Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ytre høyre-informant i ny bok: «Trump er en bølle, men han er vår bølle»
Bokaktuelle Viggo Vestel har dukket ned i ekstreme miljøer både på ytre høyre-siden og blant radikale muslimer. – Det er mye motstand mot grunnleggende demokratiske rettigheter, sier han.
Lederen av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), Lars Thorsen, taler under en markering på torget i Arendal i 2022.(Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Hva kjennetegner ekstreme politiske miljøer i Norge? Og hvorfor blir unge mennesker tiltrukket av dem?
I en ny bok har sosialantropolog og forsker Viggo Vestel fordypet seg i miljøer som det i offentligheten snakkes mye om, men sjelden med.
Boken bygger på dybdeintervjuer med unge voksne i ytre høyre-miljøer og i radikale muslimske miljøer, flest menn, men også noen kvinner.
– Mye forskning på ekstremisme handler om å snakke med folk som har vært involvert i terrorisme. Jeg har prøvd å se ytterkantene i et større perspektiv. Da kan vi forstå mer av hvorfor folk assosierer seg med disse miljøene og også hva som gjør at de vender bort fra dem, sier Vestel.
Støttet ikke terrorisme, men elsket Trump
Ingen av de nær 30 personene han snakket med, uttrykte at de støttet vold mot sivile. Dette var heller noe som fikk dem til å ta avstand fra miljøer.
Noe mange på ytre høyre-siden imidlertid delte, var en støtte til den såkalte identitærbevegelsen. Den oppstod i Frankrike i 2002.
Her er ideen at enhver kultur er unik og at unikheten må forsvares. Dette viser seg i radikale nasjonalistiske holdninger om at immigranter må sendes tilbake til «der de kommer fra».
– Med ytre høyre-bølgen i Europa er dette en type holdninger vi ser mye av for tiden. Det samme gjelder motstanden mot grunnleggende demokratiske rettigheter, som ytringsfrihet. President Trump bidrar til å legitimere slike holdninger, sier Vestel.
Når dommere i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) blir ilagt sanksjoner og reiseforbud av USA, får Trump støtte i de miljøene Vestel har vært i. Sanksjonene kan for eksempel komme etter å ha utstedt arrestordre mot Israels statsminister på grunn av mistanke om krigsforbrytelser i Gaza.
«Trump er en bølle, men han er vår bølle», sa en av de spurte.
Israels politikk har skapt hodebry
Samtidig har Israels brutale politikk overfor Palestina skapt hodebry.
– Noen av de på ytre høyresiden sier at de har sans for statens Israels prosjekt med å få araberne ut. Det matcher deres ide om «rene» nasjoner. Men dette er også overraskende fordi disse miljøene tradisjonelt har vært antisemittiske. Og antisemittismen er der fortsatt i enkelte av miljøene.
En av de spurte sa at det diskuteres mye hvordan gruppen han er i, skal forholde seg til jødedommen og staten Israel.
I tillegg så Vestel at mange var negative til EU. Samtidig så en del også EU som en egnet arena for påvirkning.
Viggo Vestel er tilknyttet instituttet NOVA ved OsloMet. I boken deler han en skisse til ti temaer for dialog, som en strategi for å motvirke ytterligere polarisering.(Foto: StudioVest/OsloMet)
Noen grupperinger forsvarer skeive
Annonse
Kjønn var et annet tema der meningene var delte:
De fleste på ytre høyre-siden uttrykte et tradisjonelt manns- og kvinnesyn. En kvinne Vestel snakket med, kalte seg fascist. Hun klaget på at det var vanskelig å være ung kvinne i grupperingen hun var i.
– Samtidig ser vi at kvinner har fått tydelige posisjoner i flere av grupperingene. Likevel uttrykte noen av de spurte en viss misunnelse på muslimske miljøer med mer konservative kvinneidealer.
Det finnes også ytre høyre-grupperinger – for eksempel Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) – som har flere skeive i sine rekker.
– Når slike grupperinger forsvarer LHBTQ- og transbevegelsen, er motivasjonen gjerne at de gjør det stikk motsatte av holdningene i de tradisjonelle muslimske miljøene.
Mange var skuffet over IS
Intervjuene med de radikale muslimene ble ikke gjort av Vestel selv, men av Qasim Ali, leder for interesseorganisasjonen MINORG.
Heller ikke her var det noen som støttet terrorisme mot sivile. De var derimot redde for dette. De spurte kunne imidlertid støtte vold mot militante grupper, som USAs invasjonsstyrker.
Flere kjente folk som hadde dratt til Syria for å kjempe med IS.
– En ikke overraskende, men veldig tydelig, tendens, var at folk i disse miljøene var skuffet over IS. De hadde sett fram til å få et område der islam skulle praktiseres på det de så som en ordentlig og bra måte, men slik hadde det ikke blitt.
I begynnelsen hadde de sett på norske mediers kritikk mot IS som propaganda. Etter å ha sett folk de kjente, reise til Syria og bli drept eller fengslet, endret imidlertid holdningene seg.
– Tilliten til norske medier er likevel svært lav i disse miljøene, sier Vestel.
Annonse
Benjamin-drapet har festet seg
Det samme gjelder tilliten til politiet og andre myndigheter, ifølge forskeren.
Flere uttrykte at Norge hadde brukt altfor lang tid på å kritisere Israels angrep mot Palestina, og at flyktninger fra Ukraina har blitt ønsket velkommen på en helt annen måte enn de fra Palestina.
– Mange av de spurte har bodd i Oslos drabantbyer helt fra de var små. De har opplevd at stedet de kommer fra, blir sett på som et dårlig sted. De har erfart at politiet stopper dem på gaten på tynt grunnlag. Mange har hatt problemer med å få seg jobb. For noen endret det seg raskt når de byttet til norske navn.
En hendelse flere av dem viste til, var drapet på Benjamin på Holmlia i 2001.
– At det kunne komme nynazister inn på deres område og drepe en gutt på 15 år, skapte frykt og også hat, ikke bare på Holmlia.
Generelt opplevde Vestel de radikale muslimske Ali snakket med, som mer preget av sinne enn de på ytre høyre-siden. De var i større grad drevet av frykt. Samtidig var begge følelser klart til stede i begge leirer, ifølge forskeren.
Noen bryter med miljøene sine
Enkelte av dem Vestel og Ali intervjuet, hadde på et tidspunkt begynt å stille spørsmål ved egne tanker og holdninger. Vestel kaller det en refleksiv åpning.
Noen valgte da å forlate gruppen sin og kanskje gå inn i en ny og mer moderat gruppe.
For radikale muslimer kunne en utløsende hendelse være at en de hadde tillit til, frarådet dem å reise til Syria. Det kunne også være at de kjente noen som hadde reist dit og blitt drept.
For dem på ytre høyre-siden kunne det være å bli assosiert med Anders Behring Breivik fordi han hadde vært i samme gruppe.
Annonse
Det kunne også være å erfare at lederen av gruppen de var i, uttalte seg om nazisten Vidkun Quisling i beundrende ordelag.
– Jeg var selv på Arendalsuka det året lederen av partiet Alliansen uttalte at han støttet Quisling. Dette førte til at flere takket for seg. En del sluttet seg seinere til det mer moderate partiet Norgesdemokratene. Det ble etter hvert et populært parti blant de jeg hadde snakket med, sier Vestel.
Referanse:
Viggo Vestel: Identitet, ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Cappelen Damm Forskning, 2026. Sammendrag.
