Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Tiden etter overgrep: Reaksjoner fra familie og venner er avgjørende for hvordan det går
De som utsettes for seksuelle overgrep er svært sterkt plaget i månedene etterpå, viser en ny studie.
Nesten alle utsatte fortalte om betydelige symptomer på angst og depresjon i lang tid etter hendelsen.
(Illustrasjon: TRUST-studien / Visual lab NKVTS)
Måten familie og venner reagerer på når noen forteller om seksuelle overgrep, har stor betydning for hvordan den utsatte har det.
Særlig kan negative reaksjoner fra de nærmeste gjøre posttraumatiske stressreaksjoner verre.
TRUST-studien er den første store studien i Norge som
undersøker overgrepsutsatte kort tid etter hendelsen, og følger utsatte over
tid.
De første funnene handler om 173 kvinner som har opplevd overgrep i løpet
av de siste seks månedene.
Alvorlige psykiske plager bekymrer
– Kort tid etter et seksuelt overgrep vil de fleste oppleve
psykiske vansker, slik som søvnproblemer, påtrengende minner om det som
skjedde, uro og vaktsomhet. Kvinnene i denne studien rapporterte et svært høyt
nivå av plager.
Det sier forsker Siri Thoresen ved NKVTS, Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Innenfor de første seks månedene etter hendelsen,
rapporterte nesten syv av ti kvinner symptomer på posttraumatisk stress på
klinisk nivå.
Det innebærer at kvinnen ofte trenger behandling.
Ni av ti fortalte om betydelige symptomer på angst og
depresjon.
Ble fortalt at de kunne ha unngått overgrepet
De fleste deltakerne i denne studien hadde fortalt minst én
person om overgrepet de var utsatt for.
Selv om positive reaksjoner fra venner
og familie var mest vanlig, fortalte mange også om negative reaksjoner.
Om lag én av tre rapporterte at andre hadde gitt uttrykk for at de
hadde vært uansvarlige.
En tredjedel av deltakerne rapporterte at andre hadde fortalt dem at de kunne ha
gjort mer for å forhindre at dette skulle skje.
Mange opplevde at folk behandlet dem annerledes enn før
Mange hadde også opplevd at
andre trakk seg vekk fra dem, eller behandlet dem annerledes enn før.
– Reaksjoner fra andre er ikke nødvendigvis hjelpsomme, selv
om de er slik ment. Mange deltakere hadde opplevd at andre ba dem om å slutte å
tenke på det som hadde skjedd, og legge det bak seg, sier Thoresen.
Andre hadde opplevd at familie eller
venner hadde blitt så oppskjørtet at den utsatte måtte roe dem ned, legger forskeren til.
– Slike
reaksjoner fra familie og venner var forbundet med større grad av plager,
særlig posttraumatiske stressreaksjoner, sier Thoresen.
Sosial støtte i hverdagen er også viktig
Familie og venners reaksjoner når utsatte
forteller om overgrep har betydning for psykisk helse.
Generell sosial støtte er også viktig – å ha noen å være sammen med, noen å snakke med, og noen som stiller opp når du trenger det.
Funn tyder på at sosial støtte kan beskytte mot angst og depresjon.
– De som hadde god sosial støtte i livet sitt, hadde lavere
nivå av angst og depresjon i den første tiden etter overgrepet.
Fakta om overgrep
- 7 av 10 kvinner utsatt for seksuelt overgrep hadde symptomer på PTSD
- 9 av 10 hadde betydelige angst- og depresjonssymptomer
- Negative reaksjoner fra de nærmeste kan gjøre traumesymptomene verre.
- God sosial støtte kan redusere angst og depresjon.
Familier bør veiledes
Forskerne mener resultatene gir viktig kunnskap om
hvordan vi som samfunn bedre kan møte personer som har vært utsatt for
seksuelle overgrep.
Det er mange unge kvinner som opplever seksuelle overgrep. Mange av oss kan derfor komme i en situasjon hvor en vi står nær forteller
at de har vært utsatt, forteller forskeren.
– Det er derfor viktig for alle å vite at noen måter å
reagere på kan være skadelig, mens andre reaksjoner kan være hjelpsomme for den
som er utsatt, sier Thoresen.
Alle institusjoner som møter
overgrepsutsatte, slik som helsevesen og politi, bør få opplæring i hvordan de
kan møte overgrepsutsatte.
Overgrepsmottak og andre støttetjenester kan gi råd
til familie og venner om hvordan de best kan være til hjelp.
Målet er å unngå
reaksjoner som forverrer situasjonen, og i stedet gi den typen støtte som
faktisk hjelper.
Om studien:
TRUST-studien er en nasjonal forløpsstudie av utsatte for
seksuelle overgrep. Kvinner og menn over 16 år som har vært utsatt for et
seksuelt overgrep det siste året inviteres til å delta. Deltakerne fyller ut
spørreskjema på nett, eller deltar i et telefonintervju. Studien har fem
måletidspunkter. Hensikten med studien er å finne ut hvordan man best kan hjelpe
og støtte overgrepsutsatte.
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER