– Der man før gikk eller syklet til butikken, kjører man nå, sier forsker. Kanskje kan det bli motsatt igjen? Alvdal er en av kommunene i en ny rapport.
– Der man før gikk eller syklet til butikken, kjører man nå, sier forsker. Kanskje kan det bli motsatt igjen? Alvdal er en av kommunene i en ny rapport.

Hva skal til for at bygda overlever i en tid da mange trekker mot byene?

Norske småsteder prøver å vinne folks hjerter ved å ligne mer på byer.

En del småsteder prøver å friste byfolk til å komme flyttende. Og få innfødte til å bli værende eller komme tilbake etter studiene.

De vil tilbake til den gamle måten å bruke sentrum på.

Hva innebærer så det? 

Et fristende sentrum

Det handler om å utvikle sentrum på småstedene.  

Mikrourbanisme, kaller Marianne Knapskog og kollegene dette.

Knapskog var inntil nylig forsker på Transportøkonomisk Institutt (TØI). I 2023 ga hun og kolleger ut en rapport der de hadde intervjuet planleggere på ni steder: én til tre personer per tettsted.

Hva gjør de på disse stedene for å lokke til seg nye innbyggere?

Alvdal er et av stedene i rapporten. Bygda ligger langs Rørosbanen og er dermed et knutepunkt. På 2000-tallet startet opprustningen av sentrumsområdet Steia. 

Den gamle jernbanestasjonen og bebyggelsen rundt er rustet opp. Et flerbrukshus er åpnet med barneskole og kulturhus. Kommunen har også mål om å få flere sentrumsnære boliger med alders-miks. 

– Tøft å drive kafé på et lite sted som Alvdal

Kafeen Huldra er en av de nye møteplassene som har dukket opp. Der sørger søstrene Mai-Britt og Heidi Johansen for at folk kan gå på kafé midt i shoppingrunden.

– Lokalbefolkningen er flink til å bruke oss, sier Mai-Britt Johansen på Huldra håndverk, mat og kultur.

De tok over stedet i januar 2023. Det har vært et spennende år, sier hun. 

– Det er tøft å drive kafé på et lite sted som Alvdal, vedgår Johansen. 

– Vi er avhengige av at innbyggerne bruker oss og drar noen med seg. 

Søstrene Heidi Johansen (t.v.) og Mai-Britt Johansen har drevet kaféen Huldra siden januar 2023.
Søstrene Heidi Johansen (t.v.) og Mai-Britt Johansen har drevet kaféen Huldra siden januar 2023.

– Mye som rører seg

Heldigvis merker hun at alvdølingene er glade i å gå på kafé.

– Og det er like mange menn som damer. De sitter gjerne rundt bordet i flere timer og drikker kaffe, spiser vafler og bakst, sier Johansen.

På dagtid i ukedagene er det flest pensjonister i kafeen.

Johansen skryter av alvdølingene.

– Det er mange firmaer her. Selv om vi er et lite samfunn, er det mye som rører seg, sier Johansen.

Samtidig kan ikke folk være med på alt samtidig. Når noe skjer hos Frivillighetssentralen, blir det stille på Huldra. 

– Det må man bare akseptere, for de skal også overleve. Vi prøver med hud og hår, alle sammen, sier hun. 

Nå kjører folk til sentrum

Transport har mye å si for hvordan vi bruker sentrum på småsteder. Knapskog og tre kolleger publiserte i 2022 en vitenskapelig artikkel om flere andre tettsteder. 

– Der man før gikk eller syklet til butikken, kjører man nå. Da bruker man sentrum på en annen måte, sier Knapskog om funnene.

Den viktigste konsekvensen er kanskje at vi bruker mindre tid i sentrum.

I Bø i Telemark er det for eksempel mange som kjører fra senteret til apoteket og videre til Vinmonopolet. Det fortalte kultur- og idrettskonsulent Sindre Flø i Midt-Telemark kommune i en artikkel fra TØI, publisert på forskning.no i 2021.

Parkerer bilen og går fra butikk til butikk

Ifølge Mai-Britt Johansen kan det virke som at en del alvdølinger bruker sentrum på gamlemåten. 

– Folk er veldig flinke til å parkere bilen og gå inn i butikkene her, sier Johansen. 

De tar kanskje en kaffekopp først og tusler videre for å kikke etter anorakk eller roser.

– Vi er enige om at alle butikkene drar folk til sentrum fordi det er hyggelig å gå her, sier hun.

Ved å selge håndarbeid og ikke bare kaffe og kaker, har Huldra litt flere bein å stå på.
Ved å selge håndarbeid og ikke bare kaffe og kaker, har Huldra litt flere bein å stå på.

Folk trekkes mot de små tettstedene. Det viser internasjonal forskning på stedsutvikling, forteller Knapskog. I 2020 skrev forskning.no om at unge trekkes mot et liv på landet

Det er gjerne livsstilen på mindre steder som frister, ifølge Knapskog. Folk er tettere på naturen og får lavere levekostnader. 

Har med seg by-vaner

Det sistnevnte gjør at noen velger å jobbe mindre. De klarer seg kanskje med inntekten fra en 80 eller 60 prosents stilling. 

Med bedre muligheter for hjemmekontor har det blitt lettere å bo lenger vekk fra arbeidsplassen. 

– Men dette er også en gruppe som tar med seg vaner og forventninger fra bylivet og som vil ha tilgang på kafé og ulike typer service som i utgangspunktet er forbundet med større byer. 

