- Tenkt deg for eksempel å gå i kamp med bestefar smidd inn i sverdet! Eller en annen fryktet kriger - eller kanskje en bjørn! Gansum antyder hvilke tanker som kan ha ligget bak det han nå mener å ha funnet ut om våre forfedres smedekunst.

- Jeg tror ikke arkeologene har forstått symbolikken og de rituelle sidene av jernalderens stålproduksjon, fortsetter Gansum.

Bein og stål

Og grunnen, mener han, er at det finnes sider ved smedens arbeid man ikke kan forstå uten selv å ha prøvd det. Gjennom et nært samarbeid med smeden Hans-Jonny Hansen har Gansum jobbet seg gjennom hele prosessen - fra myr til stål. Hansen kunne teknologien, Gansum mytologien - kombinasjonen ble et fruktbart oppkomme av nye ideer.

En av brikkene som falt på plass, var smedens bruk av bein:

- Vi har visst at bein har spilt en rolle, vi har funnet brente bein i smiene, men dette har aldri vært problematisert.

For å lage stål, må man på en eller annen måte tilføre karbon til det ellers nokså bløte jernet.

- Det fascinerende er at Hansen visste hvordan vi kunne få det til - det er utrolig at smedenes håndverk har vært nærmest uforandret i nesten 2 000 år!

Det de må gjøre, er å framstille beinkull.

- Vi tok ferske oksebein, knuste dem, la smulene i en metallbeholder som vi satte på hodet ned i bakken. Over boksen brant vi bål i over fire timer. Beinet ble dermed forkullet uten tilgang til luft, og fikk helt andre kvaliteter enn vanlig brent bein.

Beinkullet ble så brent i en ovn sammen med trekull og bløtt jern (6,5 timer, 900 grader). På den måten klarte de å overføre karbonet til jernet - de hadde framstilt stål!

Mannen inn i klingen

- Det er implikasjonene som gjør dette spennende, sier Gansum.

- Du kan smi mannen inn i klingen! Du kan blande arter, sverd og liv, og gi sverdet personlighet og makt. Du kan ha med deg bestefar, en kjent kriger eller en bjørn ut i strid. Plutselig har du noe helt annet enn bare et vanlig sverd.

Gansum er fullt klar over at dette er hypoteser som nok vil provosere de rene empirikere, at han sikkert har gjort faglige overtramp - men han har drøftet ideene med fremstående kolleger, og fått gehør.

- Tanken går til sverd med egennavn, og dem er det mange av: Tyrving, Gram og Kvernbitt, for eksempel. Sverd man forholdt seg til, omtrent som om de hadde eget liv.

Sistnevnte sverd, Kvernbitt - som var så skarpt at det kunne kutte til kjernen av en kvernstein - fikk Håkon den gode av kong Adelstein av England, mens Tyrving ble smidd for Odins sønnesønn - av dvergene Durin og Dvalin.

Hvilket bringer oss til smedens stilling:

En aktet og fryktet mann

- Smedene delte ikke sin kunnskap. Produksjonen ble holdt hemmelig, forteller Gansum.

- Man ble fortalt at sverdene var smidd av dverger - og Odin sto bak.

- De som ville bli smeder måtte ut og reise. Vi kan regne med at de norske smedene hadde vært i lære nede i Europa, fortsetter Terje Gansum.

- Dette er et tidlig laugsvesen.

- La oss i tillegg leke med tanken om at det var smedens oppgave å skaffe mektige bein - rester av viden kjente krigere. Det kan jo si litt om alle gravrøveriene.

Så det var ikke uten grunn smeden ble både æret og fryktet i sin samtid - en mann som kunne omgås konger, men samtidig en mystisk mann som ingen egentlig ville ha mer med å gjøre enn høyst nødvendig.

I tillegg får vi tro smeden var en holden mann. For sverd med sjel, de må ha kostet.

Ikke alle sverd hadde sjel

- Selvsagt var ikke alle sverd så flotte som de jeg har beskrevet. De aller fleste sverdene, jeg tipper 90 prosent av dem, var enklere og dårligere enn disse. De avanserte stålsverdene må ha vært for rikfolk som kunne betale.

- Et mønstersmidd damasksverd for eksempel, var langt lettere, hardere, smidigere og seigere. Å gå i kamp med et slikt mot et vanlig sverd, var som å stille opp med en Rolls Royce mot en Lada. Urettferdig! mener arkeologen.

Utstillingen på Midgard historiske senter i Vestfold består ellers av 39 originale funngjenstander, blant annet seks sverd fra 800-900-tallet, tre av dem stammer med sikkerhet fra Vestfold.

Det er klart at mer enn tusen år gamle gjenstander vekker fantasi og andektighet. Med i utstillingen er imidlertid også Gansums og Hansens nysmidde sverd - og disse er ikke mindre imponerende enn originalene.