I en ny studie skal holdningene til 16-18 år gamle norske idrettsutøvere tilknyttet såkalte satsingslag kartlegges.

Professorene Sigmund Loland og Yngvar Ommundsen har hovedansvaret for forskningen.

Satsingslag er et team med utøvere som ikke kvalifiserer seg til landslagene våre, men som blir plukket ut til å være på egne lag. Disse lagene sponses ofte av næringslivet.

Forskerne håper blant annet å avdekke hva det er som påvirker holdningene deres til å bruke for eksempel proteintilskudd - eller smertestillende medikamenter som ibux - for å restituere seg raskere etter harde treningsøkter. Internasjonal forskning viser nemlig at de som gjør det, kan ha lavere terskel for å dope seg.

Studien er et samarbeid mellom Norges idrettshøgskole, Antidoping Norge og Norges Idrettsforbund.

– Vi vet fra tidligere studier at norske idrettsutøvere og ledere har tydelige og negative holdninger til doping. Samtidig vet vi at det i enkelte ungdomskulturer er lav terskel for å bruke medikamenter og kosttilskudd.

Les også fra NIH Bloggen

Antidoping: Nytter det?

– Hvis du lever i et miljø med høy aksept for å bruke den type den type midler, vet vi at det kan senke terskelen for å bruke forbudte dopingmidler. Bruk øker risiko for sykdom og skader, og kan senke terskelen for medisinering som igjen kan gi sykdom og skader på sikt, sier Loland.

Samtidig vet de at trenerne og ledelsen i idrettsmiljøene har stor påvirkning på ungdommenes holdning. I miljøer hvor det kommuniseres tydelig at du kan bli best uten å ty til ulike kosttilskudd og medikamenter, er risikoen for det professorene betegner som usunn praksis mindre enn i miljøer hvor kommunikasjonen er vag og uklar.

– Vi er usikre på hvor tydelig norske trenere og ledere kommuniserer om dette. Det er en av de tingene vi skal undersøke, sier Loland.

Slik gjennomføres studien

Det vil de blant annet gjøre med å stille spørsmål til 16-18 år gamle idrettsutøvere som satser hardt på idretten sin. Utøverne vil svare på en rekke spørsmål digitalt. I tillegg vil det foretas dybdeintervjuer av flere av utøverne.

I alt to doktorgradsstipendiater skal gjennomføre studien som etter all sannsynlighet starter i august 2019.

Les også

Er det menn i krise som doper seg?

– Vi ønsker å få kunnskap om hva som påvirker ungdommenes holdninger. Studien vil blant annet kartlegge hva som kjennetegner miljø som har robuste holdninger til medikalisering, og hva som kjennetegner miljøer som er sårbare, sier Loland.

Ønsker å bidra til gode retningslinjer

Målet er at studien skal føre til gode retningslinjer som trenere og ledere i Norge kan bruke, for bedre å sikre utvikling av sunne prestasjonsmiljøer med tydelige holdninger.

– Vi har data som viser at holdningene i Norge er restriktive. Disse dataene viser blant annet at utøvere på Olympiatoppen er mer negative til doping enn befolkningen generelt. Likevel kan jeg ikke si at Norge er dopingfritt, sier Loland.

Ønsker studien velkommen

Førsteamanuensis Bjørn Barland ved Politihøgskolen har forsket på doping i mer enn 25 år. Han ønsker den nye studien fra idrettshøgskolen velkommen.

– Dette er et viktig prosjekt. Idrettshøgskolen har et seriøst forskningsmiljø hvor det benyttes teorier og metoder som er forskningsbasert og ikke drevet fram av «moralsk panikk». Samtidig er det viktig å si at gode holdninger ikke alltid predikerer de «rette» handlingene.

– Dopingavsløringer i Norge fra 1976 og fram til i dag har gitt oss eksempler på utøvere som er negative til å dope seg, helt til de kommer i et miljø hvor det kreves for å være en «del av laget», sier Barland.

Også professor Jan Ove Tangen ved Universitetet i Sør-Øst Norge, ønsker studien velkommen.

– Vi gjorde en tilsvarende studie for flere år siden. Den viste blant annet at flere doper seg, selv om de sier de ikke gjør det og sier de er i mot doping i idretten. Vi benyttet en avansert statistisk metode. Det blir spennende å se resultatet av denne studien, sier Tangen.

Les også fra Politihøgskolen

Slik er fitnessdoperen