– I forskningen skiller vi mellom den indre perfeksjonismen, som handler om å sette høye mål for seg selv, og den ytre som kjennetegnes av prestasjonsangst og at man er overdrevent selvkritisk, forteller psykolog og forsker Vivian Woodfin.

De siste tretti årene har perfeksjonismen økt i omfang, og særlig den typen som kjennetegnes av en frykt for å feile. Det bekymrer psykologene.

Stengsel mot behandling

– Perfeksjonisme er mer negativt enn vi tidligere har trodd, forteller Woodfin.

Forskning viser nemlig at perfeksjonisme ofte henger sammen med psykiske sykdommer som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og OCD. Og perfeksjonismen gjør det krevende å behandle disse sykdommene.

– Vi ser at perfeksjonismen gjør det vanskeligere å skape en allianse og en god relasjon med pasienten, sier Woodfin.

Hun mener derfor at helseapparatet burde bli mer oppmerksomt på perfeksjonisme.

Selvmedfølelse som behandling

Perfeksjonisme er ikke et klinisk begrep innenfor psykologien. Men i Woodfins studier ved Universitet i Bergen har de likevel forsøkt å redusere perfeksjonisme.

– Vi har kurset helt vanlige studenter i selvmedfølelse. Det er rett og slett teknikker for å være vennlig mot seg selv og er delt opp i vennlighet, mindfullness og fellesmenneskelighet, sier hun.

Resultatet ble studenter som i tillegg til å bli mindre perfeksjonistiske, også oppgav redusert angst og depresjon.

Noen av studentene ytrer frykt for at de ville prestere dårligere hvis de ble mindre perfeksjonistiske, men ifølge Woodfin er det en unødvendig bekymring.

– Vi så at studentene ble mindre selvkritiske, men at de fortsatt kunne ha høye standarder og sette seg høye mål. I tillegg vet vi at lavere grad av perfeksjonisme fører til mindre prokrastinering, forteller hun.

Hør mer om perfeksjonisme i episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER