Matproduksjon og matsvinn er et av de største klimaproblemene.

Produksjon av kjøtt og grønnsaker gir utslipp av klimagasser. Frakt og matsvinn er også belastninger for miljøet.

Men hva er verst, produksjon, emballasje eller transport?

Samfunnsøkonom Dora Zsuzsanna Simon slo i hjel mange myter under Kåkånomics nylig. Det er Nordens største økonomifestival. 

Simon er forsker ved Universitetet i Stavanger og har regnet på det. Konklusjonene hennes overrasket nok en del av tilhørerne.

Plastpakket ikke nødvendigvis verst

Er det mer miljøvennlig å kjøpe en «naken» agurk eller en plastpakket? Plast er laget av olje og forurenser om den havner i naturen.

Men svaret er at det er hipp som happ for miljøet.

Produksjonen utgjør størst belastning. Utslippene av CO₂ er omtrent 2 kilo per kilo produsert vare uansett. Svinn og transport utgjør mindre belastning.

– Plastpakket agurk kan føre til mindre matsvinn, som også er en faktor når vi regner på bærekraftig mat, sa Simon.

Økonomer tar med mye når de beregner bærekraft i matproduksjon. Som endring i bruk av landareal, fôr, dyrking, vannforbruk og strømforbruk. 

Pakking, transport og svinn i butikk og hos forbruker må også med.

Transport er ikke versting

Mange tror transport av matvarer over lange avstander er svært klimafiendtlig. Og velger kanskje å spise lokalprodusert mat av den grunn.

– Men det er en misforståelse. Transport utgjør faktisk en liten del av utslippene, sammenlignet med selve produksjonen, sa Simon.

Varetransport med lastebil utgjør en liten brøkdel av utslippene.

– Selv transport med fly utgjør bare fra 2 til 22 prosent totale utslipp av drivhusgasser. Resten er utslipp gjennom produksjonen, sa Simon.

Men svært få produkter blir fraktet med fly.

Om du spiser bare lokal mat, vil det knapt merkes på miljøregnskapet. Ifølge økonomen.

– Snarere tvert imot. Mye lokal produksjon utgjør en større belastning for miljøet enn import, sa hun.

Utregningene gjelder proteinrike matvarer.

Norske tomater er miljøversting

Hva belaster miljøet mest, norske tomater eller importerte tomater fra Tyrkia?

Importerte tomater fra Tyrkia er best, ifølge Simon. Eller andre land med mye sol. Transport utgjør en liten flis mot utslippene knyttet til dyrking i Norden.

– De nordiske landene er blant de minst grønne produsentene av tomat, sa Simon.

Dyrking av tomater i Norden må gjøres i drivhus. Utslippene er 3,5 kilo CO₂ per kilo dyrket tomat i Sverige. Norge er tilsvarende, antar hun.

Det er syv ganger mer utslipp enn tyrkiske tomater. Der er utslippene bare en 1/2 kilo CO₂ per produserte kilo tomat.

Både produksjon, pakking, transport, lagring og svinn tatt med i regnestykkene.

– Å kjøpe lokalt dyrket tomat er ikke bærekraftig, slo hun fast.

les mer i denne saken

– Vi bruker mindre energi per kilo tomat i Norge sammenlignet med Spania eller Tyrkia

Tollsatser er miljøfiendtlig

Mange land har unntak for landbruksvarer for å beskytte nasjonal produksjon av landbruksprodukter.

Norge beskytter norsk tomatproduksjon i sommerhalvåret. Fra mai til oktober er tollavgift for importerte tomater. Mellom november og mai er det ingen toll.

Importvern, som tollsatser på landbruksvarer, er miljøfiendtlig, mener økonomen.

– Klimamessig bør vi ikke dyrke tomat i Norge. Det gir store utslipp å dyrke tomat i drivhus, sa Simon. 

Bør heller innføre toll på klima-avtrykk fra mat

Land bør heller produsere det de har komparative fortrinn ved å lage, ifølge Simon.

De nordiske landene har en mye grønnere produksjon av løk, purre og bær enn mange andre land, påpeker hun overfor forskning.no senere.

Toll for å beskytte egenproduksjon bør fjernes, mener hun.

– I stedet trenger vi tollsatser på basert på klimagass-utslipp fra matproduksjonen, sier Simon til forskning.no. 

Klima-toll kombinert med frihandel vil fremme bærekraftig spising, mener hun.

– Slavelignende tilstander

Erik Svanes er seniorforsker ved Norsk institutt for bærekraftsforskning, Norus.

