Til gagn eller ulykke for folk flest? En MIT-professor mener verden står overfor et veiskille om kunstig intelligens.
Til gagn eller ulykke for folk flest? En MIT-professor mener verden står overfor et veiskille om kunstig intelligens.

Ekspert: Usikkert om kunstig intelligens kommer folk flest til gode

Hvem blir vinnerne og taperne i KI-revolusjonen? En ledende økonom mener historien kan gi noen hint.

Det er fare for at kunstig intelligens kommer store selskaper til gode i større grad enn sykepleiere, regnskapsførere, rørleggere og arkitekter, ifølge MIT-professor Simon Johnsen, som forsker på konsekvenser av ny teknologi.

– KI har mye potensial – men det kan gå begge veier, sier Johnson.

Han mener verden står ved et avgjørende veiskille og mener tidligere teknologiske nyvinninger kan gi en pekepinn på hva KI kommer til å føre med seg i økonomien og arbeidslivet.

Reell frykt

Optimister hevder KI vil føre til et økonomisk og velferdsmessig sjumilssteg for verdens befolkning.

Samtidig er frykten for at KI kommer til å ta over mange jobber uten noe sikkerhetsnett for arbeidstakerne, høyst til stede. For eksempel er underholdningsindustrien i Hollywood i streik for tiden, blant annet fordi de vil sikre seg mot KI-trusselen mot arbeidsplassene deres.

Disse bekymringene er høyst reelle, ifølge Johnson. Historien viser at teknologiske framskritt ikke alltid har kommet arbeidsfolk til gode.

For eksempel førte Spinning Jenny til stor effektivisering tekstilindustrien, men for mange førte det til lengre arbeidsdager og dårligere arbeidsforhold. Maskiner i bomullsproduksjon la til rette for større slavedrift i sørstatene i USA, ifølge Johnson.

Overvurderte internett

Konsulentselskapet McKinsey anslår at KI-teknologien kommer til å tilføre mellom 142 billioner og 224 billioner kroner til verdensøkonomien. Det høyeste anslaget tilsvarer omtrent hele USAs økonomi.

Framtidsdrømmen – eller dystopien – om et KI-styrt samfunn kan imidlertid vise seg å være et for heftig anslag. Ifølge finansselskapet Natixis tok mange for hardt i da de skulle anslå hvor viktig internett kom til å bli for arbeidsmarkedet. I en fersk analyse konkluderte de med at vi må være tilbakeholdne i anslag om hva kunstig intelligens kommer til å føre til av effektivitet i arbeidslivet.

Drevet av kapitalisme

Johnson sier oppfinnelsen av jernbaner i 1800-tallets England ble til nytte for befolkningen på grunn av demokratiske reformer som kom på samme tid. Lignende demokratisk styring har gjort at fruktene av teknologiske nyvinninger har kommet alle til gode helt opp til vår tid.

Innovasjon som har vært drevet av kapitalisme, har ikke nødvendigvis kommet alle til gode uten reguleringer.

Mange mener derfor at mangel på regulering er det fremste problemet med kunstig intelligens – både hvordan det kan bli en etisk forsvarlig teknologi, men også hvordan tek-selskapene ikke skal kapre all gevinsten.

Støre vil holde KI i tøylene

Selvbetjeningskassene i dagligvarebutikker er et godt eksempel, mener MIT-professoren. Dagligvarer har ikke blitt billigere, men butikkene tjener på mindre lønnsutgifter.

Her i Norge har statsministeren ønsket den nye teknologien velkommen, men sier den må holdes i tøylene.

– Vi kan ikke stenge internett, avoppfinne teknologi, eller forby oss bort fra problemer, men vi skal bruke politikken for å ramme inn det samfunnet som vi ønsker, sa Jonas Gahr Støre (Ap) i juni.

Et vanskelig spørsmål er imidlertid hva som skal reguleres. Utviklingen går i rasende fart, og ingen vet helt hva KI-framtiden bringer. Flere ledende tek-guruer, blant andre Elon Musk, har derfor signert et opprop om å sette utviklingen på pause til verden har orientert seg om hvor skoen trykker.

En av fire kan miste jobben

Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) kan hver fjerde arbeidstaker miste jobben som følge av KI i rike land. Men bruken av KI er fortsatt på eksperimentstadiet og skjer først og fremst i store bedrifter som hittil i liten grad har sagt opp ansatte, ifølge organisasjonen. Imidlertid kommer teknologien til å føre til en rekke nye arbeidsplasser.

At KI kommer til å føre til store omveltninger, er derfor ikke noe som Johnson lurer på.

– Men spørsmålet er: Kommer KI til å forverre eksisterende ulikhet, eller kan det faktisk hjelpe oss å gjøre verden mer rettferdig?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS