Annonse

Kronikk: Hvordan dokumentere temperaturen i Arktis

Ole Henrik Ellestad ser bort fra fagfellevurderte tidsskrift og data fra anerkjente forskere, og siterer heller uttilgjengelig, upublisert litteratur, skriver Pål Prestrud i dette innlegget.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette bildet er fra Alfred Wegeners ekspedisjon til Grønland i 1930. (Foto: Public domain)

Litteratur

ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambridge University Press, 1042 p.

Bekryaev R.V. mfl (2010): Role of polar amplification in long-term surface air temperature variations and modern Arctic warming. Journal of Climate 23:3888.

Chylek, P. mfl. 2010. Twentieth century bipolar seesaw of the Arctic and Antarctic surface air temperatures. Geophysical Research Letters 37.

Kaufmann D.S. mfl (2009): Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling. Science 325.

Kinnard mfl. 2008. A changing Arctic seasonal ice zone: Observations from 1870–2003 and possible oceanographic consequences. Geophysical Research Letters 35.

Shindell D. and Faluvegi G. 2009. Climate response to regional radiative forcing
during the twentieth century. Nature Geoscience 2.

Spielhagen, R.F. mfl. 2011. Enhanced modern heat transfer to the Arctic by warm Atlantic water. Science 331.

Vinje, T. 2001. Anomalies and Trends of Sea-Ice Extent and Atmospheric Circulation in the Nordic Seas during the Period 1864–1998. Journal of Climate 14.

I et innlegg på forskning.no 25.januar gjør Ole Henrik Ellestad igjen et forgjeves forsøk på dokumentere sine kategoriske påstander på Debatten i NRK 28.oktober om at det var varmere i Arktis og mindre sjøis på 1930-tallet enn det er nå slik jeg har etterspurt (jf mine innlegg på forskning.no 16.11.10 og 17.12.10).

I sitt nye innlegg drar Ellestad opp en rekke nye tema og framsetter mange påstander som ikke har relevans for saken. La meg holde meg til saken og se nærmere på hva Ellestad har å fare med av vitenskapelig dokumentasjon på de punktene jeg ba han om.

Når det gjelder temperaturen, presenterer han nå en kurve som angivelig viser arktisk temperaturutvikling fram til slutten av 1990-tallet med referanse til ”Data fra Alexandrov 2003, men også vist i Klyashtorin 2007”. Begge disse referansene er det som forskere kaller ”grå litteratur”, det vil si at de ikke er kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering (eller peer review). Den ene er på russisk (Alexandrov 2003) og er derfor vanskelig tilgjengelig.

Ikke data fra siste 10-12 år

Men uansett er det to ting å si til disse kurvene og referansene: For det første inkluderer de ikke data fra de siste 10-12 årene da den kraftigste temperaturøkningen i Arktis har funnet sted. Det finnes flere publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift som inkluderer data fra 2000-tallet, en av dem til og med 2008 (Bekryaev et al. 2010). Ellestad velger å se bort fra disse publikasjonene og forholder seg overhodet ikke til dem i sine forsøk på å vise at det var varmere i Arktis for 70-80 år siden enn det er nå, selv om jeg har referert til flere av dem.

For det andre er det vanskelig å vurdere kvaliteten på kurven så lenge det er uklart hva slags data og metode som er brukt. ACIA 2005 publiserte en sammenfatning av den vitenskapelige kunnskapen om temperaturutviklingen i Arktis (nord for 60 grader) som viste at det sannsynligvis var like varmt eller varmere i Arktis allerede for ti år siden enn det var på 1930-tallet. Det viser også data presentert i en rekke publikasjoner i anerkjente fagfellvurderte tidsskrift som for eksempel Bekryaev et al. 2010, Chylek et al. 2010, Kaufmann et al. 2009, Shindell og Faluvegi 2009. Det er derfor all grunn til å være kritisk til kurven Ellestad baserer seg på.

Jeg undrer meg over hvorfor Ellestad mener at en vanskelig tilgjengelig publikasjon – som ikke er fagfellevurdert – og som ikke inkluderer data fra de siste 12 år, og som har uklar metode og databeskrivelse, veier tyngre enn en rekke fagfellevurderte publikasjoner i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter av anerkjente forskere på arktisk klima ved forskjellige universiteter som også inkluderer data fra 2000-tallet. Siden han kaller seg klimaskeptiker burde han vel også vise et visst minimum av skepsis til denne type publikasjoner i ”grå litteratur” som er lite tilgjengelig?

