En av videnskab.dks lesere, Ditte, har et spørsmål.

«Hva er den beste måten å føde på?»

Er det for eksempel best å føde liggende, eller er det bedre å stå eller sitte på huk? Og er det best å føde på et sykehus eller hjemme?

Anette Lund Frederiksen, som er jordmor ved Odense Universitetshospital i Danmark, er ikke i tvil: Det handler først og fremst om hva som virker for den enkelte.

– Hvis kvinnen har gode veer, kan hun sikkert stå på hodet og fortsatt ha en problemfri fødsel – så det handler egentlig mest om hva som føles godt for henne, forteller Frederiksen.

Andre eksperter er enige.

– Hvordan man har det psykisk under fødselen, har stor betydning, sier Lars Henning Pedersen, som er førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin, Aarhus Universitet, og overlege ved Gynekologisk-obstetrisk avdeling, Aarhus Universitetshospital.

Et informert valg

Lars Henning Pedersen mener det er viktig å sette seg inn i fordeler og ulemper.

– Når noen velger keisersnitt, så skal systemet støtte det så lenge valget er tatt på et informert grunnlag. Det samme gjelder hjemmefødsel. Det skal være ganske farlig før vi overstyrer den gravide kvinnens valg, understreker Pedersen.

Derfor skal vi gjennomgå hva forskningen kan fortelle om ulike varianter:

• Vaginal fødsel
• Keisersnitt
• Hjemmefødsel
• Liggende versus oppreiste fødselsstillinger
• Vannfødsel

Vaginal fødsel er å foretrekke

– Hvis man er sunn og frisk, anbefale vi en vanlig, vaginal fødsel, sier Thomas Larsen, som er ledende overlege på Gynækologisk-Obstetrisk Afdeling ved Aalborg Universitetshospital og tidligere formann for Dansk Selskap for Obstetrikk og Gynekologi.

– Det beste er at fødselen får utvikle seg uten at vi intervenerer, med vaginal nedkomst med veiledning og støtte fra en jordmor.

Det beste er altså å unngå medisinske inngrep som keisersnitt, riestimulerende medisiner og sugekopp.

Nødvendig keisersnitt redder liv

Når det ikke er mulig å føde vaginalt, kan akutt keisersnitt være nødvendig.

– Vi har reddet mange barn ved keisersnitt. Men hvis det gjøres uten grunn, påfører vi kvinnen en risiko, sier Larsen.

Likevel kan gravide kvinner velge det.

Det kan kanskje virke fristende.

– Keisersnitt kan gi komplikasjoner, og noen ganger merker man det ikke før senere i livet. Derfor bør man føde normalt hvis man har mulighet, forklarer Larsen.

Dann deg et overblikk over hvordan danske kvinner føder ut fra fødselsregisterets tall, som er fra 2013.

Ekstra tidsfaktor ved hjemmefødsel

Hjemmefødsel er et annet tilbud gravide kvinner kan benytte seg av, hvis de er sunne og friske. Noen leger er skeptiske til hjemmefødsel.

Det er forsket lite på dette, men det finnes en stor britisk studie fra 2011.

Den tyder på en liten risikoøkning, men studien har også fått kritikk av andre forskere.

Lars Henning Pedersen mener tallene ikke kan overføres til Danmark.

– Det handler om vi kan forutsi om noe går galt – og det kan man ikke med 100 prosents sikkerhet, selv ved en ukomplisert graviditet. Hvis det skjer noe alvorlig, tar det lengre tid før den fødende får hjelp hvis hun ikke er på et sykehus. Det er en veldig lav risiko, men man skal være klar over den, forklarer han.

– Vi vet at opp mot halvparten av alle førstegangsfødende blir innlagt under fødselen, og det er i seg selv en risiko, påpeker Bjarne Rønde Kristensen som er overlege ved Odense Universitetshospital.

Overføringer er sjelden farlige

Akkurat hvor risikabelt det er å sendes til sykehuset midt i fødselen, har Rikke Damkjær Maimburg vært med på å undersøke.

Det var bare i veldig sjeldne tilfeller det fikk alvorlige konsekvenser.

– Overføringene skjer i god tid, selv om det som regel omtales som «hasteoverføringer. Mange av kvinnene ender med en helt normal fødsel, selv om de starter fødselen hjemme, sier Rikke Damkjær Maimburg.

Lars Henning Pedersen forklarer at alle overføringene faktisk er et kvalitetstegn.

– Noen mener vi har en høy overføringsrate ved hjemmefødsler her i Danmark, men slik skal det være. Jeg ser det som et tegn på at jordmødrene er kompetente og vet når de skal slå alarm, sier han.

Liggende eller stående fødsel?

Et annet spørsmål gjelder fødestilling.

Noen mener det er best å føde stående eller sittende på huk, slik at tyngdekraften kan gjøre litt av arbeidet.

Thomas Larsen mener det kan stemme.

– Fødende kvinner får ofte beskjed om å gå litt rundt. Det er nettopp fordi det er med på å presse barnet lenger ned, forklarer han.

Likevel er det vanlig at selve fødselen foregår halvt liggende og halv sittende, forteller Larsen.

– Stående fødsel øker risikoen for «fødselsrifter», altså skader i underlivet, sier han.

Tyngdekraften er sterk, og hvis barnet kommer for fort, er det vanskeligere å holde ting sammen.

Ny idé: Er «fleksible» fødestillinger bedre?

Men ideen om at det er best å føde liggende, blir ifølge Rikke Damkjær Maimburg utfordret innen jordmorforskningen.

– Når vi legger til rette for det, velger kvinnene mer fleksible fødestillinger, altså kne-albue-leie, stående eller knelende. Det gir mer fleksibilitet i bekkenet, slik at barnet kan rotere i fødselskanalen, sier Maimburg.

Det kan ifølge jordmorforskeren innebære at barnet kommer ut i et mer rolig tempo, som kan bety en lavere risiko for skader.

Begrenset evidens

Lars Henning Pedersen mener det er lite forskning på området.

En større norsk studie om fødestillinger ga ingen klare konklusjoner.

– Spesielle håndgrep og ekstra oppmerksomhet kan senke risikoen for skader, og det bruker jordmødre i Danmark, sier Pedersen.

Jordmor: God støtte på alle fire

Anette Frederiksen opplever at det kan være vanskelig for jordmødre å beskytte underlivet når kvinnen sitter på huk.

– Det kan være vanskelig å få barnets hode til å komme ut i et rolig tempo, forklarer Frederiksen.

Andre stillinger er mindre problematiske.

– Jeg synes ikke det er noe problem å støtte på alle fire. Man kan også stå, men at jordmoren er mobil, så det gir noen utfordringer for arbeidsmiljøet, sier hun.

Mangler konkret kunnskap om vannfødsel

Enda et tilbud det er forsket lite på, er vannfødsler.

En gjennomgang av eksisterende forskning antyder noen fordeler, som det er ikke statistisk grunnlag for å trekke konklusjoner:

• Risikoen for skader er kanskje mindre.
• Det varme vannet gir kanskje en naturlig smertelindring.

Valget er foreløpig et spørsmål om personlige preferanser.

Ikke mulig å svare sikkert

Hvis det er noen gravide kvinner som er urolige, gir overlege Thomas Larsen en beroligende kommentar:

– Hvis man er i tvil om man skal klare det, er det greit å huske på at det å føde er en naturlig ting. Hvis det skjer noe som gjør at man ikke kan ha en normal fødsel, hjelper vi til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.