Tradisjonelt sett har evnen til å skape noe nytt vært knyttet til personlige egenskaper hos oppfinneren.

Vi kjenner alle ”erketypen” Petter Smart som arbeider i ensomhet og kommer opp med egne, geniale løsninger og tekniske nyvinninger.

Personlighetstrekk som det å være kunnskapsrik, full av ideer, selvbevisst og glad i utfordringer kjennetegner mange entreprenører. De har også et sterkt vinnerinstinkt samtidig som de tåler nederlag godt.

Kunnskapssyn en nøkkel

Forsker Kjell-Åge Gotvassli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Steinkjer mener imidlertid at gode personlige egenskaper ikke er nok for å bli en vellykket entreprenør i dag.

Han peker på at også kvaliteter ved arbeidsfellesskapet en hører til har stor betydning for hvem som blir innovatører.

- Ny kunnskap er sentralt i innovasjonsprosesser. Men er kunnskap noe som eies av individet, noe som skapes i et arbeidsfellesskap eller noe som hentes eksternt gjennom kontakter i nettverket ditt?

- Ulike syn på hvordan kunnskap skapes og deles gir ulike utgangspunkt når en skal studere entreprenørskap og nyskaping, sier Gotvassli.

Det gode arbeidsfellesskapet

Han mener innovasjon i moderne organisasjoner først og fremst er en prosess som skjer i fellesskapet. Den enkelte medarbeider sitter med både taus og eksplisitt kunnskap knyttet til arbeidet.

Når taus kunnskap hos personer med ulik bakgrunn bringes sammen og deles i et arbeidsfellesskap, ligger forholdene til rette for nyskaping og innovasjon.

- Å utvikle ny kunnskap i en organisasjon skjer i flere trinn, hvorav det å dele taus kunnskap er det første og det som setter prosessen i gang. Å skape et arbeidsmiljø med kultur for samtaler, refleksjon og det å dele kunnskap vil dermed fremme innovasjon, sier Gotvassli.

Tillitt og kommunikasjon

I slike kunnskapsmiljøer er tillitt, innlevelse og kommunikasjon viktige nøkkelord. Medlemmer i tverrfaglige team jobber mot samme mål og deler både personlige erfaringer og kompetanse med hverandre.

Lederens viktigste oppgave blir å legge godt til rette for deling og bruk av både taus og eksplisitt kunnskap.

- Dette står faktisk noe i kontrast til det individuelle perspektivet på entreprenørskap og innovasjon, der en legger vekt på kunnskap som noe objektivt hos den enkelte.

- Med et slikt utgangspunkt vil en være mer opptatt av å samle og systematisere eksplisitt kunnskap, gjerne med IKT-verktøy, enn av arenaer for kunnskapsdeling, sier Gotvassli.

Kunnskap kan også finnes i nettverket rundt entreprenøren, slik at han eller hun kan skaffe seg tilgang til den gjennom kontakter.

I nettverksperspektivet på innovasjon legges det vekt på best mulig utnytting av informasjon og kunnskap en har tilgang til gjennom tette og løse bånd til andre aktører.

Entreprenør i blautmyra

For å forstå komplekse prosesser som innovasjon og entreprenørskap må en ta i bruk alle de tre perspektivene. Forskeren har undersøkt en vellykket og innovativ bedrift i Nord-Trøndelag, for å se hvilke faktorer som har påvirket utviklingen deres.

- Brandheia Villmark og Velvære i Nord-Trøndelag er et godt eksempel. Her har en gjennom både personlige egenskaper, et kunnskapsintensivt arbeidsmiljø og gode nettverk skapt et suksessforetak i det som var ei trøndersk blautmyr, sier Kjell-Åge Gotvassli.

Fellesskapet viktigst

Brandheiagründerens spesielle personlige egenskaper og evne til å bygge gode nettverk har uten tvil vært viktig for suksessen.

Den nordtrønderske forretningskvinnen har dessuten hele tiden vært opptatt av å få til et godt arbeidsmiljø med vekt på læring, tillit, nytenkning og refleksjon.

- Oppsummert så er det nok den gode kunnskapsutviklingen i fellesskapet på Brandheia som har vært den viktigste faktoren for at bedriften har kommet dit den er, sier forskeren.

Referanse:

Gotvassli, Kjell-Åge: Community Knowledge - a Catalyst for Innovation. I The Journal of Regional Analyses and Policy, Volum 38, Number 2 (145-158). The University of Wisconsin, 2008.