En sprøyte med Cervarix HPV-vaksine ligger på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo. Kvinner født i 1991 og senere fikk tilbud om gratis HPV-vaksinering i 7. klasse, men burde Norge gått bredere ut og tilbudt til flere årskull, tidligere og kanskje ogs til gutter før? (Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB scanpix)
Ny studie viser at Norge henger litt etter på HPV-beskyttelse
HPV-vaksinasjonen beskytter bedre desto bredere vaksinasjonsprogrammet er. Norge er litt etter land vi liker å sammenligne oss med, viser en studie i Lancet.
Det er en fersk oversiktsstudie i The Lancet som for første gang kartlegger effekten av HPV-vaksinasjon i ulike land. Her framkommer tydelig nedgang i forekomst av både HPV-infeksjoner, kjønnsvorter og alvorlige celleforandringer 8–9 år etter vaksinasjon i land der HPV-vaksinen tilbys. Studien omfatter mer enn 60 millioner kvinner.
– Norge ligger dessverre et stykke bak land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med, sier forsker Mari Nygård ved Kreftregisteret , som er medforfatter på Lancet-artikkelen.
Årsaken er blant annet at norske myndigheter valgte å tilby HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet til ett alderskull – jenter på 7. trinn. Andre land, for eksempel Australia, startet organisert vaksinasjon for unge jenter, samtidig som også eldre jenter fikk tilbud om HPV-vaksine tidlig.
Kommer etter
HPV-vaksinen kom inn i programmet i 2009 i Norge, altså forholdsvis kort tid etter at vaksinen ble godkjent i 2007.
– Det betyr at de første store årskullene med vaksinerte nå snart blir 22 år, og de er fortsatt så unge at celleforandringer er uvanlig, og livmorhalskreft er veldig sjeldent. I denne studien er Norge derfor blant de landene der man så langt bare ser en beskjeden effekt. Men, dekningsgraden her til lands er god, så vi kommer etter, sakte, men sikkert, sier Nygård.
– Våre analyser viser en større og raskere effekt, og større grad av flokkimmunitet i landene som tilbød vaksine til flere årskull samtidig, og også har høy dekningsgrad. I tillegg ser vi at selv om guttene ikke ble vaksinert i starten, så drar de nytte av jentenes vaksinasjoner ved at de langt sjeldnere får kjønnsvorter, sier førsteforfatter Mélanie Drolet fra CHU de Quebec-Laval University Research Center.
Stor endring
Fem til åtte år etter vaksinasjon er forekomst av kjønnsvorter kraftig redusert. I land som tilbyr vaksine til flere årskull, er nedgangen hele 88 prosent blant jenter og 86 prosent blant gutter i alderen 15–19 år. I land der bare ett årskull per år ble vaksinert er forekomsten redusert med 44 prosent blant jenter og 1 prosent blant gutter i samme aldersgruppe.
For jenter i alderen 15–19 år så forskerne en nedgang på 57 prosent i andel alvorlige celleforandringer i land der flere årskull fikk vaksine, mens det ikke var mulig å se en nedgang i landene der kun ett og ett årskull ble vaksinert.
Kan utryddes
Verdens helseorganisasjon (WHO) og deres kreftforskningsorgan IARC er blant miljøene som tror det er mulig å nesten utrydde livmorhalskreft med HPV-vaksinen. Nygård støtter optimismen, men tviler på at Norge vil ligge i forkant.
– Australia er blant landene som allerede har et så stort forsprang på oss at vi neppe kan klare å ta dem igjen, sier hun.
I Norge får jenter på 7. trinn nå tilbud om vaksinen, mens opphentingsvaksine ikke ble innført før i 2017. Gutter kom først inn i programmet i fjor høst.
Nygård mener, i likhet med mange fagfolk, at også Norge burde innført vaksinen bredere og raskere. Hun er likevel fornøyd med at programmet startet da det gjorde, og at vaksinedekningen hele veien har vært god, sett i lys av at det fremdeles hersket usikkerhet rundt den beskyttende effekten da vaksinen var ny.
– Sånn sett bør vi nok være fornøyde med at programmet ble innført såpass tidlig som det tross alt ble i Norge, sier Nygård.
