
Har forskere virkelig funnet ut hvordan man kan holde vekta nede etter slankemedisiner?
Er løsningen på permanent vekttap oppdaget? Ifølge flere forskere på området stemmer det ikke helt.
Hvordan kan man opprettholde vekttapet etter å ha sluttet med slankemedisiner? Det har en
studie fra Københavns Universitet, som er publisert i LANCET eClinicalMedicine, sett nærmere på.
Studien har fått stor oppmerksomhet i danske medier fordi studien tyder på at det finnes en måte som er mer effektiv enn andre. Men har forskerne virkelig funnet mirakelkuren? Vi har spurt forskeren bak studien og fire andre forskere.
Slik utviklet vekten seg etter medisinstopp
Forskerne bak den nye studien sammenlignet en gruppe som utelukkende gikk på slankemedisinen Liraglutide med en gruppe som kombinerte Liraglutide med trening.
Ifølge en pressemelding fra Københavns Universitet konkluderer forskerne med at det er mulig å holde vekten nede etter at man har sluttet med medisinen, hvis man kombinerer slankemedisinen med to timers trening med høy puls per uke.
Ifølge en av forskerne bak studien, professor Signe Sørensen Torekov, er dette første gang det er vist at det er mulig å opprettholde et vekttap i ett år etter medisinsk behandling.
En viktig graf i studien viser imidlertid at alle de undersøkte gruppene gikk opp i vekt igjen da de sluttet å ta slankemedisinen etter uke 52 i forsøket. Dette gjelder også gruppen som kombinerte medisinen med trening (den røde kurven):

I studien skriver forskerne:
- De som kombinerte medisinen med trening, gikk i gjennomsnitt opp 7,1 kg etter ett år.
- De som tar medisiner alene, har i gjennomsnitt gått opp 8,7 kg etter ett år. Det er imidlertid verdt å merke seg at en større andel av vektøkningen i denne gruppen består av fett – opptil 70 prosent.
– De går fortsatt opp i vekt
Vi har spurt en rekke forskere som ikke har vært involvert i studien, om hvordan de tolker resultatene.
– Studien viser det vi allerede vet – at når man slutter å ta medisiner, går man opp i vekt igjen. Fysisk aktivitet kan bremse prosessen, men de går likevel opp i vekt, sier Jens Meldgaard Bruun, klinisk professor ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
Rasmus Køster-Rasmussen, førsteamanuensis ved Center for Sundhed og Samfund ved Københavns Universitet, mener studien ikke kan brukes til å si noe generelt om hvordan man opprettholder et vekttap.
– Det er 27 personer som kombinerer trening og slankemedisiner, og det er ikke nok til å konkludere med at de har funnet løsningen, forklarer han. – Jeg kan ikke se hvem disse deltakerne er, så det er vanskelig å generalisere.
Thorkild I. A. Sørensen er professor emeritus ved Institut for Folkesundhed og Metabolismecentret ved Københavns Universitet. Han er enig med de to andre forskerne og vil ikke trekke noen konklusjoner om hvordan man opprettholder et vekttap på bakgrunn av studien.
«Slik jeg ser det, går alle gruppene opp i vekt i større eller mindre grad, tilsynelatende med en litt bedre effekt hos deltakerne som kombinerte slankemedisinen med trening», skriver han i en e-post.
Statistiker: For liten forskjell
Vi har også snakket med Claus Thorn Ekstrøm, professor ved Institutt for biostatistikk ved Københavns Universitet.
Mest lest
Han mener at den forskjellen forskerne mener å ha funnet, er så liten at det kan diskuteres om det i det hele tatt er en signifikant forskjell.
I hvert fall ikke stor nok til å kunne si at de har funnet løsningen på hvordan man opprettholder et vekttap. Og i hvert fall ikke når forfatterne også viser at gruppen som trener, holder vekten like godt som kombinasjonsbehandlingen.
Forsker bak studien: «Et spørsmål om semantikk»
Signe Sørensen Torekov mener det er et tolkningsspørsmål om vekttapet opprettholdes.
– Det er et spørsmål om semantikk, hva man mener med å opprettholde vekttapet, sier hun.
– Jeg vil heller si at man med trening får en mindre vektoppgang enn det som er vanlig. Det er også viktig å se på hva man legger på seg – er det fett eller muskelmasse?
Torekov er professor ved Institut for Biomedicin ved Københavns Universitet og medforfatter av studien.
Hva med det andre året?