Han har analysert miljøbelastning av produksjon av frukt og grønnsaker i årevis.

Svanes kan ikke avkrefte eller bekrefte påstand om tomatproduksjon i Tyrkia gir lavere klimagassutslipp.

Men han mener det er alvorlig feil å konkludere med at tomater fra Tyrkia er mer bærekraftig enn norske tomater. 

– Klima er ikke lik bærekraft, skriver han i en e-post til forskning.no.

– Bærekraft av tomater handler mye mer enn klima. Norske tomater involverer svært lite bruk av plantevernmidler. Og vannforbruket er ikke problematisk i motsetning til hva det er ved tomatproduksjon i mange søreuropeiske land.

Det er blitt rapportert om flere tilfeller av dårlige arbeidsforhold og til og med slavelignende tilstander i tomatproduksjon i Sør-Europa, skriver han. 

Ingen slike tilfeller er rapportert i Norge.

Oksekjøtt desidert verst

Utslipp av CO₂ ved dyrking av protein varierer kraftig avhengig av hva slags protein som produseres.

Oksekjøtt er verst. Produksjonen gir utslipp av 170 kg CO₂ per kilo produsert kjøtt. Sau krever bare halvparten så mye utslipp.

Bare ved å bytte ut oksekjøtt med kalv, sparer du miljøet en tredel i utslipp. Svinekjøtt er også mindre belastende.

Skalldyr og fisk koster miljøet enda mindre. Simons oversikt viser bare oppdrettsfisk, ikke villfisk.

Kylling og fjærkre mest miljøvennlig kjøtt

Av kjøtt er kylling og fjærkre mest miljøvennlig. Produksjon av oksekjøtt gir over 10 ganger så mye CO₂ -utslipp som kylling.

Vegetabilsk protein som korn, gryn, bønner og erter gir aller minst miljøbelastning.

Forskning.no omtalte allerede i 2018 at du bør droppe storfekjøtt om du vil spise klimavennlig. Kjøtt fra storfe fører til nesten åtte ganger så mye global oppvarming som kjøtt fra kylling og laks.

Kutt ut biff og ost – spis annet kjøtt 

Så hvordan kan vi legge om kosten så det utgjør en merkbar forskjell for miljøet?

Om vi kutter ut all biff og ost, reduseres utslippene fra mat med 30 prosent i forhold til nå.

– Endringene i utslipp utgjør så mye at du kan fortsette å spise alt annet kjøtt med god samvittighet, sa Simon.

Hvis vi spiser bare vegetarmat, utgjør det en reduksjon på 17 prosent i utslipp.

Og hvis du bare kutter ut biff og fortsatt spiser ost, vil det spare miljøet for åtte prosent i utslipp.

Protein med lavest utslipp

Hvordan kan vi spise mest mulig bærekraftig protein?

Belgfrukter, tofu og egg er best. Tofu er vegetabilsk ost som lages av soya.

Produksjonen slipper ut bare noen få kilo CO₂ per kilo produsert protein. Mot over 100 kilo per produserte kilo oksekjøtt.

– Å produsere nok protein er krevende, sa Christian Anton Smedshaug på møtet. Han har gitt ut boken «Kan jordbruket fø verden?».

Smedshaug er ikke enig med Simon i kritikken av oksekjøtt og produksjon av tomater i Norge.

Matsikkerhet

– Produksjon av mat er også et spørsmål om matsikkerhet, understreket han.

Kyr er bedre slik sett, fordi de spiser mer lokalt fôr enn kylling, mente han.

Fisk er for øvrig vår viktigste reserve-ressurs i en krisesituasjon når det gjelder matsikkerhet.

Smedshaug er leder av AgriAnalyse AS. Han har jobbet i Landbruksdepartementet og i Norges Bondelag. Og var tidligere nestleder i Oslo Senterparti.

Vi bør produsere mer åkerbønner

Ifølge Daria Maria Szymaniuk fra MDG er det største problemet i Norge at vi bruker dyrket mark til å fôre dyr i stedet for å produsere menneskemat.

– Vi har for mye kjøttproduksjon og burde heller produsere åkerbønner som mennesker kan spise, mente hun.

Referanser:

To Beef or Not To Beef: Sustainable eating. Kåkånomics, 26. oktober 2023.

J. Poore, T. Nemecek: Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science, 1. juni 2018.

LES OGSÅ:

Nofima

Derfor bør du spise tare

Matbransjen vil tape seks milliarder kroner hvis vi klarer regjeringens mål om å halvere matsvinnet

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!