Dessverre har det vært mange slike ulykker i sommer.

Men også i de lykkelige tilfellene der personen overlever, omtaler mediene dem fortsatt som drukningsulykker.

Ifølge den medisinske definisjonen av drukning er det korrekt. Men det stemmer ikke med hvordan folk flest bruker ordet drukning, tror Ellen Hellebostad Toft som er språkviter og seniorrådgiver i Språkrådet.

Onsdag i forrige uke hadde Språkrådet allerede den uka fått inn flere spørsmål om dette. Fredag la de derfor ut en tekst om ordet drukning på nettsidene sine.

– Mange innsendere ser nettopp ut til å lure på om «drukning» ikke (lenger) er ensbetydende med død, skriver hun i en e-post til forskning.no.

– De reagerer også på medias bruk av begrepet.

– De fleste forstår drukning som drukningsdød

– Hva tror dere folk flest snakker om når de snakker om drukning? Død eller ulykke som kan føre til død?

– Det ser ganske klart ut at de fleste språkbrukere setter likhetstegn mellom druknet og død, slik at om noen sies å ha druknet, da er vedkommende død, forteller Toft.

Og i Bokmålsordbokas definisjon står det at drukning er kvelning som skyldes at munnen og nesen kommer under vann slik at lufttilførselen til lungene blokkeres.

Hvis vi slår opp verbet «å drukne» i samme ordbok, er verbet enda mer ordrett definert som død.

Definert av WHO for å hindre forvirring

Riksmålsforbundet omtalte ordet drukning i betydningen drukningsdød som et innarbeidet begrep norsk ordforråd, på sine nettsider i 2018.

Men her viser de også til Store medisinske leksikon, der definisjonen ikke innebærer død.

Der står det at drukning har tre mulige utfall: døden, sykelighet eller ingen konsekvens.

I tillegg står det at betegnelsene «nærdrukning» og «nestendrukning» blitt brukt om drukning med ikke-dødelige utfall. Men for å hindre begrepsforvirring og for å kunne føre en oversiktlig statistikk over drukningstilfeller, har Verdens helseorganisasjon laget en definisjon hvor både dødelige og ikke-dødelige utfall omtales som drukning, kan vi lese i leksikonet på nett.

Hva er en drukningsulykke?

I sommer har mediene brukt ordet drukningsulykke om en ulykke der personen kan ha overlevd. Det har også NRK gjort.

NRK har normalt en språksjef som vurderer hvilke ord og uttrykk som skal brukes. Men for øyeblikket er stillingen som språksjef utlyst.

Derfor snakker vi med journalist og nyhetsanker i Dagsrevyen, Ingvild Bryn.

I tillegg til å ha lang erfaring som nyhetsformidler har hun tidligere vikariert som språksjef i NRK i to år.

Og nettopp ordet drukningsulykke er hun kritisk til.

Sist helg sendte hun ut en melding om bruken av ordet, på NRKs interne språkforum der over 2000 ansatte er medlemmer, forteller hun.

Det har hun gjort tidligere år også.

– Jeg skrev at vi ikke kan bruke ordet drukningsulykke hvis ikke personen har omkommet. Rett og slett fordi folk oppfatter det som at personen er død, sier hun til forskning.no.

Men hva baserer hun det på?

– Jeg var språksjef i to år, og jeg får masse respons. Vi har et våkent publikum, og det er mange som har reagert på ordbruken om drukning.

– De lurer på om sju drukningsulykker betyr at sju døde. Det var grunnen til at jeg tok det opp, sier Bryn.

– Ingen tvil om hva det vil si å drukne

– Så lenge folk oppfatter at det betyr at personen døde, kan vi ikke bruke det ordet uten å presisere om personen døde i drukningsulykken, sier hun.

Men verbet 'å drukne' er hun ikke i tvil om. Å drukne betyr å dø, sier Bryn til forskning.no.

Derfor kan journalister bruke dette verbet hvis noen har lidd drukningsdøden, mener hun.

– Det beste er å rett og slett si at noen har drukna. Hvis jeg sier at personen har drukna, da skjønner folk at vedkommende er død.

– Alternativt kan vi si at en person omkom i en badeulykke, dersom vi vet at det var under bading personen druknet. Eller vi kan si at så og så mange omkom i ulykker på sjøen i helga, sier Bryn.

Trend?

NRK-journalisten tror det har skjedd noe med hvordan journalister bruker ordene drukning og drukningsulykke.

– For noen år siden var det aldri snakk om at personer ikke var omkommet hvis reporteren sa at de hadde drukna, sier hun.

Bryn tror mange journalister nå bruker den medisinske definisjonen av drukning fordi politiet, altså journalistenes kilder til informasjon om ulykker, ofte gjør det.

Men journalister må være bevisste at de ikke ukritisk skal bruke kildenes språk, mener Bryn.

Så er spørsmålet om NRK kunne bestemt seg for en definisjon av drukning som en ulykke det går an å overleve. De kunne ha håpet på at publikum etter hvert ville venne seg til at drukning omtalt i mediene ikke nødvendigvis betydde at noen hadde dødd.

Men det synes Bryn ville være feil.

Hun mener at journalister heller ikke trenger å ta stilling til hvilken definisjon av drukning som er riktig medisinskfaglig sett.

Det viktige er om publikum forstår hva som har skjedd, mener hun.

– Hvis bare to stykker misforstår oss, er det to for mange, sier Bryn.

Finner betydningen i Hamsun

Det er vanligvis ikke myndigheter eller organisasjoner som bestemmer betydningen av allmenne ord – men språkbrukerne selv, ifølge Ellen Hellebostad Toft i Språkrådet.

Men ordet drukning er litt spesielt. Det befinner seg i et skjæringspunkt mellom folk flest sin bruk av ordet og et mer faglig språk, ifølge henne.

– I en situasjon der man omtaler drukning, er det ikke unaturlig at medisinske ord og bruksmåter for ord vil dukke opp.

Sånn kan det ofte være når en vanlig ord vi bruker, også blir brukt av fagfolk og får en faglig definisjon som kan skille seg fra den allmenne betydningen, forteller Toft i e-posten.

Hun understreker at Språkrådet ikke har ført noen statistikk eller laget noen oversikt over utviklingen i betydningsinnholdet av ordet drukning i media.

Derfor vet de ikke om betydningen av ordene drukning og drukne er i forandring eller ikke.

Men drukning som noe man kan overleve, er en betydning som kan ha funnes lenge.

Toft viser til Det Norske Akademis ordbok som illustrerer denne definisjonen med et eksempel fra Knut Hamsuns Victoria i 1898:

«to mænd arbejded med den druknede; de sagde: Nu kommer hun sig, pulsen slaar!».

– Denne bruken her kan tyde på at betydningen som ikke innebærer død, fantes allerede da, sier Toft.