Raskere enn andre steder

Temperaturen i Arktis øker mye raskere enn andre steder på kloden. Det pågår en omfattende vitenskapelig debatt om hvorfor det er en slik forsterket oppvarming i Arktis. Mye tyder på at en god del av den kan forklares med en menneskeskapt komponent. Vi kan imidlertid heller ikke se bort fra at naturlige faktorer spiller en viss rolle. Det var en varmeperiode i Arktis på 1930-tallet som var forårsaket av naturlige faktorer.

Men det kommer stadig nye vitenskapelige resultater som tyder på at den oppvarmingen som nå pågår er en del av en global oppvarming som ikke skyldes naturlige faktorer. For eksempel ble det publisert en artikkel i Science den dagen (27.januar) jeg skrev dette innlegget (Spielhagen mfl. 2011) som konkluderer med at en tilsvarende økning i overflatetemperaturen i havområdene vest for Svalbard på nær to grader de siste tiårene, ikke har skjedd de siste 2000 årene. Forfatterne antar at dette er knyttet til den arktiske forsterkningen av global oppvarming.

Når det gjelder isutbredeelsen bringer ikke Ellestad noen nye momenter på banen. Men han spør lett retorisk om mine anekdoter fra ”fangstmenn” om isutbredelse på 1930-tallet er mer korrekte enn anekdotene fra hans ”fangstmenn” og kjente polarforskere. Det er en vesentlig forskjell på hans om min ”bevisførsel”.

Uten vitenskapelig grunnlag

Mitt hovedpoeng har hele tiden vært at Ellestad ikke har vitenskapelig grunnlag for å fastslå uten forbehold at det var mindre is på 1930-tallet slik han gjorde på Debatten. Det er heller ikke tilstrekkelig solid grunnlag for å kunne fastslå det motsatte fordi det ikke finnes sikker kunnskap om total isutbredelse før vi fikk satellitter på 1970-tallet.

Men det er gjort et systematisk forsøk på å samle informasjon om alle observasjoner av isgrenser fra fartøy fra hele Arktis og bruke disse til å beregne isutbredelse. Dette er gjort med vitenskapelig tilnærming og databasen som er utarbeidet er tilgjengelig for alle. Den har resultert i flere vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift (for eksempel Kinnard m.fl. 2008 som jeg viste en figur fra i mitt første innlegg på forskning.no 16.november i fjor).

Som jeg har påpekt må slike data behandles med varsomhet, men dette er de eneste data vi har og de antyder at det var langt mer is på 1930-tallet enn det er nå. Vitenskapelig sett er det en betydelig forskjell på dette og Ellestads bruk av tilfeldige anekdoter og henvisning til en publikasjon (Vinje 2001) som kun gjelder Atlanterhavet og data fram til 1998. Også denne publikasjonen viser at over det meste av Nordatlanteren var det mer is på 1930-tallet enn det er nå. 

Svindel og konspirasjon?

Ellestad mener jeg ”fører debatten på uvitenskapelige premisser”. Det er uklart hva han mener med det. I denne debatten om temperatur og isutbredelse i Arktis har jeg i motsetning til Ellestad kun referert til publikasjoner i anerkjente fagfellevurderte tidsskrift som jeg mener representerer den rådende oppfatning i forskningsmiljøene. Dataene som presenteres i disse artiklene taler for seg og de er langt på vei entydige. 

Han påstår videre at jeg strør om meg med nedsettende og feilaktige påstander om motdebattanter. I denne debatten har jeg ikke påstått noe som helst om min motdebattant eller andre. Så vidt jeg kjenner til har ikke Ellestad fått tildelt noen negative personkarakteristikker i den tiden han har deltatt i klimadebatten.

Dette på tross av at han gjentatte ganger har beskyldt sine motdebattanter og tidligere kolleger for svindel og konspirasjon. Også i innlegget 25.januar deler han ut negative personkarakteristikker som er usakelig, denne gang til undertegnede.

Vår debatt om temperatur og isutbredelse i Arktis anser jeg nå som avsluttet for min del.

Powered by Labrador CMS