Etter at Klimadirektoratet (KLIF) i februar i fjor offentliggjorde rapporten Klimakur 2020, oppstod det en debatt om hogst er et klimatiltak. I denne debatten fastholdt KLIF at økt hogst for å erstatte fossilt drivstoff med trevirke vil være et godt klimatiltak. I Klassekampen 5.5.2010 skrev for eksempel prosjektleder Elin Økstad følgende:

”Klimakur 2020 har også sett på konsekvenser av å øke avvirkningsnivået [..] Tar vi med at trevirket [kan] erstatte bruk av fossil energi og/eller mer klimabelastende byggematerialer, […], vil den totale klimaeffekten samlet sett være positiv”. (Klassekampen 5.5.2010.)

I tiden som fulgte påpekte undertegnede og andre i flere rapporter (pdf), artikler og innlegg at forutsetningen som ble lagt til grunn for denne konklusjonen – at bruk av trevirke som brennstoff pr. definisjon er ”CO2-nøytralt” – ikke er riktig. Tvert imot – beregninger viste at under rimelige forutsetninger vil det å øke avvirkningen av skog til å erstatte olje og gass i overskuelig fremtid kunne gi den stikk motsatte effekt på det totale CO2-regnskapet enn det man ønsker.

Debatten førte til at Miljøverndepartementet i fjor sommer ba KLIF lage en ny utredning om hva som er klimaeffektene av økt bruk av trevirke fra norsk skog. Denne utredningen ble offentliggjort i februar i år.

I den nye utredningen konkluderer KLIF med at økt hogst for å fremskaffe mer bioenergi må antas å øke den akkumulerte tilførselen av CO2 til atmosfæren i hele det 21. århundre og langt inn i neste. I denne artikkelen vil jeg oppsummere den debatten vi har hatt det siste året, og si noe om hva som kan bli følgene for fremtidig politikkutforming.

Kan ha blitt villedet

Når et tre som hugges, brennes og erstattes av en ny treplante, vil det nye treet, gjennom sin tilvekst, fange tilbake den mengden CO2 som ble tilført atmosfæren ved forbrenningen. Bygget på et slikt resonnement har man definert trevirke som CO2-nøytralt. Utslipp av CO2 fra forbrenning av trevirke er derfor fritatt for CO2-avgift og holdt utenfor kvotehandelssystemet. Og i så å si alle klimaanalyser har man forutsatt at utslipp av CO2 fra forbrenning av trevirke er null.

Et eksempel på hvordan forutsetningen om klimanøytralitet også har blitt lagt til grunn i forskning, finner vi i en fersk artikkel av fire skogforskere ved UMB. Her heter det:

“The objective of this study is [..] to analyse [..] the impacts on GHG emissions by replacing one energy unit of fossil fuel with wood fuel in various types of heating facilities.”

Samtidig heter det at:

“CO2 is excluded in calculation of emissions from combustion [of wood], as wood is considered carbon neutral”.

I artikkelen varsler man altså en sammenligning av CO2-utslippene fra bruk av trevirke og fra bruk av fossil energi. Samtidig legger man inn som en forutsetning at man ser bort fra CO2-utslippene ved forbrenning av trevirke. Rent metodisk er dette lite tilfredsstillende.

Utgangspunktet må være at forbrenning av trevirke gir like høye CO2-utslipp per energienhet som kull. Spørsmålet blir hvordan, og når, dette utslippet faktisk blir kompensert gjennom ny tilvekst. Man kan ikke forutsette at skogen erstatter utslippet av CO2 i samme øyeblikk som det felte trevirket er brent opp.Og man må også ta hensyn til at ikke all energien i trevirket kan nyttiggjøres; noe hogstavfall blir liggende igjen i skogen og etter hvert oksidere til CO2.

Når skogforskningsmiljøet i et skogrikt og klimafokusert land som Norge konkluderer at hogst er et klimatiltak, er det ikke overraskende at Klimadirektoratet, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Regjeringen legger deres konklusjon til grunn og utformer en politikk for å stimulere til en sterk økning av hogsten. I St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringen – landbruket en del av løsningen, argumenterer Regjeringen da også for å øke hogsten i Norge med hele 50 prosent. En rekke støttetiltak og subsidier er innført for at dette skal skje. Følgelig har vi nå et stort antall statsstøttede bioenergianlegg. Uten disse subsidiene, og uten skogforskernes klare konklusjon om trevirkets klimanøytralitet (pdf), hadde vi for eksempel neppe hatt verdens nest største anlegg for produksjon av trepellets på Averøya utenfor Kristiansund. For øyeblikket står denne fabrikken stille mens en haug med det som opprinnelig var 70 000 tonn flis ligger for vær og vind og blir til CO2 helt av seg selv. En del av denne tremassen (som inneholder 40 prosent vann) ble fraktet over Atlanteren for å foredles til pellets i Norge.

Hafslunds fabrikk BioWood på Averøya er imidlertid bare ett av mange tilsvarende prosjekter med statsstøtte for økt bruk at trevirke. I statsbudsjettet for 2011 er det satt av om lag 290 millioner kroner til tiltak for økt bruk av biomasse fra skogen.

