Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Informasjon om overdiagnostikk er sendt ut sammen med invitasjonen til å delta i mammografiscreening siden 2009.(Illustrasjonsfoto: Christine Olsson/TT)
Kvinner vet lite om overdiagnostikk av brystkreft
Men lite tyder på at de dropper mammografiscreening når de får mer informasjon.
Brystkreft rammer hver ellevte kvinne under 75 år i Norge. Norske helsemyndigheter anbefaler screening med mammografi for alle kvinner mellom 50 til 69 år hvert annet år.
På den måten oppdager legene brystkreft i en tidlig fase. Dermed får flere mer skånsom behandling og færre dør av sykdommen.
Mammografiprogrammet
Kvinner mellom 50 og 69 år inviteres hvert annet år til røntgenundersøkelse av brystene i regi av det offentlige Mammografiprogrammet.
Fordeler og ulemper
Samtidig er det både fordeler og ulemper med et slikt program.
En ulempe er at legene kan oppdage svulster som på tidspunktet diagnosen settes, vokser så sakte at kvinnene sannsynligvis kunne levd symptomfritt resten av livet.
Dette kalles ofte overdiagnostikk og kan innebære at noen kvinner blir overbehandlet.
Det finnes i dag ingen metoder for å avgjøre om brystkreft vil utvikle seg så sakte at den ikke trenger behandling. 6 av 1000 som blir undersøkt i Mammografiprogrammet, får diagnosen brystkreft.
Kreftregisterets anslag er at av disse seks, blir en overdiagnostisert. Men det er stor usikkerhet rundt anslaget.
Forsker Kaitlyn Tsuruda har sett på både over- og underdiagnostikk av brystkreft.(Foto: Cecilie Bakken Høstmark/UiO)
Kvinnene leser trolig ikke all informasjonen de får
I sin forskning ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo har Kaitlyn Tsuruda sett på både over- og underdiagnostikk av brystkreft.
I den ene studien, som nylig ble publisert i BMJ Open, var 1900 norske kvinner blant annet spurt om de hadde fått med seg informasjon om overdiagnostikk ved mammografiscreening.
– Kvinnene visste mindre om overdiagnostikk enn andre spørsmål om mammografiscreening. Eksempelvis svarte flere korrekt på at kvinner som er screenet, har en lavere sannsynlighet for å dø av brystkreft enn de som ikke er screenet, forteller forskeren.
De fleste krysset også av riktig for hva «falske positive resultater» gikk ut på.
– Da kvinnene ble spurt om de hadde hørt om overdiagnostikk, sa halvparten ja. Men her var det kun en mindre andel som faktisk krysset av korrekt i de utdypende spørsmålene, oppsummerer Tsuruda.
Overdiagnostikk er omtalt i informasjonen som Kreftregisteret sender ut sammen med invitasjon til å delta i mammografiscreening. Dette har vært inkludert siden 2009.
– Mange leser nok bare deler av informasjonen de får. De har nok uansett bestemt seg på forhånd om de vil delta eller ikke i Mammografiprogrammet, mener Tsuruda.
Vil flere droppe Mammografiprogrammet?
Kreftregisteret reviderer informasjonsmaterialet i Mammografiprogrammet jevnlig, sist gang for ett år siden. Det ble blant annet lagt inn anslag på hvor mange som overdiagnostiseres, og flere visuelle virkemidler og figurer ble inkludert.
Annonse
Dette skjedde i etterkant av at Tsuruda hadde gjort spørreundersøkelsen.
Forskeren ser at det kan være noen utfordringer med hvordan informasjonen skal bli kommunisert, blant annet fordi vi ikke vet hvilke kvinner som overdiagnostiseres.
Det kan også være en bekymring at informasjon om overdiagnostikk kan påvirke kvinnenes valg om å delta i screening. Men, ifølge erfaringen fra Mammografiprogrammet og den vitenskapelige litteraturen, ser det ut til å ha lite påvirkning, forteller Tsuruda.
Forskeren anbefaler kvinner å sette seg inn i informasjonen om mammografiscreening og overdiagnostikk og oppfordrer Kreftregisteret til å fortsette å revidere informasjonsmaterialet.
– Det kommer stadig nye resultater fra forskningsstudier, sier hun.
Så også på underdiagnostikk
I en annen studie publisert i tidsskriftet European Radiology så Tsuruda på underdiagnostikk, som ble definert som at pasienten får konstatert en kreftsvulst som ikke ble fanget opp på foregående screening.
Fem radiologer fikk i oppdrag å på ny studere bildene der brystkreft ble påvist og sammenligne disse med bildene som ble tatt i forrige screeningrunde.
I en del av tilfellene så de at svulsten var der på foregående screening, men ikke hadde resultert i diagnose, mens en del svulster hadde oppstått mellom screeningene.
– Tidligere har forskere antatt at slike svulster er mer aggressive, men vi fant ingen statistisk forskjell i hvor mange av disse kvinnene som døde, sammenlignet med gruppen som i den nye granskingen ble klassifisert til å ha svulster på foregående screening.
Tsuruda understreker at flere studier er nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner fra resultatene.
