Stipendiat Hanne K. Sjølie og professor Birger Solberg, begge ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, har skrevet en rapport der de kommer frem til at pelletsfabrikken BioWood er et godt klimatiltak. Konklusjonen bygger implisitt på en forutsetning om at når man hugger et tre, så står det der som et like stort CO2-lager dagen etterpå.

Treslag med slike egenskaper finnes ikke. I en artikkel (Om tømmerhogst og klimanøytralitet) har jeg derfor sett på et regneeksempel der BioWood henter sitt trevirke fra en relativt typisk norsk granskog, der trærne er hogstmodne etter 90 år. Når jeg endrer Solberg og Sjølies regnestykke på dette en ene punktet, kommer jeg frem til at BioWood mest trolig vil bidra til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren i hele det 21. århundre, og også langt inn i det neste.

Den 20. august responderte Solberg og Sjølie på min kritikk her på forskning.no. Men i stedet for å forklare og begrunne deres egne regnemetoder i rapporten om BioWood, velger de å fokusere på mine beregninger og tilfeller jeg ikke har regnet på. I det følgende vil jeg presentere beregninger av den typen som etterspørres.

For å gjøre min analyse gjennomskuelig, analyserte jeg i utgangspunktet en skog som er i likevekt, det vil si en skog som ikke legger på seg. Sjølie og Solberg mener jeg burde sett på en skog som legger på seg, også etter hogstøkningen. Jeg er enig i at det er nyttig. I det følgende presenterer jeg derfor beregninger der aldersfordelingen i skogen i utgangsåret (2010) er slik at stående masse øker med 70 prosent i løpet av århundret i tilfellet med lav hogst, mens stående masse øker med 40 prosent i tilfellet med høy hogst.

Men Sjølie og Solberg mener også at det er avgjørende at jeg har antatt at hogstavfall ikke tas ut. Jeg vil derfor i det følgende også presentere et scenario der jeg antar at man sammen med en økning på 500 m3 i uttatt stammevirke tar ut tilhørende grener og topper (GROT). Jeg har her lagt til grunn at GROT utgjør 18 prosent av treets samlede biomasse. Ettersom jeg antar at stammen utgjør 48 prosent av treets biomasse, innebærer uttaket av GROT at man nå får 37,5 prosent mer bioenergi ut av hogstøkningen på 500 m3 stammevirke.

Beregningene jeg presenterer her er også en respons på en tale landbruksminister Lars Peder Brekk holdt i forbindelse med åpningen av et flisfyringsanlegg på Froland 10. august. Også landbruksministeren hevder at det er avgjørende for mine resultater at jeg ikke har sett på tilfeller der GROT tas ut og at jeg har sett på en skog i likevekt.

Forutsetningene for beregningene, med en standardteig med et spesielt vekstforløp osv, er beskrevet i min artikkel i Økonomiske analyser , og interesserte lesere henvises til den. La meg likevel minne om at jeg ser på en granskog av bonitet 14 på 625 hektar. Mens jeg i artikkelen i Økonomiske analyser hadde en jevn aldersfordeling i skogen, antar jeg nå at 37 prosent av arealet har skog som er mindre enn 30 år og 21 prosent av arealet har skog som er mer enn 80 år gammel.

I de nye beregningene har jeg dessuten foretatt en liten justering av regnemåte: Tidligere har jeg nemlig ikke tatt hensyn til at Sjølie og Solberg (2009) på side 13 opplyser at BioWood vil bruke om lag 10 prosent av råstoffet til å tørke trevirket. Når jeg tar hensyn til dette, reduseres substitusjonsfaktoren fra 744 til 671 kg CO2/m3.

Figur 1 viser økningen i skogens karbonlager i forhold til 2010 både med høy og lav hogst, og for tilfellet der GROT tas ut. Det blir som forventet en vesentlig mindre økning i karbonlageret for tilfellet med økt hogst. Men skogens karbonlager blir enda noe lavere når man tar ut GROT, ettersom det da blir mindre dødt virke i skogen. Denne lagereffekten bidrar til at CO2-gevinsten av å ta ut GROT ikke blir så stor som man kanskje skulle tro særlig de første tiårene etter at man begynner uttaket av GROT.

Ved hjelp av figur 2 kan vi regne oss frem til netto CO2-effekt av økt hogst og uttak av GROT. Kurvene i figur 2 viser nivåforskjellene mellom den øverste kurven og de to nederste kurvene i figur 1. Kurvene i figur 2 viser følgelig forskjellen i skogens karbonlager mellom tilfellet med høy og lav hogst. Vi ser for eksempel av den røde kurven i figur 2 at i 2100 er skogens CO2-lager 50 000 tonn lavere enn det ville vært uten hogstsøkningen. Hvis man dessuten tar ut GROT, svekkes karbonlageret med ytterligere 4.000 tonn CO2 i 2100, se grønn kurve i figur 2.

