To nye studier tydeliggjør hvordan forbruket vårt påvirker klimaet gjennom å kombinere satellittdata fra regnskog, global statistikk over jordbruk og informasjon om handelen mellom land.

– Man kan si at EU importerer avskoging av store arealer hvert år. Hvis EU vil nå klimamålet, må de stille hardere miljøkrav til dem som eksporterer mat til EU, sier Martin Persson, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Det er ikke en nyhet i seg selv at det finnes koblinger mellom produksjon av visse typer mat og avskoging. Det forskerne nå har studert er i hvilken utstrekning avskogingen i tropiske områder skyldes matproduksjonen og hvor i verden de ulike matvarene ender opp.

I den første studien har forskerne fokusert på hvordan jordbruk, beiter og plantasjer tar plass på bekostning av regnskog.

– Mer enn halvparten av avskogningen skyldes produksjon av mat til mennesker og dyrefôr, for eksempel soyabønner, biff og palmeolje. Her finnes det store skiller mellom ulike land og varer, men sammenlagt står eksporten til Europa for en fjerdedel av avskogningen koblet til matproduksjon. Tallet øker også noe under perioden vi har undersøkt, sier en annen forsker bak studien, Florence Pedrill, i samme pressemelding.

EU kan påvirke

Med denne kunnskapen har de i den andre studien undersøkt hvor mye CO2 som slippes ut på grunn av denne produksjonen, samt hvor varene konsumeres. Tallene for EU er særlig interessante ettersom EU er en stor importør av varer. EU skal dessuten i disse dager presentere en plan for hvordan de skal minke sin påvirkning av avskoging.

EU innførte for kort tid siden nye krav til produsentene av tømmer og skogprodukter, som må oppfylles for at de kan eksportere til EU. Slike bestemmelser gjør det mulig å påvirke andre land i kampen mot avskoging.

– Nå som man ser en klar sammenheng mellom matvarer og avskoging, bør man diskutere muligheten for EU å innføre lignende reguleringer for import av dem. Avskogingen må koste mer for produsentene. Om man samtidig gir tropiske land støtte i arbeidet med å beskytte skog og hjelper bøndene med alternative løsninger, kan dette ha en stor påvirkning for klimaet, sier Florance Pendrill.

Store skiller mellom ulike land

Studien viser at det er store skiller mellom de ulike landene i EU, men utslippene fra en sjettedel av et gjennomsnittlig kosthold i EU kobles direkte til avskoging i andre deler av verden. Utslippene fra import er også store i forhold til de innenlandske fra landbruket.

Forskeren Martin Persson håper at store aktører som land og internasjonale organisasjoner kan ta mer ansvar, og at forbrukere kan påvirke og involvere seg mer.

– Folkets mening er viktig i klimakampen. Ikke bare kan den påvirke politikken, men vi ser også at selskaper inngår frivillige forpliktelser om å ikke kjøpe inn produkter som forårsaker avskoging. Det skyldes i stor grad at befolkningen har sterke meninger, konkluderer Persson.

Reagerer på dobbelstandard

Forskningen trekker frem palmeolje som en av verstingene til avskoging. Varer som inneholder palmeolje har økt kraftig i de siste årene. Oljen brukes i mat, kosmetikk, vaskeprodukter og drivstoff.

– Halvparten av varene du finner i en europeisk matbutikk inneholder palmeolje, muligens med unntak av Norge, sier professor Douglas Sheil ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til forskning.no.

Sheil forteller at det er vanskelig å redusere bruken av palmeolje. Til tross for internasjonale diskusjoner har det ikke skjedd noen store endringer. Han påpeker at palmeolje verken er verre eller bedre enn andre produkter.

– Mange plukker ut produkter de tror er enkelt å fikse selv, men hva med kaffe? Hva med Norges oljeeksport? Tenk hvordan folk hadde reagert hvis man skulle ha fjernet kaffebønner fra markedet, sier Sheil.

Han reagerer på en dobbelstandard blant folk, der man velger ut verstinger som går mest utover fattige land. I Indonesia har de holdt på med palmeolje i alle år og for mange er det en mulighet til å komme seg ut av fattigdom. Grunnen til at det har fått så stort fokus, er at produksjonen har vokst kraftig.

– Vi må være mer rettferdige og ha like standarder overalt. Hvorfor gjør vi noen til «bad guys» når vi alle har et ansvar til å gjøre noe. Hvis vi skal være dømmende, må vi være det mot oss selv også, sier Sheil.

Referanser:

Florence Pendrill m.fl: Deforestation displaced: trade in forest-risk commodities and the prospects for a global forest transition, Environmental Research Letters, mars 2019

Florence Pendrill m.fl: Agricultural and forestry trade drives large share of tropical deforestation emissions, Global Environmental Change, 2019