Med andre ord: Sentrum på små steder bør ha kvaliteter som storbyene har - selv om de kanskje er en tusendedel så små. 

Naturopplevelser og møteplasser i nord

I Skjervøy i Troms er utgangspunktet et helt annet enn i Alvdal. De har også handel, kontorer, kulturhus og servering i sentrum. Men sentrum er allerede tettbygd. Det er begrenset rom for fortetting. 

Innbyggerne på Skjervøy kan komme seg til fastlandet med båt. Dessuten kommer turister til øya med Hurtigruten.

Gangvei-prosjektet «Molo til molo» skal sørge for at folk kan bevege seg trygt langs sjøen. 

Kommunen ønsker at stranda Sandvågen skal bli en sentrumsnær møteplass med benker, grill og volleyballbane. Dessuten er en ny idrettspark under planlegging. Målet er at det skal bli en viktig samlingsplass for barn og voksne. 

Rundt det sentrumsnære Eidevannet er det også lagt til rette for at folk kan bevege seg i naturen, bade eller starte på lengre utflukter.

Havnen i Skjervøy en augustdag i 2022. Skjervøy har et tett sentrum, og det er begrenset med plass til fortetting.
Havnen i Skjervøy en augustdag i 2022. Skjervøy har et tett sentrum, og det er begrenset med plass til fortetting.

Rullatoravstand til butikken

Liv i sentrum handler ikke bare om butikker og kaféer, men også om bosteder. 

På Myra i Vegårshei er det bygget leiligheter og småhus med det planleggerne i kommunen beskriver som rullatoravstand til butikk og andre viktige tjenester.

Kan det bli for mange eldre i forhold til unge som bor i et sentrum med mange leiligheter? 

– Det må man prøve å balansere, men i utgangspunktet er leiligheter med universell utforming bra for alle. Det kan fint bo barnefamilier i dem også, sier Knapskog. 

Hun er tydelig på at prosjektet deres bare er en begynnelse for forskningen på urbanisering av småsteder i Norge. 

Foreløpig vet ikke forskerne så mye om hva slags nytte de ulike stedene har hatt. Altså om disse stedene har større vekst i innbyggertall eller hva innbyggerne selv synes om tiltakene som er gjort.

Men i 2022 kom det flere nye innbyggere til Alvdal enn noe annet år på 2000-tallet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kommunen fikk 59 flere innbyggere når vi trekker fra dem som flyttet ut. Tallene varierer riktignok mye fra år til år.

Gjevt å være urban

– Interessant at man velger å kalle det urbanisme, synes professor Per Gunnar Røe ved Universitetet i Oslo. 

Han sier det er en tendens i samfunnet til at det å bli urban og få en bylignende struktur, er veldig gjevt. 

– Mange steder søker om bystatus, også små steder man kanskje ikke tenker på som byer, sier Røe. 

Han synes det høres ut som en god strategi å satse på en sosial blanding. Men han tror det er relativt få som vil flytte til Alvdal for å bo i leilighet, med mindre det er  eldre som flytter tilbake til hjembygda og ikke kan håndtere hus og hage.

Flytter for å ta utdanning

Det varierer stort fra sted til sted hva som gjør at småsteder har vanskeligheter med å opprettholde bosetting og økonomisk aktivitet, sier Røe.

Han sier at det ofte handler om fraflytting. Det kan skyldes mangel på relevante arbeidsplasser, eller sentralisering generelt. Det gjør at attraktive arbeidsplasser konsentreres i og rundt større byer. 

Dette henger også sammen med et høyere utdanningsnivå i befolkningen, sier Røe. Flere flytter mot større byer for å ta utdanning, og mange blir der. 

Spesielt tjener kvinner på å flytte fra bygda, forteller han, og viser til forskning fra Universitetet i Oslo.

Manglende sosialt liv i sentrum i små og mellomstore byer er en beslektet problemstilling, sier Røe. Han peker på at kjøpesentre og andre viktige tilbud som dukker opp utenfor sentrum, kan trekke aktivitet bort fra tettstedet.

Relasjoner, natur og plikt

Når et par med utdannelse fra Oslo eller Trondheim vurderer å slå seg ned et annet sted, er det nok sjelden det skjer ut av det blå, sier Røe. 

Relasjoner fra oppveksten kan være viktige, særlig hvis flere har valgt å bli boende eller flytte tilbake til et liten by eller et tettsted. 

– Men at det finnes arbeidsplasser, er naturligvis viktig. 

Røe er tydelig på at ikke bare livet i sentrum betyr noe for at folk skal ha lyst til å bo på et lite sted. 

– Jeg vil tro at det ikke bare handler om kvalitetene ved tettstedet, men heller naturen og landskapet, sier Røe. 

 For noen unge kan det være plikten som kaller når de overtar familiegården.

– Man bor nok ikke i Alvdal fordi man drømmer om å bo i en by, konstaterer Røe. 

Men for å få folk til å bli, er de sosiale relasjonene viktige, sier han. Da må det finnes lokale institusjoner og organisasjoner som kan gi grobunn for det.

Er urbanisering av småsteder en god idé? Det vil tiden vise. 

– Men det er definitivt ett av målene som kommunene har: Å demme opp for fraflytting og å legge til rette for vekst, sier Marianne Knapskog.

Referanse:

Knapskog, Marianne., Skartland, Eva-Gurine og Rynning, Maja Karoline. (2023). Mikrourbanisme på norsk – Eksempelsamling. Rapport fra Transportøkonomisk Institutt.

Få med deg ny forskning:



Powered by Labrador CMS