Det kan være fordeler og ulemper med å bruke kunstig intelligens (KI) i skolen.
Det kan være fordeler og ulemper med å bruke kunstig intelligens (KI) i skolen.

Bør ChatGPT og kunstig intelligens brukes i utdanning? Ja, mener forsker

Studenter bør bli vant til å bruke kunstig intelligens for å forberede seg på yrkeslivet, sier Simone Grassini. 

– Vi kan ikke late som om det ikke eksisterer, sier Simone Grassini om teknologien som har vært mye diskutert det siste halvåret. 

Han har nylig publisert en meningsartikkel om bruk av  ChatGPT og kunstig intelligens i skolen i det vitenskapelige tidsskriftet Education Sciences

Kunstig intelligens (KI) gir nye muligheter, ikke bare for studenter, men også for lærere. Det undersøkes for eksempel om det er mulig å lage KI som kan bidra til å sette karakterer. 

Samtidig kan det bli vanskeligere å vurdere om studentene har tilegnet seg kunnskapen de skal fremover, sier Grassini. 

Han er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen og er interessert i hvordan folk bruker teknologi. 

Bør være forberedt 

Grassini sier at at han er enig med kritikere som har påpekt at en ikke bare skal se på kunstig intelligens med ærefrykt og begeistring. 

– Jeg vil oppfordre til å være kritisk til hvordan vi introduserer det i skolen. 

– På den andre siden ser vi at disse teknologiene blir mer vanlige i bedrifter. 

Grassini nevner helsesektoren som et eksempel. Her kan kunstig intelligens gjøre enkelte oppgaver raskere enn mennesker, som for eksempel å tolke medisinske bilder. 

Grassini sier at vi ikke kan være sikre, men at det er sannsynlig at KI vil bli en del av arbeidshverdagen til mange i fremtiden. 

– Det er fordi det vil redusere arbeidsbyrden i bedrifter, få dem til å jobbe raskere og være mindre utsatt for feil. 

– Universiteter må forberede studentene på yrkeslivet. Da er det veldig bra om de blir vant til å bruke KI-baserte teknologier. 

Studenter som ikke mestrer bruken av KI-verktøy når de har fullført studiet, kan ha en konkurranseulempe, mener Grassini. 

Simone Grassini er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen
Simone Grassini er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen

Tror det blir endringer i eksamen

Grassini legger likevel ikke skjul på at ChatGPT også byr på problemer i skolen. 

– Du kan sannsynligvis skrive en god oppgave ved hjelp av ChatGPT uten å ha så mye kunnskap om emnet. Da blir det vanskelig for læreren å vite om studenten forstår temaet. 

Vi kommer til et punkt der det blir vanskeligere og vanskeligere å teste kunnskapen til en student basert på hjemmeeksamener, sier Grassini. 

Han tror eksamensopplegget kan komme til å forandre seg. 

– Jeg tror det kan komme flere eksamener hvor studenten blir intervjuet av læreren eller i form av skrevne oppgaver der det ikke er tillatt med teknologiske hjelpemidler. 

Hvordan bruker elever ChatGPT?

Det ser også ut til å være positive måter å bruke ChatGPT på, sier Grassini. For eksempel for å få ideer til hva man kan skrive om innenfor et tema, stille spørsmål eller for å forbedre språket. 

Problemet så langt er at vi ikke vet nøyaktig hvordan elevene bruker den og hva de tenker om hvordan teknologien påvirker kvaliteten på læringen, ifølge Grassini.

– Det er ikke mye data tilgjengelig om temaet ennå, men vi jobber med å samle inn data både nasjonalt og internasjonalt.

Grassini forventer at forskere vil ha mer data om hvordan teknologien brukes snart. Det vil bidra til å forstå effekten av disse verktøyene i utdanning. 

En av tre unge mellom 15 og 24 år bruker ChatGPT til skolearbeid ukentlig, ifølge rapporten «Medietrender Ung 2023» fra Kantar media. Det skrev NRK tidligere i sommer. 

