Vi vet at det ikke er bra å spise for mye sukker. Likevel putter hver nordmann i seg 26 kilo sukker årlig.

- Dette høres mye ut, men det er betydelig mindre enn for 20 år siden, da hver nordmann spiste 43 kilo årlig, sier pressevakt Live Bøe Johannessen i Helsedirektoratet til forskning.no.

Men det er fortsatt for mye når vi ser de helsemessige og sosiale konsekvensene sukker har.

Hva får noen av oss til å fråtse søtsaker viljeløst? Og hva kan få forbrukerne til å motstå fristelser?

Hva vi ser og hører påvirker hva vi spiser

I USA er det mye verre. Der spiser hver innbygger i snitt rundt 80 kilo sukker hvert år, eller 22 teskjeer sukker hver dag. Dette er over tre ganger så mye som de tre til ni teskjeene som blir anbefalt.

Les også

Dårlig kosthold tar livet av millioner

Det er ikke bare selve synet av gule, rosa og grønne makroner i butikken som frister oss.

Men musikk kan også påvirke oss til å spise annerledes. Tidligere studier har vist at alt fra høy bakgrunnsmusikk, skarpt lys og det å se en overvektig person kan få oss til å velge annerledes mat.

Både kroppslige, psykologiske og sosiale faktorer spiller en rolle og får noen av oss til å overspise, har tidligere forskning vist.

Å kjenne til ulike farer for at vi kommer til å overspise, er uansett viktig for å unngå dem. Derfor forskes det stadig på hva som gjør at vi forbrukere velger som vi gjør.

Romantiske inntrykk trigger søtt inntak

Amerikanske forskere ville finne ut om deltakerne ble påvirket til å spise mer søtsaker hvis de ble utsatt for romantiske inntrykk, som i reklamefilmer, romantiske vers på postkort og romantiske tekster.

Forsker Xiaojing Yang ved University of Wisconsin-Milwaukee og kolleger gjorde flere ulike eksperimenter med studenter.

De fant ut at romantisk påvirkning økte lysten på søtt særlig hos single og abstrakte tenkere. Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Consumers Research.

Single mer sugne på søtt

I det ene eksperimentet ville forskerne finne ut om enslige studenter var mer mottakelig for romantisk påvirkning enn de som var i faste forhold.

243 studenter deltok, og halvparten av deltakerne fikk lese en tekst om et nyforelsket par som leide hverandre på en strand og sendte romantiske beskjeder til hverandre. Den andre gruppen skulle lese om et ektepars uromantiske hverdag.

Så skulle de velge premie for at de hadde deltatt. De fikk enten en veldig søt Oreo-kjeks eller en mindre søt kjeks.

De single som ble utsatt for romantiske klisjeer, foretrakk i større grad den søteste kjeksen enn de som var i et forhold. Hele 66 prosent av de single som leste den romantiske teksten, foretrakk den ekstra søte kjeksen, mot 52 prosent av de som var i et forhold.

Abstrakte tenkere mer utsatt

I det andre eksperimentet deltok hundre studenter som ble delt inn i to grupper.

Den ene gruppen ble eksponert for romantiske og uromantiske utsagn. De fikk lese ti romantiske tekster på gratulasjonskort, blant annet: «Hvis kyss var snøfnugg, ville jeg sendt deg en snøstorm». Den andre gruppen fikk de lese tørrere slagord som «Glede på jobben gir godt utført arbeid».

Så ble de bedt om å se på et kart for å få overblikk (abstrakt måte) eller på detaljer (konkret).

Deltakerne skulle så rangere hva de hadde mest lyst på å spise, blant både søtsaker og salte og bitre matvarer. De som hadde lest romantiske tekster, foretrakk i større grad søtsaker. Men dette gjaldt bare de som ble bedt om å tenke abstrakt.

Romantiske reklamefilmer

I den tredje studien fikk hundre studenter enten se reklamer med romantisk innhold eller reklamer uten romantisk innhold.

Så skulle de velge en sjokolade som premie, hvor de hadde valget mellom en mørk og mindre søt sjokolade og en med karamellsmak.

Studien bekreftet de to andre studiene, flere single og abstrakte tenkere foretrakk den søteste varianten.

Sosial eksklusjon

Forskerne mener disse eksperimentene bekrefter at lysten på søtsaker ikke nødvendigvis har med kroppens behov å gjøre, men at det også har med forestillinger og assosiasjoner å gjøre.

Studiene bekrefter også tidligere forskning om at konsum kan være kompenserende. Vi spiser visse ting for å kompensere for frustrasjoner, maktesløshet eller utilstrekkelighet.

At single fikk mer lyst på søtsaker etter å ha sett romantiske tekster, kan være en kompensasjonsmekanisme for at de ikke var i et forhold eller at de føler seg sosialt utestengt.

Kjærligheten er søt

I kulturen er det mange forbindelser mellom romantiske følelser og søtsaker. Det er for eksempel vanlig å utveksle søtsaker som sjokolade på Valentiner-dagen. I angloamerikansk kultur er det også vanlig å kalle kjæresten for «honey» og «sweetheart».

Romantikk forbindes også med varme, og vi er mer tilbøyelig til å se romantiske filmer når det er kaldt ute. Vi vurderer også personer som liker søtsaker som mer vennlige enn andre, har andre studier vist.

Men samtidig er det forskjell på folks forestillingsevne og lengsel. Noen assosierer ubevisst romantikk med søtsaker, mens andre ikke så lett lar seg påvirke, skriver forskerne.

Referanse:

X. Yang mf: A Sweet Romance: Divergent Effects of Romantic Stimuli on the Consumption of Sweets. Sammendrag. Journal of Consumer Research, 21. mai 2018. https://doi.org/10.1093/jcr/ucy044

Les også

Berømt psykologi-forsøk er gjort på nytt, og forskerne fikk overraskende resultater