Trevirke er ikke klimanøytralt

Hvordan tanken om at trevirke er klimanøytralt har kunnet få slik gjennomslag, er vanskelig å forstå. For i bunn og grunn er det opplagt at hogst og forbrenning av trevirke ikke kan være nøytralt i forhold til mengden CO2 som tilføres atmosfæren.
Poenget er illustrert med figur 1.

Her ser vi mengden karbon lagret i død og levende biomasse i en tenkt granteig på én kvadratkilometer. Det er antatt at teigen sist ble hogd i 1920. Da ble alt stammevirke tatt ut mens hogstavfallet ble liggende igjen. Mengden karbon lagret i det hogstavfallet som ligger igjen er markert med de røde søylene. Hogstavfallet er antatt oksidert til CO2 i løpet av 100 år. Parallelt vokser det opp ny skog som utgjør et voksende karbonlager. Etter 90 år hogges skogen på nytt og samme prosess gjentar seg. Summen av de grønne og røde søylene utgjør karbonlageret i scenariet med hogst.

De hvite søylene i diagrammet viser mengden karbon lagret i død og levende biomasse i skogen dersom den ikke hadde blitt hogd på noe tidspunkt etter 1920. Selv om man selvsagt kan diskutere hva som er det mest rimelige forløp for mengden død og levende biomasse, og dermed skogens karbonlager både i tilfellet med og uten hogst, illustrerer figuren at forutsetningen om trevirke som klimanøytralt er en grov og misvisende forenkling. En skog som drives etter vanlige skogbruksmessige prinsipper vil normalt utgjøre et vesentlig lavere karbonlager enn en skog som ikke hogges.

Forsterker CO2-problemet

Selv om trevirke ikke er klimanøytralt, kan det likevel tenkes at økt hogst kan være et klimatiltak. For å vurdere dette, må man sammenligne nedgangen i CO2-utslipp fra fossil energi med nedgangen i skogens karbonlager når man øker hogsten for å en erstatte fossilt brensel med trevirke.

For å kunne anslå hvordan skogens karbonlager påvirkes av hogst på både kort og lang sikt, utviklet SSB i løpet av fjoråret en modell av norsk skog. Simuleringer med denne modellen tyder på at økt hogst i Norge vil ha en sterkt negativ effekt på skogens karbonlager, se figur 2. Disse modellsimuleringene bekrefter tilsvarende beregninger utført ved Institutt for skog og landskap.

For at hogst skal kunne redusere tilførselen av CO2 til atmosfæren, må nedgangen i skogens karbonlager mer enn kompenseres med en tilsvarende nedgang i bruken av fossil energi. Den nye utredningen fra KLIF bekrefter SSBs beregninger som viser at økt tilgang på biomasse fra økt hogst ikke vil kunne gi en så stor reduksjon i bruken av fossil energi at det kompenserer for nedgangen i skogens karbonlager i et 100 - 150 års perspektiv. Følgelig må vi konkludere at økt hogst i dag må antas å øke tilførselen av CO2 til atmosfæren gjennom hele det 21. århundre og langt inn i neste.

Nå har det blitt hevdet at SSBs beregninger bygger på en idealisert skog og ikke tar hensyn til at det er stor usikkerhet knyttet til gammel skogs evne til å lagre karbon. Faktum er imidlertid at SSBs beregninger tar hensyn til nettopp denne usikkerheten ved å gjøre en antakelse om at gammel skog i sterk grad avgir karbon til atmosfæren. I stedet for å modellere en idealskog representerer altså SSBs modell noe i retning av et ”worst case”.

Subsidierordningene

All tilgjengelig informasjon tyder nå på at økt hogst vil øke tilførselen av CO2 til atmosfæren i svært lang tid fremover, i alle fall i hele dette århundret og trolig langt inn i neste.

Over pekte jeg på at staten, i stor grad gjennom Enova, gjennom lang tid har bevilget store beløp til ulike tiltak for å øke avvirkningen fra norsk skog, slik at mer bioenergi blir tilgjengelig. En rekke store investeringer har blitt gjort og flere er nå i planleggingsfasen. For eksempel har Enova en ordning for støtte til innkjøp av pelletskaminer. En viktig del av begrunnelsen for disse støtteordningene er forutsetningen om at hogst er klimanøytralt.

Vi kan ikke nå fastslå at alle disse støtteordningene bør avvikles. Men i lys av at det nå synes å være ganske bred enighet om at bruk av trevirke ikke er klimanøytral, kan det være grunn til å gå gjennom både støtteordningene og å vurdere nærmere om CO2-utslipp fra biomasse fortsatt skal være fritatt fra CO2-avgift og holdes utenom kvotehandelssystemet.

Litteratur:

B. Holtsmark (2010): Use of wood fuels from boreal forests will create a biofuel carbon debt with a long payback time. Discussion Papers no 637, Statistics Norway.

B. Holtsmark (2010): Om hogst og avfall i en skog som legger på seg. Kronikk på forskning.no.