Elever brukte ChatGPT for eksempel til å forstå vanskelig språk, gjøre ferdig en lekse eller til å lage oppsummeringer av lange tekster. 

Mer enn juks

ChatGPT kan brukes til å auto-genere en tekst til en skoleoppgave. Dersom det ikke er tillatt i oppgaven, blir det juks. Men det kan brukes på andre måter. 

Morten Goodwin forsker på kunstig intelligens og talte nylig for lærere i videregående skole i Grieghallen i Bergen, skrev NRK. 

Han mener at kunstig intelligens er mye mer enn juks for ungdomsskoleelever eller videregående elever. 

– Det er teknologi som kan gjøre elevene mye bedre. 

– De kan bli flinkere til å skrive, kanskje få motivasjon til å skrive lange tekster som har vært vanskelig tidligere, skoletrøtte elever kan få en ny gnist, eller kanskje kan lærerhverdagen gjøres litt lettere, sa Goodwin.

Simone Grassini skriver i artikkelen at retningslinjer fra myndighetene ennå er uklare og at en bør jobbe med å finne ut hva som skal regnes som rimelig bruk av KI-verktøy.

KI som privatlærer

I artikkelen peker Grassini på noen områder der kunstig intelligens kan komme til nytte. Han har gått igjennom forskningslitteratur om tematikken.

Et felt der KI kan bli nyttig, er innen personlig veiledning, skriver han. Et KI-system kan fungere litt som en privatlærer. Det kan gi veiledning som er personlig tilpasset. 

Slike systemer er testet med suksess innen opplæring i matematikk, informatikk og medisin, skriver Grassini. 

Et annet felt der KI spiller en viktig rolle, er i såkalt adaptiv læring. Det er en undervisningsmetode som bruker dataalgoritmer og kunstig intelligens til å tilpasse undervisningsmateriale til den enkelte elev, ifølge Store norske leksikon.  

Slike programmer brukes allerede i grunnskolen. Eksempler er matematikkverket Multi og språklæringsappen Duolingo. 

Det er mulig at KI kan bidra til å gjøre at et læringsopplegg passer bedre til den enkelte elevs interesser og evner, skriver Grassini.

Frigjøre tid for lærere?  

Videre er det mulig at kunstig intelligens kan frigjøre tid for lærere. 

Da kan de få bedre tid til å planlegge spennende undervisningsopplegg, forbedre undervisningsevnene sine eller, når det gjelder universitetsansatte, få mer tid til forskning, sier Grassini. 

– Jeg tror ikke vi kan si at nå skal jeg få KI til forberede forelesningene mine. 

Men teknologien kan for eksempel brukes til å få ideer til spørsmål eller oppgaver om et tema. 

– Jeg vil imidlertid understreke at denne muligheten ikke kommer uten problemer. Å forbedre lærernes prestasjoner kan av beslutningstakere ses som en mulighet til å redusere antallet lærere som må ansettes, istedenfor som en mulighet til å forbedre kvaliteten på undervisningen.

Kunstig intelligens som setter karakter

En mulighet som Grassini skriver om, er at kunstig intelligens kan brukes til å rette prøver eller sette karakterer på tekster. Dette jobbes det med å teste ut. 

At KI er med på karaktersettingen, kan være en fordel for studenten, tror Grassini. 

– Studenter opplever noen ganger at karaktersettingen er urettferdig og har inntrykk av at de burde fått en bedre karakter. 

Det kan være vanskelig for læreren å være helt objektiv. Grassini tror KI kan bidra her. 

Et samarbeid mellom KI og læreren vil være mest realistisk, sier han. KI-en kommer med en vurdering som kan støtte læreren i sin vurdering. 

– Jeg tror ikke vi kommer til å ha en KI som gjør karaktersettingen helt selv, i det minste ikke i nær fremtid. Men den kan hjelpe lærere. 

Dette vil trolig fungere best på prøver som er omtrent like, år etter år. 

– Om vi snakker om å sette karakter på mer komplekse oppgaver, som en masteravhandling, så krever det en dypere forståelse, og ikke bare objektiv kunnskap om et tema. For denne typen komplekse oppgaver kan det fremdeles være vanskelig å bruke KI-verktøy. 

