Fredag 2. desember disputerte Kjersti Mordal Moen for doktorgraden idrettsvitenskap. Hun var nummer 100 i rekken på Norges idrettshøgskole (NIH).

Doktorgradsprogrammet har betydd mye for utviklingen av NIH som akademisk institusjon, skriver rektor Sigmund Loland i en kronikk på nih.no.

Og Loland fortsetter:

- For det første har det ført til betydelig forskningsproduksjon. Det er snakk om over 300 effektive forskerårsverk på vel 20 år. Regner vi monografiene om til artikler, snakker vi om over 400 vitenskapelige bidrag.

- For det andre utfordrer og vitaliserer doktorgradsprogrammet forskning hos NIHs fagansatte. I økende grad har prosjektene blitt en del av veiledernes forskningsportefølje og integrerte deler av NIHs forskningsstrategi.

- For det tredje innebærer doktorgrader at eksterne opponenter er med på å kvalitetssikre vår forskning. De fleste komiteer har utenlandske medlemmer. Møter med opponentene har gitt oss sterke faglige nettverk som kommer høgskolen til gode på mange vis.

- For det fjerde stimulerer doktorgradsprosjektene og våre stipendiater NIHs studieprogrammer. Stipendiatene er nye stemmer i undervisningen og bidrar med oppdatering og faglig utvikling.

- For det femte sikrer doktorgradsprogrammet ettervekst. Stipendiatstillinger er såkalte rekrutteringsstillinger. Kun et fåtall av stipendiatene går direkte inn i faste NIH-stillinger, men de fleste får jobb på andre høgskoler og universitet nasjonalt og også internasjonalt.

- For det sjette gir doktordisputasene gylne anledninger til å feire oss selv som faginstitusjon. En disputas er en akademisk festdag med de ritualer og markeringer som hører til, skriver Sigmund Loland.