Hetetokter kommer i tide og utide – på bussen, i møte, i køen på butikken eller midt på natten. De kommer plutselig, gjør ansiktet rødt, og svetten siler fra pannen, halsen og brystet.

Like plutselig som de kom, forsvinner de igjen.

Hetetokter er blant de vanligste symptomene på overgangsalder. Omtrent 80 prosent av alle kvinner opplever dem som en del av overgangsalderen, ifølge en studie fra 2015.

Hormonbehandling funker for de fleste

Det nye virkestoffet, som er helt hormonfritt, heter fezolinetant.

Legemiddelet skal virke direkte på hjernen slik: Det blokkerer et peptid i hjernen som kalles neurokinin-3. 

LES OGSÅ

Dårlig søvn kan stå bak seksuelle problemer i overgangsalderen

Peptider er det proteiner er bygget opp av. Dette peptidet spiller en helt spesiell rolle når kvinnekroppen skal regulere temperaturen.

En britisk forsker som nylig publiserte en studie om virkningen av fezolinetant, sier til den britiske avisen The Guardian at det er nærmest som å slå på en bryter:

– Bare i løpet av en dag eller to ble hetetoktene fullstendig borte. Det er utrolig hvor godt denne medisinen virker. Det kommer til å bli en skikkelige «gamechanger» for mange kvinner, sier han til avisen.

Kvinner som har hatt kreft

I dag behandles hetetokter med hormonet østrogen.

Men østrogenbehandling i overgangsalderen viser seg å gi høyere risiko for brystkreft, noe forskning.no har skrevet om tidligere. På den andre siden beskytter hormonbehandling mot andre typer kreft, som tykktarmkreft.

– Nå kan de som ikke tåler hormonbehandling, også få et reelt tilbud, sier Britt Ingjerd Nesheim om det hormonfrie legemiddelet. 

Hun er professor emerita ved Universitetet i Oslo og pensjonert spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Det gjelder blant annet kvinner som har hatt brystkreft eller livmorkreft eller som har økt risiko for blodpropp, ifølge Nesheim.

Kommer den til Norge?

Medisinen ble godkjent 12. mai i år av det amerikanske legemiddelverket FDA, og en godkjenning i EU står for tur. Dersom den blir godkjent av EU, vil den også bli godkjent i Norge via EØS-avtalen.

Ifølge legemiddelverket gjør det europeiske legemiddelkontoret (EMA) selvstendige vurderinger av alle legemidler, selv om de er blitt godkjent av FDA eller andre myndigheter.

– Men det er dialog mellom FDA og EMA, som er kjent med hverandres vurdering av legemidlene som er i prosess, skriver Marit Hystad, enhetsleder i Legemiddelverket, i en epost til forskning.no.

Allerede til høsten?

Siden EMA startet vurderingen av fezolinetant 29. september i fjor, kan det bety at legemidlet blir godkjent i Norge allerede til høsten.

Tiden det tar å bestemme pris og om pasienter skal få det refundert, kommer i tillegg.

– Prosessen med pris og refusjon tar også tid og gjøres særskilt i enkelte land fordi disse systemene er ulike i Norge og andre land hvor myndighetene betaler for legemidlene, skriver Hystad.

– Legemidler kan også være tilgjengelig uten offentlig refusjon, men da må pasienten betale hele prisen selv.

– Fortsatt hormonbehandling som gjelder

Britt Ingjerd Nestheim tror fremdeles de fleste vil fortsette med hormonbehandling i form av østrogentilskudd.

– Hvis man sliter veldig med hetetokter, og mange gjør jo det, er hormonbehandling veldig effektivt og hjelper godt for de aller, aller fleste, sier Nesheim.

– Denne behandlingen har vi drevet med siden 1950- og 60-tallet. Og vi vet derfor omtrent alt som er om bivirkninger av behandlingen, sier hun.

NRK skrev nylig en sak om at den nå over 20 år gamle rapporten fra USA som viste at østrogenbehandling gir økt risiko for blant annet brystkreft, fortsatt gjør at kvinner ikke får østrogen. Forskere sier i saken at leger har vært – og noen kanskje fortsatt er – skeptiske til å skrive ut hormonbehandling til kvinner i overgangsalderen.

– Behandling med fezolinetant er derimot noe helt nytt, sier Nesheim.

LES OGSÅ kvinnehelsebloggen:

Hormonterapi i overgangsalderen har ufortjent dårlig rykte

Gode resultater

I den største studien til nå, som ble publisert 14. mars i The Lancet, ble 60 prosent av hetetoktene redusert etter 12 ukers bruk. 

Kvinnene som var med i studien, rapporterte at dersom de fremdeles fikk hetetokter, var de blitt mye mildere.

Nesheim er klar over at flere studier på fezolinetant har hatt positive resultater.

– Det er likevel først etter at folk har brukt den en stund, at vi kan si noe sikkert om følger og bivirkninger, sier Nesheim.

– Så hadde det vært meg som var 48 år og hadde plager med hetetokter, hadde jeg prøvd østrogen først, sier hun.

Sov bedre

Ifølge Nesheim er hetetokter den største plagen kvinner rapporterer om i overgangsalderen.

– Hvis de dukker opp om natten, gir det dårlig søvn – noe som igjen gir andre negative helseeffekter. Dette preger hverdagen i stor grad, sier hun.

I studien fra 14. mars rapporterte kvinnene at fezolinetant forbedret søvnkvaliteten deres.

– For dem som ikke tåler hormonbehandling, kan behandling med fezolinetant bli et bra alternativ, sier Nesheim.

Virker ikke på andre symptomer

Siden det nye legemiddelet påvirker temperaturreguleringen direkte, erstatter det ikke østrogen – som reduseres kraftig hos kvinner som kommer i overgangsalderen.

Derfor vil den heller ikke virke mot andre symptomer som kvinner i 45-55-årsalderen opplever, som for eksempel svimmelhet, vaginal tørrhet, humørsvingninger og leddsmerter.

LES OGSÅ

– Kvinner opplever også en rekke positive sider ved overgangsalderen

LES OGSÅ

Kan hormonbehandling forebygge lette depresjoner?