- Sjakk er ikke idrett, sier jeg, stadig mer irritert.

- Jo, svarer han. Sjakk er SÅ krevende, SÅ hardt! Det er en ekstrem anstrengelse å gjennomføre en god turnering. Du må trene masse, både fysisk og psykisk. Du må være til stede, være på hogget hele tiden!

Han er i ferd med å ta av, demper derfor stemmen, før han setter inn nådestøtet:

- Og så er det jo en konkurranse. Det er vinnere og tapere. Altså er det idrett!

Min diskusjonspartner smiler fornøyd. Han har forsvart sjakkens ære. Det ER slitsomt å spille sjakk – altså er det sport!

Jeg for min del velger nok en gang å holde kjeft - om mulig enda mer irritert.

- Så mye mer enn idrett

Debatten om hvorvidt sjakk er idrett, og følgelig skal slippes inn i Norges idrettsforbund har pågått en stund, og er ennå ikke avklart: ”Det går på dette med fysisk aktivitet”, sa en representant for idretten til TV2-sporten i september.

Sjakkforbundet har på sin side ikke bestemt seg for om de vil søke medlemskap. ”Selvfølgelig er vi idrett, men vi er jo så mye mer …,” sier Simen Agdestein.

Andre har bestemt seg. Magnus Carlsen nomineres på Idrettsgallaen, og Carlsen-stoff plasseres på sportssidene og i sportssendingene, sammen med siklende langrennsløpere og bulende boksere. Den jevne nordmann er enig, og alltid beredt til å forsvare sin helt: Magnus blir sliten – altså bedriver han toppidrett!

Innsats og stamina er ikke lik idrett

Skal du berømme noe i Norge, skal du fortelle hvor fantastisk det er, hvor høyt du beundrer og respekterer det – ja, da må du sammenlikne det med toppidrett. Bjørndalen, Northug, Bjørgen. Det er innsats det! Det er forbilder det!

Og for all del. Fine og imponerende folk.

Vi har en fantastisk sjakkspiller i Magnus Carlsen!

I høst har vi også fått to nobelprisvinnere: Edvard og May-Britt Moser.

Jeg vet ikke om mange nordmenn egentlig forstår det, men det disse to har klart, er ekstremt mye mer imponerende (og kulere) enn alle norske skiprestasjoner samlet, de siste tretti åra. Og æren kom ikke sprettende inn fra høyre – det å vinne en nobelpris i et vitenskapelig fag, krever ikke bare skyhøy intelligens og grensesprengende kreativitet – det krever også en arbeidsinnsats og en stamina som … hmmm – kanskje også ekteparet Moser burde søke til Norges idrettsforbund?

Når jeg sier at sjakk ikke er idrett, at Magnus Carlsen ikke er toppidrettsutøver, er det altså ikke for å degradere ham. Det er for å heve ham opp på det nivå han egentlig fortjener å plasseres, skyhøyt over skismøring, sikkel og selvforsvar: som en intellektuell kraftkar av historiske dimensjoner. Som en som kan sammenliknes med ekteparet Moser.

Krevende å tenke hardt og godt

Jeg vil altså snu på det: Å si at Magnus Carlsen bedriver sport, er å fornedre sjakken. Han er representant for noe langt mer nobelt: Han tenker.

Dessverre er ikke den slags verken verdsatt eller forstått i Norge. Muligens fordi journalistene aldri har prøvd det sjøl?

Men det å tenke hardt, dypt og godt – det er svært krevende. Det er noe du kan ha talent for, men som du uansett må trene opp og jobbe hardt for å holde ved like. Det er et utmattende, hardt arbeid over år etter år etter år, noe bare de aller færreste utfører med suksess.

Hjernen krever ekstreme ressurser for å holde seg gående, skal du drive den hardt, må du spise sunt og godt, leve regelmessig og holde deg i form – både fysisk og psykisk. Samtidig som du aldri må si nei til en utfordring. Du må aldri slutte å rive ned dine egne forestillinger, aldri slutte å lete etter nye svar, på nye måter.

