Kronikk: Alt henger sammen med alt

Innlegget til Bye og Husebye om læreheftet Alt henger sammen med alt viser med tydelighet at det er behov for å øke kunnskapen både om klimasystemet, om sammenhengen med andre miljøutfordringer og om FN-systemet i den norske befolkningen, skriver  Øyvind Christophersen i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: miljostatus.no)

I en kronikk på forskning.no sist uke kritiserte dr. philos Erik Bye og professor emeritus Eystein Husebye sr læreheftet Alt henger sammen med alt, som tar for seg klimaspørsmål og er beregnet på elever i norsk barne- og ungdomsskole.

Alt henger sammen med alt er utgitt av Avis i skolen og Miljøstatus i Norge. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er en av etatene som står bak Miljøstatus i Norge. Sammen med Miljøstatus-redaksjonen har vi kvalitetssikret heftet.

Innlegget til Bye og Husebye viser med tydelighet at det er behov for å øke kunnskapen både om klimasystemet, om sammenhengen med andre miljøutfordringer og om FN-systemet i den norske befolkningen – ikke bare i skoleverket. Vi er derfor glade for at rektor David Helbæk tok initiativ til å produsere heftet.

Menneskeskapte utslipp av klimagasser er vår tids største miljøutfordring

Som fagmyndighet med ansvar for klima og forurensning har vi en helt klar oppfatning om og bekymring over menneskeskapte utslipp av klimagasser som vår tids største miljøutfordring. Sammen med arbeidet mot spredning av miljøgifter og andre potensielt farlige kjemikalier står derfor klima øverst på vår dagsorden. Som fagmyndighet er det også vår plikt å dele denne bekymringen med resten av befolkningen – blant annet gjennom kvalitetssikret læremateriell.

Vår bekymring bygger på sammenstilling av omfattende og kvalitetssikret forskning – for eksempel på sammenhengen mellom klimaendringer og muligheten for å oppnå bærekraftig utvikling – et prinsipp som ligger til grunn for all norsk miljøpolitikk.
For å ta et globalt eksempel: FNs klimapanels arbeidsgruppe 2 slo i 2007 fast at klimaendringer kan påvirke hele nasjoners evner til å oppnå bærekraftig utvikling. I samme rapport slår klimapanelet fast at klimaendringer de neste femti årene kan bli avgjørende for om verden når tusenårsmålene eller ikke.

Det første av FNs tusenårsmål går blant annet ut på å halvere andelen av verdens befolkning som sulter. Klimaendringene vil føre med seg både muligheter og utfordringer for verdens matproduksjon. 2007-rapporten sier at verdens potensial for matproduksjon forventes å øke ved stigning i global gjennomsnittstemperatur opp til 3 grader Celsius for deretter å avta etter hvert som ulike nyttevekster mister evnen til å tilpasse seg temperaturøkningen.

Befolkningsvekst er avgjørende faktor

Bye og Husebye har rett i at befolkningsveksten er en avgjørende faktor. Men de to tar feil når de sier at klimapanelet ignorerer dette. Scenarioene klimapanelet bruker viser klart at befolkningsveksten og antall mennesker på jorda er faktorer som påvirker utslippene. Og i 2007-rapporten peker klimapanelet tydelig på at graden av sårbarhet for vannmangel, oversvømmelser og matmangel vil være helt avhengig av verdens befolkningsvekst. Et søk på ”population growth” gir i underkant av 100 treff i 2007-rapporten – prøv selv på klimapanelets nettsider.

For å ta et eksempel her hjemmefra: Havet har absorbert store mengder CO2 etter hvert som konsentrasjonen av klimagassen har økt i atmosfæren. Økt CO2-innhold i havet har ført til forsuring – med mulige konsekvenser for flere plante- og dyrearter langs norskekysten. Mange organismer i havet bruker kalk som byggestein i skall og skjelett. Når havet blir surere, blir kalk mindre tilgjengelig, og kan til slutt begynne å løse seg opp. I norske farvann er organismer med kalkskall en viktig næringskilde for fisk. Derfor kan havforsuring få store konsekvenser for hele økosystemet i havet.

Dette var bare et par eksempler – men skulle være nok til å illustrere at klimaendringer er et miljøproblem – og hvorfor vi står fullt og helt bak navnet på elevheftet vårt: ”Alt henger sammen med alt”. Den gode nyheten er at det også er fullt mulig å gjøre noe med denne miljøutfordringen. FNs klimapanel viste i sin 2007-rapport et stort potensial for reduksjon i klimagassutslippene gjennom en rekke mulige tiltak.

