En gruppe forskere ved Aarhus Universitet tilbyr en forklaring på et gammelt mysterium: Hvorfor de fleste selvmord finner sted om våren.

Ifølge en undersøkelse henger antallet selvmord sammen med mengden pollen i luften.

Liten, men signifikant sammenheng

Forskerne viser at antallet selvmord stiger med mengden av pollen – altså skjer det noen flere selvmord i uker med noe pollen i luften, og mange flere når det er mye pollen i luften.

• les også: Skam og sårbarhet bak unge menns selvmord

–  Vi fant en statistisk signifikant sammenheng, men effekten er ikke kjempestor, sier Ping Qin, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitets Center for Registerforskning.

Pollen er verst for nedtrykte mennesker

Personer med symptomer på depresjon eller humørforstyrrelse ble funnet via Psykiatrisk Centralregister.

Forskerne vet ikke hvorfor pollen er koblet til selvmord, men de tror det kan være fordi pollen setter gang i en allergisk betennelsestilstand som fører til flere signalmolekyler, cytokiner, i kroppen.

• Les også: Kopierer selvmord av foreldrene

Disse stoffene påvirker personer med anlegg for humørsvingninger eller depresjon.

– Tidligere funn har vist en sammenhengen mellom depresjon og allergi og mellom affektive sinnslidelser og selvmord, forklarer Ping Qin, som i dag er ansatt som professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

Møter kritikk

Professor Lars K. Poulsen forsker på hvordan immunsystemet skaper allergiske reaksjoner hos mennesker.

Han påpeker at såkalt psyko-neuro-immunologi – studier av hvordan psyken kan påvirke immunforsvaret og omvendt – er interessant, men at forskningen fortsatt er veldig ny.

• Les også: Pollen øker i hele Europa

Samtidig mener han at de Aarhus-baserte forskere bygger konklusjonene sine på en litt for tynn kunnskap om pollen og allergi.

Poulsen trekker fram fire punkter:

– Det ser ut til at de ikke har god nok kunnskap om de forskjellige pollen-typene vi har i Danmark. De angir at vi har «ragweed», beiskambrosia, om høsten, men den planten gror stort sett ikke i Danmark.

– Det ville være naturlig at den mest hyppige allergien i Danmark, gresspollen, ville være en større risikofaktor enn nummer to, bjørk, og nummer tre, burot. Man får inntrykk av at forfatteren bruker kunnskap om forhold i Norge, hvor bjørk spiller en relativt større rolle.

• Les også: Pollen sett fra satellitt

Poulsen etterlyser dessuten en sammenligning av pollentallet og det tilsvarende antallet selvmord over de forskjellige årstidene, i stedet for bare fra uke til uke: – Hvis selvmord ikke bare er knyttet til årstider da det tilfeldigvis er pollen, så ville man vil forvente at sterke pollensesonger ville gi mange selvmord og omvendt, sier han.

Artikkelen viser at den største effekten av pollen finnes i den eldste aldersgruppen.

– Det stemmer dårlig med at det er minst allergi i denne aldersgruppen, konstaterer Poulsen, som er laboratoriesjef ved allergiklinikken ved Gentofte Hospital, samt professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

Krever bedre belegg

Poulsen mener artikkelforfatterne burde ha sett nærmere på om folk begikk selvmord mens de tok medisiner mot allergi.

– I og med at det bare er 5–30 prosent av befolkningen som er allergiske, ville man nok kunne finne noen mer klare tall hvis man gikk inn i folks allergidiagnoser.

• Les også: Matplager knyttes til høysnue

– Det ville det være interessant å se om en allergidiagnose disponerer for selvmord, noe jeg ikke er kjent at skulle være tilfellet. Forfatterne overbeviser meg ikke om at det er selve allergisymptomene eller allergibehandlingen som disponerer for selvmord, mener Poulsen.

Selvmordsforsker tviler også

Hos Center for Selvmordsforskning i Danmark er man også skeptiske.

– Det er ikke annen forskning som støtter den teorien. Kanskje skulle man se på hvordan det er i andre land eller for eksempel på Grønland, hvor man ikke har særlig mange trær. Jeg tror neppe pollen er den eneste forklaringen, sier senterleder Lillian Zøllner.

– Så det er ikke forskning dere kan bruke til noe?

– All forskning om selvmord er interessant, men det er et komplekst problem, så jeg tror ikke det finnes én forklaring, forteller Zøllner.

To etablerte teorier

Ved Center for Selvmordforskning er de to hovedteoriene om hva som utløser selvmord om våren:

Våren er «de brutte løfters tid». I den mørke årstiden kan triste mennesker tenke at alt sammen klarner opp når solen kommer frem igjen. Da vil man finne en ny kjæreste, den gode jobben, komme i gang med det man liker. Likevel skjer det ikke når våren kommer, og da tar man det neste – eller siste – skrittet.

• Les også: Norsk drikkekultur knyttes til risiko for selvmord

Gjennom den lange vinteren har folk ganske enkelt verken krefter eller energi til å ta sitt eget liv. Når det blir lyst, får de paradoksalt nok krefter til å gjøre det.

Teoriene bygger på historiske beretninger, men særlig spørreskjema- og intervjuundersøkelser med etterlatte venner og familiemedlemmer, samt folk som selv har overlevd selvmordsforsøk.

– Vi har etter hvert gått fra å være opptatt av hva som motiverer selvmordet, til å prøve å finne ut hva som er den utløsende faktoren – for å finne ut hvordan man kan beskytte mot selvmord. Vi vet at våren er en risikofaktor vi må være oppmerksomme på, men det er nok ikke på grunn av pollen, mener Zøllner.

Ifølge Center for Selvmordsforskning har man kjent vårstigningen i antallet selvmord siden 1800-tallet.

Referanser:

Ping Qin m.fl.:Suicide risk in relation to air pollen counts: a study based on data from Danish registers, BMJ Open (2013), DOI: 10.1136/bmjopen-2012-002462

J. M. Woo m.fl.:Pollen counts and suicide rates. Association not replicated,Acta Psychiatr Scand (2012), DOI: 10.1111/j.1600-0447.2011.01813.x

Gillian A. Beauchamp m.fl.:Variation in Suicide Occurrence by Day and during Major American Holidays,Journal of Emergency Medicine (2014), DOI: 10.1016/j.jemermed.2013.09.023

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.