolekyler på celler som heter MHC.

Når en celle blir angrepet av et virus, vil MHC vise fram en del av viruset på utsiden av cellen, og rope på hjelp til å bekjempe det. T-celler er utdannede immunforsvarsceller i kroppen, og setter nå i sving en storstilt immunreaksjon i hele kroppen for å kvitte seg med alle virusene.

Om ikke laksen blir kvitt virusene på denne siste måten, ender ofte virusinfeksjonen med død og fordervelse.

Hvordan ser det hele ut?

Samtidig som disse fem forskerne presentert ovenfor, graver seg ned i ulike forsvarsmekanismer og mikrobiologiske problemstillinger, ser Charles Press og Erling O. Koppang ved Norges veterinærhøgskole på hva som faktisk skjer i laksen fysisk under et virusangrep.

- Vi ser på hvor i laksen infeksjonen skjer, hvordan den sprer seg i laksen, hvilke celletyper som blir angrepet av viruset og hvilke celletyper som angriper viruset og på hvilket tidspunkt, sier Press.

- Vi er særlig interesserte i mobilisering av fiskens immungener og bruker lasermikrodisseksjon til å skjære ut små områder av fiskens vev for å sammenligne genuttrykk, sier Press.

Dette er viktig informasjon for å finne gener som blir aktivert, såkalte sykdomsgener, ved en virusinfeksjon.

- Nye virus vil komme

SalEx-prosjektet trenger inn i laksens immunforsvar på en grunnleggende og banebrytende måte. Kunnskapen om immunforsvaret til laksen kan på sikt brukes til å fremstille en effektiv vaksine mot ILA-viruset, og muligens også en mer effektiv vaksine mot det tapsbringende IPN-viruset som også angriper laksen.

Prosjektet fyller også den verktøykassen som er nødvendig for i det hele tatt å studere fiskens immunforsvar. Ikke minst kan kunnskapen en gang i fremtiden brukes forebyggende:

- Oppdrettsnæringen vet allerede nå at nye virus vil komme. Med all kunnskapen SalEx fravrister laksen om dens immunforsvar og hvordan den angriper virus, kan vi stå bedre rustet når et nytt sykdomsvirus slår til, sier Grimholt.

SalEx var det første forskningsprosjektet som fikk bevilgninger av FUGE i 2002, og det skal avsluttes i 2007.

Lenker:

Acquamedicine

Veterinærhøgskolen

Norges Fiskerihøgskole

FUGE