I boka Longevity: The Biology and Demography of Life Span skriver James Carey at høy alder ikke er så arvelig som vi tror. Hvis du føder dine barn i voksen alder, derimot…

Myter om alder

Det finnes mange myter om sammenhengen mellom alder og arv. Alle vet at i den og den slekten blir folk urgamle. Stemmer så dette?

James Carey har gjennomgått litteraturen som finnes på området, og hans konklusjon er klar: De faktorene som bestemmer hvor gamle vi blir, er bare moderat arvelig, og det er kun snakk om 25 - 30 prosent arvelighet for levealder.

Hovedbeviset finnes i flere undersøkelser der forskere har sammenlignet hvor gamle eneggede og tveeggede tvillinger blir. Blant eneggede tvillinger som ellers har hatt like liv, skiller gjennomsnittlig livslengde med hele 14,1 år.

Ikke arvelig?

For toeggede tvillinger skiller 18,5 år. Tar man derimot gjennomsnittlig livslengde blant to helt tilfeldige personer så er forskjellen 19,2 år, altså tilnærmet lik den for toeggede tvillinger.

Hva er det som avgjør hvor gamle vi blir?

I en amerikansk undersøkelse om kvinner som ble over 100 år gamle i Massachusetts fant forskerne ut at det var tre ganger så sannsynlig at de hadde født barn etter at de var fylt 40 år, enn kvinner som døde før de ble 73 år.

De konkluderte med at med lang levetid følger av både sen menopause (når kvinnens menstruasjon opphører), så vel som sent svangerskap. En undersøkelse blant adventister i USA viste at kvinner som fikk menopause før de ble 40 hadde tydelig større dødelighet enn kvinner som fikk naturlig menopause mellom 50 og 54.

Bedre start på livet

En naturlig forklaring på at disse kvinnene lever lengre, kan være at disse kvinnene historisk sett har vært i stand til å beskytte sine barn og gitt dem en bedre start på livet enn kvinner som døde kort tid etter fødsel. Dette kan igjen ha medført at de selv fikk et lettere liv, kanskje ved at de selv ble passet på i alderdommen.

Forskningsresultater viser klart at mennesker med få barn lever lengre enn de med mange barn. Deres barn lever også lengre, og bidrar til høyere livslengde hos egne barn og barnebarn.

Er det da ikke noe sannhet i at noen slekter blir eldre enn andre?

Eldre slekter?

Franske forskere undersøkte dette hos den nærmeste slekten til verdens lengstlevende person, Jeanne Calment som døde 122 år gammel.

Forskerne fant at 24 prosent av hennes nære slekt ble over 80 år, mens bare to prosent av tilfeldige mennesker i det samme området ble så gamle. Gjennomsnittlig livslengde i hennes familie var 68,2 år mot 57,7 år for andre familier.

Forskerne hadde likevel ikke annen forklaring på hennes høye alder, enn at hun var godt tilpasset sitt miljø.

Lev lenger med utdanning

Generelt stemmer det at mennesker som har høy utdanning, bedre arbeid og høyere lønn lever lengre enn de som ikke har disse fortrinnene. I USA har forskere funnet klar positiv sammenheng mellom sosial gruppe og levealder. Faste medlemmer av et kirkesamfunn levde for eksempel sju år lengre enn de som ikke hadde en slik sosial tilhørighet.

Det å være tynn er heller ikke en fordel når det gjelder å leve lenge. Selv når man ikke tar med de som er tynne på grunn av sykdom eller røyking, har ikke de slanke noen fordeler, og de blir derfor ikke eldre enn andre.

Fordel med overvekt?

I forbindelse med sykdom, for eksempel lungekreft, ble til og med lett overvekt sett på som en klar fordel. For menn var det generelt ikke en fordel å veie inntil 20 prosent mer enn anbefalt vekt. For kvinner fant en også bare liten positiv sammenheng mellom vekt og livslengde. Fysisk aktivitet i seg selv øket ikke livslengden generelt, men spesielt i forbindelse med hjerte- og karsykdommer er det dokumentert bedre overlevelse hos de som trener jevnlig.

Det er gjort forbausende lite på sammenhengen mellom mat og livslengde, bortsett fra generelle konklusjoner om at det er en sammenheng. Kun i én studie var det lagt vekt på sammenhengen mellom alder og inntak av antioksidanter.

Røyking kutter livslengden

Forholdet mellom røyking og alder er dokumentert gjennom minst 40 forskjellige studier, og røyking kan øke dødsriskoen med opp til ti ganger i alle aldersgrupper både hos kvinner og menn.

Alkohol derimot kan ha både negative og positive effekter og det er godt dokumentert at folk som tar seg en drink om dagen lever lengre enn de som enten ikke drikker eller den gruppen som drikker mer. Alkohol er en særlig stor dødsårsak hos de under 60 år som drikker mye, og som ikke har store muligheter for hjerte- og karsykdommer.

Noe av det eneste som er sikkert ifølge denne studien er at gjennomsnittlig levealder har økt. Forskerne er imidlertid forundret over at så få mennesker når høy alder, sett i forhold til den maksimale livslengden de mener å ha sett hos forløperne til det moderne mennesket.

Forskerne antar at våre forfedre for en million år siden kunne nå en alder på mellom 79 og 90 år, og finner det underlig at vi under våre moderne betingelser har vanskeligheter med å bli eldre enn 100 år.

Longevity: The Biology and Demography of Life Span
Av James R. Carey
Princeton University Press, 2003
304 sider
ISBN: 0691088489