Drapstallene i Norge har over mange år gått ned. Varsler starten av 2024 en endring?

Hvor vanlig er drap i Norge?

Risikoen for å bli myrdet er bare en tidel av hva den er ellers i verden. Men én type drap er like vanlig i Norge som i andre land.

Antall drap i starten av 2024 gjør at det kan virke som et år med påfallende mange drap i Norge. Og dette skjer etter at drapstallet for 2023 ble det høyeste på ti år. I fjor ble 35 mennesker drept.

Men er Norge et land med mange drap?

Og hvem blir egentlig drept? Og hvem er gjerningspersonene? 

Stadig færre drepes i Norge 

Forskning.no har fått kriminolog Reid Jone Stene hos SSB til å regne på antallet anmeldte drap i Norge, i to ulike perioder på 11 år. Tallene viser dermed også uoppklarte drap.

Oppdaterte tall for drapsetterforskninger i 2024

De første tre månedene av året 2024 har politiet satt i gang etterforskning av 16 drapssaker med i alt 21 ofre. 

Dette er etter at fire personer ved inngangen til påsken ble funnet døde i en bolig i Ål i Hallingdal. En tragedie politiet etterforsker som drap og selvdrap.

  • 1990-tallet: I årene fra 1993 til 2003, så var det i gjennomsnitt litt over 40 anmeldte drap hvert år i Norge.
  • 2010-tallet: I årene 2012 til 2022, så var det i gjennomsnitt litt under 30 drap hvert år i Norge.

Ut fra dette, er det ikke mulig å si at antallet anmeldte drap i Norge viser en økende tendens.

– Tvert imot ser vi vel heller en nokså klar nedadgående tendens, sier Reid Jone Stene til forskning.no.

– Tar vi med at befolkningen har økt med godt over en million mennesker siden 1990-tallet, så blir nedgangen enda tydeligere.

Rundt 5 prosent av alle som sitter fengslet i Norge, er dømt for drap.

Norge har lavest drapstall

I hele verden er risikoen for å bli myrdet aller minst i disse landene: 

Japan, Singapore, Indonesia, Oman, Senegal, Kina, Italia, Island, Sør-Korea, Sveits – og Norge.

I motsatt ende av skalaen – med opp mot 100 ganger så mange drap som Norge i forhold til størrelsen på befolkningen – finner vi Sør-Afrika.

Nesten like vanlig er drap i en rekke små karibiske øystater som Jamaica og Trinidad.

Mexico, Brasil, Colombia, Honduras, Guatemala, El Salvador og Venezuela har også høye drapstall. Alle disse landene ligger i Latin-Amerika.

Ellers peker Russland og USA seg ut med flere drap enn andre land.

Risikoen for å bli drept 

I Norge ligger den årlige drapsraten per 100.000 innbygger nå på rundt 0,5.

Den globale drapsraten var i 2021 på litt under 6 per 100.000 innbygger, ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Altså minst ti ganger så høy som i Norge.

Ifølge FN innebærer dette at mellom 400.000 og 450.000 mennesker blir myrdet hvert år. 

Det er rundt fem ganger så mange mennesker som det drepes i krig hvert år. Mer om det lenger ned.

Drap i ruspåvirket tilstand

Sveinung Sandberg er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Han forsker blant annet på sammenhenger mellom rus og drap. 

– Svært mye voldskriminalitet og en svært høy andel av alle drap skjer i ruspåvirket tilstand.

Sveinung Sandberg er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

– Rus skapt gjennom påvirkning av alkohol eller narkotika, forsterker ofte emosjoner som frykt, hjelpeløshet og sinne, sier Sandberg til forskning.no. 

– I tillegg fører rusen til at man mister selvkontroll.

Sammen gjør dette at noe man ellers hadde kunnet stanse, kan ende med drap i ruspåvirket tilstand.

