Det har vært en merkbar økning i smeltingen fra isbreene de siste dagene, sier Atle Nesje, professor i geologi ved Universitetet i Begen til NRK.

– Vi har hatt temperaturer på over 30 grader, og det er klart det fører til stor smelting både på snøen som ligger igjen og på breene, sier han.

Liss Marie Andreassen er breforsker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun mener det er grunn til å være bekymret for fremtiden til breene, og sier at veldig mye av isen vil forsvinne i løpet av de neste 20 til 50 årene.

– Breene er en klimaindikator, og veldig sensitive for endringer i klimaet. Det kan være en øyeåpner som viser hvor alvorlige klimaendringene er, sier Andreassen til NRK.

Fjorårets sommer med lange varmeperioder var enda verre for isbreene enn årets sommer, og føyer seg inn i en trend som i Norge begynte rundt årtusenskiftet. Siden da har breene våre jevnt over trukket seg tilbake.

Flere store breer er blitt omtrent en halv kilometer kortere i løpet av denne perioden. Én av disse er Nigardsbreen – en utstikker fra Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet.

Dersom utviklingen med bresmelting fortsetter, sier Nesje at flere mindre breer kan være helt forsvunnet om kun noen få år.

– De største breene vil ligge i mange år fremdeles, men vi ser at brearmene kryper oppover og blir stadig kortere.

Han sier en konsekvens av bresmeltingen på sikt vil være mindre smeltevann, da breene blir mindre. Dette kan få konsekvenser for vanning og jordbruk. En del vannmagasin kan også stå i fare for å forsvinne helt. I tillegg er en del vannkraftverk avhengige av vann fra breene.

Les også

Isbreene i Himalaya krymper raskere enn før