Her ses bakterier ved 1000x forstørrelse i mikroskop etter Gram-farging.
Typiske D. nodosus er Gram-negative, rette eller svakt bøyde staver, ofte med oppsvulmede ender.
Dichelobacter nodosus. (Foto: Marianne Gilhuus)
Fotråte hos sau er en smittsom klauvsykdom som skyldes bakterien Dichelobacter nodosus.
Symptomene kan variere fra mild betennelse i klauvspalten til løsning av klauvkapselen.
Lidelsen er meget smertefull for sauen og betyr økonomisk tap for bonden.
Det fins ulike stammer av fotråtebakterier og har ulike evne til å fremkalle sykdom. Derfor deles bakterien inn i en hissig og en mild variant. Når vi snakker om ondartet fotråte, snakker vi om infeksjon med den hissige varianten av bakterien.
Forandringer i klauvene på grunn av fotråte graderes fra 0 (normal) til 5. Dette bildet viser grad 3, med løsning av sålen. (Foto: Marianne Gilhuus)
Siden alvorlige, smittsomme dyresykdommer skal meldes til veterinærmyndighetene, gjelder dette også ondartet fotråte.
Fotråtebakterier i hele landet
Marianne Gilhuus har testet D. nodosus-bakterier fra dyr i ulike deler av landet, både for evnen til å fremkalle sykdom og for flere genetiske egenskaper.
Bakteriene ble samlet inn i tidsrommet 2008 til 2011.
Hun fant både milde og hissige fotråtebakterier hos sau i Norge.
De milde typene viste stor geografisk spredning og var genetisk ulike. Dette tyder på at disse bakteriene har vært her i landet lenge, og at de har utviklet regionale undergrupper.
Hissige fotråtebakterier ble bare funnet i Rogaland, og de var svært like genetisk.
Funn i Aust-Agder
Ved mistanke om fotråte blir alle klauver undersøkt av spesialtrente inspektører, før eventuell prøvetaking. En sauesnuer letter arbeidet. (Foto: Marianne Gilhuus)
- Dette bekrefter mistanken om at utbruddet av fotråte skyldtes en hissig D. nodosus-stamme som nylig var introdusert til Rogaland, sier Gilhuus.
I 2013 ble forøvrig bakterien som var genetisk lik bakterien fra Rogaland, også påvist i Aust-Agder.
Det er strenge regler for import av levende dyr til Norge, men noen få importer av sau fra Danmark til Rogaland ble registrert i årene før 2008.
Den hissige varianten av fotråtebakterien som var årsak til sykdomsutbruddet i Rogaland, ble trolig innført til Norge på denne måten.
En ny test
- Undersøkelser av bakterier som var isolert fra sau i Danmark, viste at disse lignet genetisk på bakteriestammen som forårsaket fotråteutbruddet i Rogaland, og dette styrker mistanken om at smitten kom med import av sau fra Danmark, sier Gilhuus.
Annonse
I samarbeid med Monash University i Australia har Gilhuus kartlagt hele arvestoffet til D. nodosus fra åtte land.
Det viste seg at bakteriene delte seg i to ulike grupper med milde varianter i den ene gruppen og hissige varianter i den andre. De klare genetiske forskjellene mellom disse to gruppene ble utnyttet i utvikling av en ny test som skiller mellom milde og hissige varianter av bakterien.
-Denne testen erstatter tidkrevende og kostbare laboratorieundersøkelser og brukes nå til å diagnostisere fotråte i Norge, sier Gilhuus.
Doktorgradsarbeidet er en del av NRF-prosjektet Fotråte hos sau og relaterte smittsomme klauvsjukdommer hos storfe i Norge.
Referanse:
Marianne Gilhuus. An outbreak of footrot in Norway – phenotypic and genotypic investigations of Dichelobacter nodosus. Ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen, 9. oktober 2014.
