Eystein Jansen?
…er professor ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han er en av landets fremste klimaforskere og direktør for Bjerknes Centre of Climate Research, ett av Norges Sentre for fremragende forskning. Jansens er spesielt interessert i havsystemene, og hvordan de påvirker klimaet.
Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?
- Jeg gjorde mange eksperimenter under den ellers kjedelige oppvasken: hvorfor flyter en roterende tallerken på vannets overflatehinne, mens en stillestående synker? Ellers var prinsippene for glid og feste på ski noe det ble brukt mye tid på.
Hvilken vitenskapelige artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?
- Jeg tror det må være arbeidet til Imbrie et al: *The Earth´s orbit, pacemaker of the ice ages*. Dette arbeidet var det vitenskapelige gjennombruddet for forståelsen av istidene og det at små endringer i jordbanen skaper store klimaendringer.
Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?
- Jeg liker å jobbe med en stor gjeng talentfulle, nysgjerrige og entusiastiske forskere som kan mye om ting jeg ikke vet stort om. Og muligheten til å tilfredsstille min nysgjerrighet. Det å få treffe så mange spennende folk fra store deler av verden, og få innblikk i deres kultur, politikk og leveforhold, er et vesentlig gode for en som har valgt forskerkarrieren. Det som er mest frustrerende er administrasjon og administrative hindringer som gjør tiden til tenking til en knapphetsressurs.
Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?
- Mrs Dalloway av Virginia Wolf og John le Carré sin Absolute Friends
Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?
- Jazz, særlig bop med mer fra 1950-60 tallet. Jeg liker Charlie Parker, Thelonius Monk, Miles Davis, John Coltrane, men også renessanse- og barokkmusikk.
Hva er det beste rådet du noen gang har fått?
- Min veileder til hovedfag, Hans Holtedahl, ba meg skrive en semesteroppgave i geologi om havsirkulasjonen og sa jeg burde gå bort til Geofysisk institutt og snakke med dem om litteratur. Dette åpnet for innblikk i oseanografi og har gitt mye spennende, tverrfaglig forskning og innsikt. Uten denne kryssingen av instituttgrenser, ville jeg ikke nådd langt.
Hva gjør du når du skal slappe av?
- En skitur godt over tregrensen med rundskue mot fjord og hav, men det er også bra med en bok på et svaberg.
Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?
- Vanskelig å si. Kanskje lege, ingeniør eller lærer?
Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?
- Ikke store ambisjoner akkurat, og kunnskap er vel ikke unyttig? Hvem vet når du har bruk for den?
I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?
- På skitur eller på sykkelen til og fra jobb.
Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?
- Skulle ønske folk visste mer om den jorden de bor på, hvordan den fungerer og er blitt til. Jeg er ofte overrasket over hvor lite skolen har formidlet av slike kunnskaper.
Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?
- En spennende jobb om et viktig tema. Alle har en mening om vær og klima, så det er lett å komme i snakk om det.
Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?
- Studier av biodiversitet og det molekylære grunnlaget for økologi og adferd.
Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?
- Om Gud finnes, og om hvorfor en allmektig Gud kan tillate så mye urettferdighet.
Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?
- Silkeveien og Karakoram-fjellene. Har alltid reist i tankene på atlas, og det indre av kontinentene er spennende og annerledes for en som er vokst opp på kysten.
*En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?
- Wolfgang Berger fra Scripps Institute of Oceanography. Han er en utrolig kunnskapsrik person med en intuisjon for sammenhengene i naturen som er unik. Alltid en spennende samtalepartner.
Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?
- Ikke møt oss med fordommer, vi gjør mange dumme ting, men er gode på bunnen.
Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.
- Jeg tror dette egentlig er uforutsigbart, men det vil nok komme mange gjennombrudd i kombinasjonen mellom molekylærbiologi og nanoteknologi.
Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?
- Tiårsvarsler av klimaforholdene? Det er en drøm i hvert fall.
Hva synes du om norsk forskningspolitikk?
- Den er i bedring, men for langt fra målene. Forskerne er utilfredse og OECD-målet er i det fjerne. Det satses for lite på grunnforskning og for lite på rammebetingelsene til de gode forskertalentene. Det er slett ikke bra når Norges forskningsråd må avlyse søknadsrunden for individuelle stipend og post doc-stillinger i naturvitenskap på grunn av pengemangel. Hva slags signal er det?
Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?
- Carl I. Hagen og Siv Jensen. Frp ville da fått en kunnskapsbasert miljø- og energipolitikk, og lederne i Frp ville fått tiltrengt opplæring om viktigheten av klimaendringer.
Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?
- De tre beste: Utholdende, observerende, lyttende. De tre dårligste: Ikke så veldig original, tør ikke det uventede, er unnvikende i konflikter.
En god film du har sett?
- Citizen Kane (men den nevner vel alle?), og alternativt: 1900 av Bertolucci. Den var storslagen.
Hva mener du om homøopati?
Jeg er skeptisk avventende, og vil se vitenskapelig etterprøvbare bevis.
En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?
- Alt som fantes, sol, jord, stjerner var samlet i en kjempetung klump, og så smalt det…
Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?
- Forrige uke.