Drøye halvparten av alle som har drept noen de siste årene i Norge, var ruspåvirket i gjerningsøyeblikket, viser Politiets nasjonale drapsoversikt.

Fem ganger så mange mord som drepte i krig

Antallet mennesker som myrdes i verden hvert år, er stort sett fem ganger så høyt som antallet mennesker som drepes i kriger og konflikter.

Selv i 2022, da svært mange ble drept i kriger i Etiopia og Ukraina, var antallet myrdede i verden dobbelt så høyt som drepte i krig.

Antallet myrdede hvert år er rundt 40 ganger så høyt som antallet mennesker drept i sammenheng med terrorisme.

Antallet mennesker som myrdes (Homicide-rød sirkel) i verden hvert år, er langt høyere enn antallet som drepes i kriger og konflikter (Conflict deaths-blå sirkel) og av terrorister (Terrorist killings-oransje sirkel). Her vises årlige gjennomsnittstall for de tre årene 2019, 2020 og 2021.

Litt færre myrdes tiår for tiår

Fra 2015 til 2020 gikk antallet drap i verden likevel ned med rundt 5 prosent. FN tror at denne nedgangen vil fortsette.

Utviklingen globalt later altså til å være den samme som i Norge: Det skjer færre drap. Om ikke år for år, så iallfall tiår for tiår.

Men det er ikke sannsynlig at FNs bærekraftsmål fra tusenårsskiftet – om 50 prosent reduksjon i antallet myrdede i verden innen 2030 – kan bli nådd.

Hele 8 av de 10 landene i verden med høyest drapsrate i befolkningen ligger i Latin-Amerika og Karibia. Mange drap her er knyttet til kriminalitet og gjenger som konkurrerer om å tjene penger på narkotika. Flertallet av drapene skjer med skytevåpen. Her antatte gjengmedlemmer på vei til et fengsel i El Salvador.

Halvparten av de drepte i Norge er kvinner

I global sammenheng er litt over 80 prosent av alle drapsofre menn og litt under 20 prosent av alle drapsofre kvinner.

I Norge er dette mye mer jevnt fordelt.

Her har fordelingen de siste årene ligget nær 50/50 mellom kjønnene. 

Dette henger sammen med den spesielle drapsformen som dominerer i Norge.

Kvinner og jenter er nemlig klart overrepresentert ved det som kalles partnerdrap eller drap i nære relasjoner.

Drapsmannen er da gjerne en ektemann, samboer eller kjæreste. Eller en tidligere slik.

Globalt er 56 prosent av alle kvinner som myrdes, ofre for denne typen drap, ifølge FN. Men siden det mangler opplysninger om forholdet mellom offer og drapsmann ved svært mange drap på kvinner i verden, så er det grunn til å anta at andelen partnerdrap på kvinner er enda høyere.

Innpå 20 prosent av alle som myrdes i verden er kvinner. I Norge er nesten halvparten av alle drapsofre kvinner. Et klart flertall av disse drapene er partnerdrap.

Særlig høy andel i Norge

Særlig i Norge og andre land med lave eller svært lave drapstall, så er en klart høyere andel av alle myrdede ofre for en gjerningsperson som de har et nært forhold til.

Når denne drapsformen utgjør en så høy andel av alle drap i Norge, så er det altså ikke fordi det skjer spesielt mange slike drap her i landet. Andelen drap i nære relasjoner i Norge er omtrent den samme som i flere sammenlignbare land i Europa.

Det er fordi det skjer så få andre slags drap i Norge, at andelen partnerdrap her i landet blir spesielt høy.

I Norge skjer det i gjennomsnitt bare ett til to drap hvert år der gjerningspersonen og offeret ikke kjente hverandre fra før. I resten av de gjennomsnittlig innpå 30 drapene i Norge hvert år, så har de to personene en eller annen relasjon til hverandre.

Norske drap skjer i hjemmet

VG fører en løpende statistikk over partnerdrap i Norge. 