Studien ser bare på det første året etter at man har sluttet med medisinen, og da går alle gruppene opp i vekt.
Ifølge Claus Thorn Ekstrøm vet vi ikke hva som vil skje i år to.
Jens Meldgaard Bruun mener det ville være interessant å undersøke. Flater de to kurvene ut, eller nærmer de seg startvekten igjen?
– Studien er en såkalt to-punktsanalyse, og det ville være nærliggende å gjøre en tre-punktsanalyse – altså se på et år til for å se om de fortsetter å gå opp i vekt i samme tempo, sier han.
Rasmus Køster-Rasmussen mener at en toårsstudie ikke er nok til å si noe generelt om hvordan man opprettholder et vekttap:
– Folk går stort sett opp i vekt igjen i løpet av et par år.
Thorkild I. A. Sørensen er enig i at det er stor sannsynlighet for at de fleste vil komme tilbake til utgangspunktet.
– Man kan ikke si at problemet med å opprettholde et vekttap er løst.
– God idé med flere og større studier
Signe Sørensen Torekov mener at studien viser en klar tendens: Trening er avgjørende hvis man vil unngå å legge på seg alt man har gått ned i vekt igjen. Når du trener samtidig som du tar slankemedisiner, oppnår du en sunnere vektnedgang og går mindre opp i vekt etter avsluttet behandling.
Men én studie kan ikke stå alene, så det er behov for mer forskning, påpeker hun.
– Studien er den første i sitt slag, så det er alltid en god idé å observere flere grupper over lengre tid.
I tillegg kan man også spekulere i om effekten hadde vært større hvis man enten hadde fortsatt med den overvåkede treningen eller laget et treningsprogram med spesielt fokus på å gi deltakerne gode treningsvaner på egen hånd, forklarer Signe Sørensen Torekov.
Fysisk aktivitet har effekt på muskelmassen
Claus Thorn Ekstrøm mener det er interessant at de som bare trener, holder omtrent samme vekt som de som trener og går på medisiner.
– Som pasient vil jeg tenke at hvis jeg uansett skal trene, hvorfor skal jeg da ta medisiner samtidig?
Jens Meldgaard Bruun mener at poenget med studien er at fysisk aktivitet har en positiv effekt. De som kombinerte medisinene med trening, lyktes bedre med å bygge muskelmasse.
– Slankemedisiner er effektive til å redusere vekten, men kiloene man går ned, består av både fett og muskelmasse. Jo raskere og større vekttapet er, jo mer muskelmasse går tapt, og denne må bygges opp igjen gjennom fysisk aktivitet, forklarer han.
Han anbefaler å kombinere slankemedisiner og trening på en annen måte enn i studien. I studien slutter de med medisinen over natten, noe som ikke er hensiktsmessig, sier han:
– Etter min mening vil det være mer effektivt om man trapper langsomt ned på medisinene samtidig som man øker den fysiske aktiviteten og fokuserer på kostholdet.
Signe Sørensen Torekov er enig i at trening i seg selv er effektivt. Gruppen som først går på diett og deretter trener uten å ta medisiner, har en mindre bratt kurve enn de andre gruppene.
Men kosthold eller medisinering er avgjørende for å gå ned i vekt, sier hun. Flere studier viser at det er vanskelig å gjøre det bare ved å øke mengden trening. Men trening kan brukes til å bremse den naturlige vektøkningen etter at du har gått ned i vekt.
– For å gå ned i vekt er det nødvendig å redusere kaloriinntaket, for eksempel ved hjelp av en lavkaloridiett eller slankemedisiner – du kan ikke bare trene deg ned i vekt. I tillegg kan man trene for å minimere tapet av muskelmasse samtidig som man går ned i vekt, sier hun.
Jens Meldgaard Bruun mener også at medisiner spiller en avgjørende rolle for å gå ned i vekt, men at fysisk aktivitet er det viktigste for å opprettholde vekttapet.
Thorkild I. A. Sørensen understreker at vi i bunn og grunn ennå ikke vet nok om hva som forårsaker fedme i utgangspunktet, og om disse faktorene før eller siden fører til vektøkning etter vektnedgang, uavhengig av fysisk aktivitet.
Referanse:
Healthy weight loss maintenance with exercise, GLP-1 receptor agonist, or both combined followed by one year without treatment: a post-treatment analysis of a randomised placebo-controlled trial, Science Direct (2024), DOI: doi.org/10.1016/j.eclinm.2024.102475