Om klimasystemets kompleksitet

Det er naturligvis ikke bare utslippene av CO2 og andre klimagasser som påvirker temperaturutviklingen. Det gjør også mange indirekte effekter og det forskerne kaller tilbakekoblingseffekter, slik som endringer i snø- og isdekke, endringer i forholdet mellom opptak og utslipp av CO2 i havet og jord/vegetasjon og dannelse av vanndamp og skyer.

I tillegg kommer naturlige variasjoner i solinnstråling, vulkanaktivitet med mer. Bye og Husebye har derfor rett i at det har vært og vil være naturlige temperatursvingninger. De ulike drivkreftene kan ha både oppvarmende og nedkjølende effekt. Dette er kompliserte spørsmål, og faktafiguren på side 9 i heftet er i høyeste grad relevant for å forklare sentrale elementer i klimasystemet.

Kritikk mot FNs klimapanel

Det er populært å angripe FNs klimapanel. Dessverre opplever vi ofte at kritikken er like tilfeldig og like lite underbygd som den fra Husebye og Bye.

De to angriper læreheftet for sitatet: ”Verdens forskere har aldri vært sikrere på at det er vi mennesker som har skylda for den globale oppvarminga de siste 50 årene.” Som påpekt over er klimasystemet komplekst, men i sum er det blant klimaforskerne bred enighet om at det er meget sannsynlig at det meste av den globale oppvarmingen de siste 50 årene kommer av økte menneskeskapte utslipp av klimagasser, hvorav CO2 er den viktigste.

Denne konklusjonen står støtt – etter minst sju uavhengige granskninger av klimapanelets arbeid etter at den siste hovedrapporten ble lagt fram i 2007. Samtidig er det viktig å skille mellom økningen på 0,74 grader i global gjennomsnittstemperatur over de siste 100 årene og regionale endringer, som kan ha større variabilitet.

Den siste uavhengige gjennomgangen ble foretatt av Det internasjonale vitenskapsakademiet i 2010. Vitenskapskomiteen som evaluerte klimapanelet fant at arbeidet til panelet i det store og hele har vært vellykket – og dette er den delen av klimavitenskapen som har kommet lengst. Det er faktisk sannsynlig at naturlige drivere som sol- og vulkanaktivitet alene ville ha gitt en avkjølende effekt på den globale temperaturen de siste 50 årene.

Ja, det er funnet noen få feil i klimapanelets siste hovedrapport – et materiale på mange tusen sider – som blant annet førte til den siste granskingen. Granskningen viser at disse feilene ikke rokker ved hovedkonklusjonene til klimapanelet. Men klimapanelet må forbedre sine rutiner – det er viktig å unngå feil.

En svale gjør ingen sommer…

…og to kalde vintre her hjemme gir ingen grunn til å avblåse arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Bye og Sundbye snakker om ”de siste årene med mange kulderekorder” – og denne vinteren kjennes utvilsomt svært kald både her hjemme og i andre land som dominerer norske nyhetssendinger. Det globale bildet er derimot annerledes. Vi venter fortsatt på de offisielle sammenstillingene av målingene, men Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) melder at 2010, sammen med 2005 og 1998, trolig vil gå inn i historien som et av de varmeste årene globalt.

Forskningens rolle er å være kritisk – og det er vi i Klif glade for. Vi vil alltid kunne forske mer, bringe fram mer kunnskap – og det trenger vi. Vi setter derfor pris på at folk engasjerer seg i miljødebatten og kommer med konstruktiv kritikk som bringer forskningen og miljøarbeidet framover. Mye kan forbedres.

Men det er også viktig å sette seg inn i temaet før man kritiserer. Det er for eksempel viktig å skille mellom FNs klimapanel og FNs klimakonvensjon. Klimapanelet sammenfatter forskningsresultater. FNs klimakonvensjon er myndighetenes arena for å finne politiske løsninger på klimautfordringene, slik som på klimatoppmøtene i København og Cancun. Vi har stor tiltro til at elever og lærere som bruker heftet både skal klare å skille mellom forskningen og politikken – og å beholde sin kritiske sans.

Referanser:

IPCC, Climate Change, 2007, Synthesis Report, side 70
IPCC, Climate Change, 2007, Synthesis Report, side 48
IPCC, Climate Change, 2007, Synthesis Report, side 5

Powered by Labrador CMS