Forskere ved Nofima forsøker å finne smarte metoder for å utnytte alt det som blir til overs fra landbruket. (Foto: Nofima)
Magrere kjøttprodukter gir mer fett til overs – hva kan det brukes til?
Hvert år blir det til overs 415 000 tonn restråstoff i norsk landbruk. Mye blir brukt i dyrefôr, men potensialet for hvordan potetskrell, fett og kornrester kan brukes bedre er stort.
For første gang er mengde og type restråstoff i norsk landbruk kartlagt. Det vil si det som blir til overs etter produksjon – alt fra potetskrell til dyretarmer.
Forskere ved Nofima har nylig gitt ut en rapport som gir et godt bilde av dagens status i landbruksnæringen.
– Målet med kartleggingen har vært å få en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norsk industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet, forteller Nofima-forsker Diana Lindberg, som har vært ansvarlig for rapporten.
Tonnevis av restråstoff i omløp
Fra kornproduksjon er de største kildene til restråstoff skall- og kli-fraksjoner fra norske møller og mask fra ølbrygging. Mask er kornet som ølet har blitt brygget på. Fra kornprosessering og bryggerinæringen i Norge produseres 69 800 tonn og 17 000 tonn mask årlig. I norsk kjøttproduksjon er totalt volum 264 000 tonn og grønnsak- og potetindustrien produserer 64 150 tonn restråstoff årlig.
En stor og til dels lite verdsatt ressurs er animalsk fett, som har et totalt volum på 27 300 tonn. I tillegg har kjøttprodusentene, for å møte kostholdsanbefalingene, begynt å redusere mengden fett i sine produkter. Dette vil føre til et økende volum av fett som restråstoff, og et behov for å se nærmere på andre muligheter å utnytte dette fettet.
– I dag går det meste av fettet til kraftfôr, og det er ønskelig å finne andre bruksområder. Det animalske fettet består av oljer og fettløselige forbindelser med stor variasjon i fettsyresammensetning. Fettet kan foredles til et sunnere fett som for eksempel kan brukes som ingrediens i matvarer, avslutter fettforsker John-Erik Haugen i Nofima.
Håper på mer innovasjon
– Vi ønsker rapporten om restråstoff i landbruket velkommen og er glade for å ha mer fakta. Nå er det bare å oppfordre landbruket selv og andre næringer til å ta i bruk fantasien og gründerevnene, og komme opp med nye innovasjoner, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
Et selskap som allerede har gjort suksess med å utnytte det som tidligere var avfall til verdifulle produkter er Norilia. Ved å bruke 150 000 tonn plussprodukter fra Nortura, som hud, naturtarm, ull og kjøttrester, har de nå en årlig omsetning 500 millioner, med høy grad av eksport.
Et annet selskap som bemerker seg gjennom innovativ bruk av restråstoff, er Norner, som med støtte fra Innovasjon Norge er i gang med å utvikle biokomposittplast fra potetskrell.
– Dette er en svært nyttig rapport som vil stimulere innovasjon og økt verdiskaping fra norsk bioråstoff, sier Ole Jørgen Marvik, spesialrådgiver i Innovasjon Norges avdeling for biobaserte næringer.
– Med den nye bioøkonomiordningen som lanseres i disse dager, ser vi frem til å bidra til utvikling av nye foredlingsprosesser og bærekraftige produkter.
Forskningen ble gjort på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nofima.
Referanse:
Lindberg, D. m.fl: Kartlegging av restråstoff fra jordbruket. Nofima-rapport 67/2016. [pdf.]