– Problematisk 

Grassini konsentrerer seg mest om universiteter i artikkelen. Men han ser ikke bort ifra at det kommer kunstig intelligens som kan være med på å sette karakterer i lavere skoletrinn også. 

Arild Michel Bakken er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han jobber blant annet med å utforme leseprøver. 

Kan vi  la kunstig intelligens rette prøver i skolen, eller mister vi noe? 

– Da må jeg si at jeg tror vi mister noe.  Jeg tror det er problematisk å bruke KI til å rette elevtekster i norske skoler, sier Bakken.  

 – Slik skriving er beskrevet i norske læreplaner, handler det om å kommunisere med andre. Det betyr at teksten må ha en leser. Hvis læreren ber en elev om å legge sjelen i en tekst, da tenker jeg at man skylder at det skal være et menneske som leser teksten. 

Det å faktisk lese tekstene, er også lærerens eneste måte å få en direkte innsikt i hva eleven har gjort og tenkt, fortsetter Bakken. 

Arild Michel Bakken er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.
Arild Michel Bakken er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Auto-retting

Det kan være litt annerledes med oppgaver som bare krever korte svar og der målet er å sjekke om eleven har svart riktig. 

– Det er noe vi jobber mye med å lage. Der tenker vi at det kan forsvares at KI vurderer svaret.

Dette kan være relevant i noen typer digitale prøver, der svarene rettes automatisk underveis. I dag brukes kun flervalgsoppgaver i slike prøver. 

– Vi kan ikke bruke oppgaver der elevene må skrive inn et svar. I nasjonale prøver er det åpne oppgaver. Men da må mennesker inn og rette dem. Det brukes jo ressurser på det.

På prøver med korte svar tenker Bakken at kunstig intelligens kan bidra med retting. Men fremdeles mener han det er best at et menneske gjør det. Det gir læreren innsikt i hvordan det går med elevene. 

– Handler om kommunikasjon

Det er også mulig å bruke kunstig intelligens til å lage prøver. 

– Vi jobber med å lage leseprøver. Nå har teknologien kommet så langt at det går an å lage tekster og spørsmål til tekstene ved hjelp av ChatGPT. 

– Men det tenker vi også at er litt problematisk, av samme grunn. Lesing, som det er beskrevet i norsk læreplan, handler om å få innblikk i andres situasjon og erfaring,  i andres opplevelser. Det handler om kommunikasjon.

Da er det vanskelig å be elevene engasjere seg i en tekst som er skrevet av en maskin, sier Bakken. 

På spørsmål om kunstig intelligens kan bidra til læring på noen måte, sier Bakken at det er tusener av måter som KI kan brukes på til å støtte undervisning og læring. 

Støtte elevene, ikke gjøre jobben deres

Ved Lesesenteret i Stavanger jobber de for eksempel med et prosjekt som kalles AILIT. Her jobber skoler og universiteter fra fem land sammen.

– Vi skal lage en plattform der vi bruker maskinoversettelse for at tekster skal kunne sirkulere på tvers av land. Samtidig skal KI analysere tekstene automatisk for å se hva de handler om. 

Et anbefalingssystem skal brukes for å finne lesere som er interessert i tekstene.

– Tanken bak  er at det handler om å støtte elevenes skriving og gjøre det mer motiverende, men uten at KI-en gjør skrivingen for dem, slik at de ikke lærer noe.

– Jeg tenker kanskje det er et viktig prinsipp å ta med seg både for lærere, utviklere og andre som jobber med KI i skolen. Hvordan kan vi bruke KI til å støtte elevene, men uten at den gjør jobben for dem? 

Skal kunstig intelligens brukes, bør det være til noe som gjør at elevene faktisk lærer, påpeker Arild Michel Bakken.

Referanse: 

Simone Grassini: Shaping the Future of Education: «Exploring the Potential and Consequences of AI and ChatGPT in Educational Settings», Education Sciences, 7. juli 2023. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS