– Med tanke på drapsrisiko hadde det vært tryggere for norske kvinner i øyeblikket om dette ikke sto i avisene i det hele tatt, sier psykologspesialist Per Isdal til NTB.

Han gir behandling til menn som utøver vold gjennom organisasjonen Alternativ til Vold, som han var med å stifte for over 30 år siden. Som så mange andre reagerer han på at det har vært så mange drap i Norge hittil i januar. Politiet har åpnet sju drapssaker med i alt ti ofre. Flere av drapene mistenkes å være partnerdrap eller saker der drapsmann og ofre er i familie.

Isdal ber hjelpeapparat og andre som står nær kvinner som er utsatt, om å være spesielt oppmerksomme nå.

– Vold smitter. Det er en risiko for at flere drap trigger noen, advarer han.

Psykologen kaller dette et enormt dilemma. Han vil ikke oppfordre mediene til unngå å omtale partnerdrap. Det er viktig folkeopplysning og viktig for at politikere skal bli oppmerksom på problemet, påpeker han.

Føler seg som ofre

Men han forteller også om rasende menn som fantaserer om represalier og hvordan de skal ta sine kvinner. Ofte føler de seg selv som ofre. Medieomtalen av andre drap kan forsterke en følelse av at «det er ingen som forstår oss», ifølge Isdal.

– Medieomtale av drap på andre kvinner treffer «det krenkede» i noen menn og øker deres raseri.

Ifølge Isdal er mange drap på partner og familiemedlemmer «varslet» på forhånd, fordi mange av dem som begår slike drap, har en historie med mishandling, vold og undertrykking.

– Dette er bare endepunktet og den siste utløsende faktoren er ganske ofte samlivsbrudd eller at partneren prøver å komme seg vekk, sier han.

– Bra med oppmerksomhet

Kriminolog Martin Di Marco ved Universitetet i Oslo er uenig i at omtalen av partnerdrap kan utløse flere drap og avviser at det kan førte til en såkalt «copy cat-effekt». Tvert imot kan oppmerksomheten om drapene virke beskyttende, mener han.

– Mer informasjon om dette øker bevisstheten. Kvinnene blir mer bevisst, familiemedlemmer blir mer bevisst, sier Di Marco til NTB.

Dermed vil omgivelsene være i stand til å beskytte bedre, mener han.

Han utelukker imidlertid ikke at enkelte kan bli påvirket, men mener det da handler om menn som allerede har alvorlige psykiske problemer.

«Særnorske» drapstall

Drapsstatistikken som Kripos offentliggjorde denne uka, viser at det var et svært høyt antall drap i fjor: 35 drapssaker med totalt 38 ofre. 17 personer ble drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste.

Det er «særnorsk» at det er så høy andel partnerdrap. Men det har sammenheng med antall drap i Norge totalt er lavt.

Ekspertene er enige om at disse tallene er uvanlig høye. Men De Marco understreker at man må se på statistikken gjennom året før man kan si om det er noen trend.

Fattigdom og rus

I et internasjonalt og historisk perspektiv er det en statistisk sammenheng mellom økonomiske nedgangstider og økt forekomst av drap generelt, bekrefter han. Men han kan ikke si om «dyrtid» kan være en faktor bak det høye antallet drap i Norge nå. Han viser til at man da må se på annen statistikk, for eksempel om det også har vært en økning i partnervold.

– Det trengs mer forskning, sier Di Marco.

Han påpeker at noen land, som i Latin-Amerika, er antall partnerdrap stabilt gjennom både opp- og nedgangstider.

Psykolog Isdal viser også til at det er en sammenheng mellom økonomiske forskjeller og voldsbruk. Sosiale forhold, som utfordringer i arbeidslivet eller lav utdanning, spiller også inn. Dessuten er det en sammenheng mellom langvarige rusproblemer og sannsynlighet for partnerdrap.

Han avviser imidlertid at alle slike drapssaker kan knyttes til psykiatri.

– Det kan vi på ingen måte si. Det er enkeltstående drap, men hovedmengden kan ikke knyttes til alvorlig psykisk lidelse, slår Isdal fast.

LES OGSÅ:

Elverum-drapet: – Dette føyer seg dessverre inn i et mønster av varslede drap, sier forsker

Er det mange mord i Norge?