Den viser at etter år 2000, så har innpå 40 prosent av alle drap i Norge vært et partnerdrap.

I alt 186 kvinner og 23 menn er drept av partneren sin fra år 2000 til 2024, ifølge VG.

Politiets nasjonale drapsoversikt for de 11 årene fra 2012 til 2022, viser at hele 70 prosent av alle drap i Norge disse årene skjedde enten i offerets eget hjem, i gjerningspersonens hjem eller i deres felles hjem.

Offerets eller gjerningspersonens hjem er altså åsted for klart flest drap i Norge.

Utenlandsfødte gjerningsmenn

I nesten halvparten av drapene etter år 2000 så er gjerningspersonen født utenfor Norge, ifølge VG.

Når Kripos legger sammen tallene for personer med utenlandsk statsborgerskap og tidligere utenlandsk statsborgerskap for årene 2012-2021, så finner politiet at dette omfatter rundt 40 prosent av gjerningspersonene.

VGs tall viser også at partnerdrap oftest rammer grupper som er blant de svakeste i samfunnet. Både gjerningsperson og offer er ofte arbeidsløse. De har flere ganger vært asylsøkere.

Kripos sine tall viser også at innpå 60 prosent av alle gjerningspersoner bak drap er enten arbeidsledige eller trygdede.

Drap med kniv eller med skytevåpen 

Drapsraten i Latin-Amerika er høyest i verden, med rundt 15 drap per 100.000 innbyggere hvert år. Den er også høy i Afrika.

Lavest er drapsraten i Europa og Asia. Begge steder er den nå på ned mot 2 per 100.000 innbyggere. 

I Norge er den altså på rundt 0,5.

I Asia er drapsraten spesielt lav i Øst-Asia og Sørøst-Asia. Både Japan, Sør-Korea og Indonesia har svært få drap. 

I USA og Latin-Amerika skjer opp mot 70 prosent av alle drap med et skytevåpen. I Europa og Asia er det bare 10-15 prosent av alle drapsofre som blir skutt.

Kniv er det vanligste drapsvåpenet både i Norge og flere andre europeiske land.

Kniv er det vanligste drapsvåpenet i omtrent halvparten av alle europeiske land. Kniv er også vanligste drapsvåpen i Norge, viser tall fra UNODC. 

Sverige er det eneste landet i Vest-Europa hvor skytevåpen er det vanligste drapsvåpenet. 

Har intervjuet drapsmenn om følelser

Sveinung Sandberg og kollega Martín Hernán Di Marco ved Universitetet i Oslo har sammen forsket på partnerskapsdrap i fem land i Latin-Amerika. 

Her har de intervjuet til sammen 33 drapsmenn om hva som hendte og hva de opplevde da de drepte ektefellen eller kjæresten sin.

Det handler mye om menn som kjenner på at de ikke strekker til. Og om kvinner som noen mener at bryter seksuelle og moralske normer i samfunnet. 

Det handler dessuten om sjalusi – og om frykt, hjelpeløshet og sinne man ikke har kontroll over.

– Emosjoner som leder opp til denne typen drap, er nok ganske allmennmenneskelige. Det gjelder enten de skjer i Latin-Amerika eller i Norge, sier Sandberg til forskning.no.

– Er man i tillegg ruspåvirket, så føler man ting sterkere og mister lettere kontrollen over seg selv.

Endring: Artikkelen ble 25. mars 2024 oppdatert med nye drapstall.

Referanser:

UNODC/FN: «Global Study on Homicide», 2023.

Politiet: «Drap i Norge 2012-2022. Nasjonal drapsoversikt»,

UNODC: «Gender-related killings of women and girls», 2023

Crime in Latin America (CRIMLA). Forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Prosjektets nettside.

Shawn Davies m.fl: «Organized violence 1989–2021 and drone warfare», Journal of Peace Research/PRIO, 2022

Powered by Labrador CMS