Klart det er slitsomt.

Formen er på topp før 40

Dette kan være grunnen til at store forskere, som store idrettsutøver og sjakkspillere, ofte er på topp før de bikker 40. Det betyr ikke at de er avleggs etterpå, men grunnlaget legges i ung alder – og ofte ser vi en synkende formkurve senere i livet.

Einstein gjorde sine store gjennombrudd midt i tjueårene, og hadde servert det han er mest kjent for før fylte 40. Det betyr ikke at han var dum etterpå, han brukte de siste årene sine på arbeid som kunne ha revolusjonert fysikken, dersom han hadde kommet i mål. Men de store gjennombruddene kom altså tidlig.

Likeledes: Darwin jobbet som en helt langt inn i alderdommen, publiserte Artenes opprinnelse da han var 50, sine siste, og for all del nyskapende bøker da han var over 70 – men dette gikk på erfaring og rutine. De største mentale gjennombruddene kom rundt de 40, eller før.

Dette gjør imidlertid ikke vitenskap og tenking til en idrett. Heller ikke det at det er slitsomt, krevende og vanskelig. Eller at de får premier – eller nobelpriser. Eller det at de konkurrerer med hverandre.

Blås i det!

Kropp, hjerne og kreativitet

Det er selvfølgelig ikke slik at idrett bare er kropp. Du må være med i hodet også. Du må være både klok og kreativ - og du må øve mye.

Og kunst er selvfølgelig ikke bare kreativitet. Joda, du må ha en god idé, se noe ingen andre ikke har sett på akkurat den måten tidligere, men du må også være både lur og klok – og du må øve mye.

Og vitenskapen: Joda, du må ha en god hjerne, kunne huske og forstå. Høy IQ. Men du må også ha kreativitet, evnen til å se ting andre ikke har sett på akkurat den måten. Du må ha en kropp som utholder hardt arbeid. Og du må øve mye.

Alle tre - idrett, kunst og tenking – krever altså en skjønnsom blanding av kropp, kreativitet og hjernekapasitet, og alle krever en vilje og en evne til å øve mye. Veldig mye.

Så hvorfor er sjakk idrett?

Det flotteste er en idrettsutøver

Lukk øya og spør deg selv: Hva er en sjakkspiller? Eller spør fem femåringer. Hva driver en sjakkspiller med? Er en sjakkspiller en som tar situps fire timer hver morgen, jogger to mil før lunch? Mulig Carlsen gjør det – men er det det bildet du får når du tenker ”sjakk”? Nei, ungene vil svare: En sjakkspiller er en som tenker. En veldig smart person.

Du kan gjerne spørre dem hva de assosierer med Northug og Nerdrum også. Du får neppe høre at Northug er kreativ eller at Nerdrum har høy IQ – selv om det kanskje stemmer for dem begge.

Så hvorfor i all verden skal vi på død og liv ha Magnus Carlsen til å være toppidrettsutøver?

Fordi det er det eneste og peneste vi nordmenn klarer å si om noen som oppnår noe ekstraordinært. Det er derfor vi vet at Nansen gikk på ski over Grønland, mens vi må presses hardt for å hente fram det han fikk nobelprisen for.

Hvilket sier noe om vårt forhold til evnen til tenke klare tanker. Jeg vil at ungene skal beundre tenkeren Carlsen, ikke sportsmannen.

––––—

PS: Noen reagerer kanskje på at jeg skiller mellom IQ/hjernekapasitet og kreativitet. Begge er egenskaper ved hjernen – men de er ikke identiske egenskaper. Neandertalerne hadde for eksempel omtrent samme hjernevolum som oss, i forhold til kroppsmasse, og skulle i teorien vært like kloke som oss. Det var de kanskje, men de var i hvertfall ikke like kreative.