Vold, seksuelle overgrep, mobbing og andre belastende erfaringer i barndommen, øker risikoen for psykiske lidelser hos unge betydelig. 

De fleste psykiske lidelser viser seg første gang i barndom, ungdomstid eller tidlig voksen alder.

Det gjør perioden særlig kritisk, men også sentral for forebygging og tidlig innsats, mener forsker. 

Traumer er en risikofaktor

– Studien vår tyder på at traumer i barndommen fungerer som en viktig risikofaktor for senere psykisk sykdom på tvers av diagnosegrupper. Slike traumer kan være vold, mobbing eller seksuelle overgrep, sier Synne Øien Stensland. 

Hun er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

For å utvikle effektive tiltak for å forebygge og behandle, trengs det kunnskap om hvor vanlige slike erfaringer er. 

Forskerne må også vite hvordan erfaringene henger sammen med senere psykisk sykdom.

Én av fire fikk psykisk lidelse

– Resultatene fra studien gir et solid bilde av både forekomst av barndomstraumer og risiko for utvikling av psykiske lidelser over tid, forklarer Stensland.

Nesten én av fire fikk en psykiatrisk diagnose i løpet av barndommen eller ung voksen alder. 

Barndomstraumer var knyttet til økt risiko for et bredt spekter av lidelser. Blant annet depresjon, angst, psykoselidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rusrelaterte lidelser. 

Sammenhengen gjaldt ikke bare diagnoser som vanligvis har med traumer å gjøre, men også psykiske lidelser generelt.

Flere traumer forsterker risikoen

Unge som hadde vært utsatt for flere typer vold, som fysisk vold, seksuelle overgrep og mobbing, hadde tydelig høyere risiko for alvorlige psykiske lidelser. 

Risikoen økte særlig for stresslidelser, personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. 

Personer med disse vanskene hadde oftere flere diagnoser over tid.

– Studien viser at selv én alvorlig traumatisk erfaring kan øke risikoen betydelig for senere psykisk sykdom. Det understreker at også enkeltstående hendelser kan få langvarige konsekvenser og bør tas på alvor i møte med barn og unge, understreker Stensland.

Sammenhengen kan være enda sterkere

Å kartlegge barndomstraumer og konsekvenser er metodisk krevende. 

Ungdom som har det aller vanskeligst, er oftere borte fra skolen eller har falt fra skoleløpet. 

Selv om disse ble spesielt invitert til å delta i HUNT-studien, var det færre i den gruppen som deltok, sammenlignet med ungdom i full skolegang.

– Ungdom i de mest sårbare livssituasjonene deltar sjeldnere i store befolkningsstudier. Det kan bety at sammenhengen mellom traumer og psykiske lidelser i virkeligheten er enda sterkere enn det studien viser, sier Stensland.

Barndomstraumer øker risikoen for psykisk sykdom hos unge. Psykiske vansker kan også gjøre det mer sannsynlig å oppleve nye traumer, noe som kan øke belastningen over tid.

– Å oppdage og støtte barn og unge som har vært utsatt for traumer tidlig, kan være avgjørende for å forebygge langvarige psykiske helseproblemer, sier Synne Øien Stensland.

Referanser:

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER