Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
– Vi har for første gang kartlagt et bredt spekter av reaksjoner hos personer som nylig har vært utsatt for overgrep. Vi har sett på hvordan reaksjonene henger sammen med den psykiske helsen i etterkant.
Det sier forsker Isabel Viola Kreis ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Kamp, frys eller overgivelse?
I studien deltok 425 personer, hvorav 96 prosent kvinner. De hadde alle opplevd seksuelle overgrep i løpet av det siste året.
Forskerne fant seks typer reaksjoner hos dem som ble utsatt for overgrep:
Dissosiasjon (mental frakobling) og frys: Å føle at man stivner helt, mister følelsen i kroppen eller ser situasjonen utenfra.
Reaktiv overgivelse: Å gjøre nøyaktig som man blir fortalt, gi opp motstand og prøve å distrahere seg mentalt.
Kognitive strategier og tankeprosesser: Å ha mange tanker i hodet og tenke på ulike måter å komme seg ut av situasjonen på.
Aktiv forsvarsrespons: Å prøve å komme seg unna, gjøre fysisk motstand, snakke seg ut av situasjonen, rope eller trygle.
Negative følelser: Å føle sterk avsky, sinne eller en opplevelse av å bli ydmyket.
Opplevd livsfare: Å oppleve intens frykt for å bli alvorlig skadet eller drept.
Svarene viste tydelig at negative følelser, frysing og det å gi opp var mer utbredt og fremtredende enn aktiv motstand – som å rope, kjempe imot eller prøve å komme seg unna.
Reaksjonene henger sammen med psykisk helse i ettertid
Forskerne fant at graden av ulike akutte reaksjoner under overgrepet hang sammen med psykisk helse i etterkant.
Nesten alle reaksjonene var knyttet til høyere nivåer av PTSD-symptomer, angst og depresjon.
Sammenhengene var sterkest for dissosiasjon og frys, opplevd livsfare og reaktiv overgivelse. Det vil si å måtte overgi seg i situasjonen.
– Jo sterkere disse akutte reaksjonene var under overgrepet, desto mer psykiske plager rapporterte deltakerne i etterkant, sier Kreis.
– Mange tror fortsatt at man må ha kjempet fysisk imot for at et overgrep skal telle som ekte, sier forsker Isabel Kreis.(Foto: Kristoffer Sandven)
Hun sier videre at det er mulig at disse sammenhengene kan forklares av hvordan hendelsen huskes i etterkant. Skam- og skyldfølelse kan i ettertid spiller en rolle.
– Dette ønsker vi å undersøke nærmere i fremtidige studier, sier hun.
Viktig for helsevesenet og rettssystemet
Forskerne mener funnene betyr mye for hvordan samfunnet møter overgrepsutsatte.
Funnene viser blant annet at det er viktig at helsepersonell kartlegger disse akutte reaksjonene tidlig.
Det kan bidra til å finne dem som har økt risiko for psykiske plager senere.
Annonse
Slår ned på myter
Kunnskapen er også viktig for rettsvesenet og folk flest.
Mange tror fortsatt at man må ha kjempet fysisk imot for at et overgrep skal telle som ekte. Denne myten preger fortsatt rettssaler og folks holdninger.
– Å stivne eller å overgi seg under et overgrep handler ikke om samtykke. Det handler om naturlige, menneskelige mekanismer for å beskytte seg og overleve i en ekstrem situasjon, sier Kreis.
forskning.no vil gjerne høre fra deg! Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Om prosjektet
TRUST-prosjektet er en norsk forløpsstudie av utsatte for seksuelle overgrep. Datainnsamlingen er avsluttet, og totalt har om lag 700 personer deltatt i studien. Deltakerne har besvart spørreskjema på nett eller deltatt i telefonintervjuer. Målet med studien er å forbedre helse og livskvalitet for utsatte av seksuelle overgrep, og forebygge langvarige skadevirkninger.