Det antas at hogstøkningen på 500 m3, pluss evt GROT, foredles til pellets og erstatter kull i kullkraftverk. Som nevnt antas her at én kubikkmeter trevirke kan erstatte kull som ville gitt 0,671 tonn CO2-utslipp. Følgelig vil 500 m3 trevirke kunne forhindre 336 tonn CO2-utslipp fra kull hvert år. Søylene i figur 2 viser hvordan denne utslippsreduksjonen akkumuleres over tid. Etter for eksempel 90 år, det vil si i 2100, vil hogstøkningen ha forhindret utslipp av 30 tusen tonn CO2 fra kull, se de røde søylene i figur 2.

Med uttak av GROT økes mengden bioenergi med 37,5 prosent. Derfor er de grønne søylene 37,5 prosent høyere enn de røde.

Legg merke til at i hele det 21. århundre ligger kurvene i figur 2 høyere enn søylene. Det betyr at skogens karbonlager svekkes mer av hogstøkningen enn man på denne måten forhindrer tapping av de fossile lagrene av kull i jordskorpen. Beregningene tyder altså på at hogstøkningen ikke umiddelbart gir en CO2-gevinst, men at vi derimot pådrar oss det Fargione m fl (2008) kaller en karbongjeld. Utviklingen i karbongjelden, det vil altså si den akkumulerte netto CO2-effekten av hogstøkningen, er vist i figur 3.

Det interessante er når kurvene i figur 2 ”treffer” søylene, eller når søylene i figur 3 begynner å peke nedover. På det tidspunktet har man betalt tilbake karbongjelden, og man begynner å høste klimagevinstene av hogstøkningen.

Vi ser at dersom man tar ut GROT, inntreffer dette i 2145. Det vil altså si at hogstøkningen, i tilfellet med uttak av GROT, gir en netto akkumulert økning i CO2-utslippene i 135 år. I denne perioden forverrer altså hogstøkningen CO2-problemet. Først etter 135 år med pelletsproduksjon kan man altså begynne å høste klimagevinstene. Dersom man ikke tar ut GROT, tar det enda lengre tid. Først etter 165 år vil man da ha nedbetalt karbongjelden.
 

Min konklusjon blir altså at selv når jeg ser på en skog som legger på seg, og selv når jeg ser på et tilfelle der GROT tas ut og utnyttes som bioenergi, blir hovedbildet i resultatene i min artikkel i Økonomiske analyser stående. Dette er interessant i forhold til Sjølie m fl (2010), som hevder at så lenge en skog legger på seg, er uttatt trevirke fra skogen klimanøytralt. Som vi har sett er trevirke verken klimanøytralt om skogen er i likevekt eller om skogen legger på seg.

Men rett nok: Når man tar ut GROT kan man begynne å høste klimagevinster av hogstøkningen ”allerede” i 2145, mens dette vil skje noen tiår senere dersom GROT blir liggende i skogen. I lys av at det er kostnader knyttet til uttak av GROT, er det likevel ikke opplagt at uttak av GROT er et klimaprosjekt som bør få høy prioritet. Her bør det dessuten tilføyes at for eksempel Nilsen m fl (2008), side 11, antyder at uttak av GROT kan bidra til at karbon fra jordsmonnet oksideres til CO2. Det vil i så fall kunne gjøre uttak av GROT betenkelig som et klimatiltak. Her er nok kunnskapen mangelfull, jfr. for eksempel Friedland og Gillingham (2010).

Solberg og Sjølie mener for øvrig også at jeg burde regnet på konsekvensen av at deler av norsk skog er glissen og at det er flere treslag enn gran. Når det gjelder treslag, vil jeg si at et grantre med normal veksthastighet, som er mitt utgangspunkt, er mer representativt for norsk skog enn det ”treslaget” Sjølie og Solberg opererer med. Men for øvrig er jeg helt enig: Både glissen skog og flere treslag er noe jeg håper å få sett nærmere på.

Litteratur

Fargione, J., J. Hill, D. Tilman, S. Polasky, P. Hawthorne (2008) Land clearing and the biofuel carbon dept. Science 319: 1235-1238.

Friedland, A.J., K.T. Gillingham (2010) Carbon Accounting a Tricky Business. Science 327: 411-412.

Holtsmark, B.(2010) Tømmerhogst og klimanøytralitet. Økonomiske analyser 3/2010, 49-56.

Nilsen, P., K. Hobbelstad, N. Clarke (2008) Opptak og utslipp av CO2 i skog. Oppdragsrapport fra Institutt for skog og landskap 06/2008.

Sjølie, H. K., og B. Solberg (2009) Greenhouse gas implications by production of wood pellets at the Biowood Norway plant at Averøy, Norway. Rapport utarbeidet for BioWood Norway. Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø og biovitenskap.

Sjølie, H. K., E. Trømborg, B. Solberg og T. F. Bolkesjø (2010): Effects and costs of policies to increase bioenergy use and reduce GHG emissions from heating in Norway, Forest Policy and Economics 12, 57-66.