Det hogges neppe mindre skog fordi selskaper tilbyr klimakompensasjon, viser ny forskning.
Det hogges neppe mindre skog fordi selskaper tilbyr klimakompensasjon, viser ny forskning.

Mange klima­kvoter som skal hindre avskoging fungerer svært dårlig, ifølge studie

Vi sparer ikke den mengden CO2 vi blir lovet fra selskapene, viser ny forskning.

Har du noen gang forsøkt å lette samvittigheten ved å velge flyreiser, mat, klær og andre produkter som markedsføres som klimavennlige fordi produsenten har investert i å bevare skog?

Da er sjansen stor for at du har blitt lurt.

Skogprosjekter i Asia, Latin-Amerika og Afrika, som finansieres av selskaper som ønsker å kompensere for sine CO2-utslipp, hjelper ikke klimaet, viser ny studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Klimaprosjektene er ofte utformet for å bevare skog, som lagrer CO2 som ville blitt sluppet ut i atmosfæren hvis trærne ble hugget ned. Men prosjektene fører ikke til mindre avskoging, ifølge forskerne.

– De kommersielle prosjektene vi studerte, hadde ingen effekt, eller en svært liten positiv eller negativ effekt, sier Sven Wunder. Han er seniorforsker ved de internasjonale skogforskningsorganisasjonene EFI og CIFOR og tilknyttet Københavns Universitet.

– Det er bare noen unntak som har ført til betydelige reduksjoner i avskogingen, men selv i disse tilfellene er det ikke så mye som selskapene lover, legger han til.

CO2-kvoter

 CO2-kvoter kjøpes av bedrifter som lover å kompensere for sine klimautslipp ved å sørge for at utslippene reduseres et annet sted i verden.

 Hver kreditt representerer 1 CO2-ekvivalent som ikke slippes ut i atmosfæren.

 En CO2-ekvivalent er en felles internasjonal måleenhet som er etablert for å sammenligne effekten av de tre viktigste klimagassene: CO2, metan og lystgass.

Prosjekter midt i ingenmannsland

Sven Wunder og de andre forskerne bak den nye studien har undersøkt effekten av klimakompensasjon som selskaper kjøper for å finansiere 26 skogbevaringsprosjekter i 6 forskjellige land.

94 prosent av tiltakene hadde ingen effekt, anslår forskerne.

Den manglende effekten skyldes delvis at de kommersielle prosjektene ofte ligger i områder der det ikke hogges trær i utgangspunktet, forklarer Wunder.

– Effekten er ofte lik null fordi mange av disse prosjektene etableres midt i ingenmannsland. De foregår gjerne i områder der det bor få mennesker, og der det i utgangspunktet er svært lite press på skogsområdet, for eksempel på grunn av manglende veier eller kupert terreng, forklarer Wunder.

– Klimapåvirkningen ville vært mye større hvis prosjektene fant sted i områder der det allerede er mye avskoging, for eksempel på steder der landbruket spiser seg inn i skogen. Men det skjer ikke, forklarer han.

Alle prosjektene som er undersøkt, er blitt verifisert av Verra, en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 2007 av selskaper som ønsket dokumentasjon på at klimakompensasjonen fungerer.

Men den nye studien viser at Verra overdriver effekten.

Allerede i februar 2023 publiserte avisa The Guardian en artikkel om forskningen, som på det tidspunktet ennå ikke var publisert. Den gang stilte Verra spørsmål ved forskernes metoder og konklusjoner.

Verra står fortsatt ved svaret de ga da, skriver kommunikasjonsansvarlig Karina Moxon i en e-post.

«Som en del av vår ufravikelige forpliktelse til kontinuerlig forbedring ønsker vi alltid innspill fra forskersamfunnet velkommen og vurderer dem grundig. Dette engasjementet er avgjørende for vår kontinuerlige innsats for å lære, forbedre og fremme vårt oppdrag med å beskytte de verdifulle klimakritiske skogene rundt om i verden», skriver Moxon.

Hun legger til at Verra har arbeidet med en ny evalueringsmetode siden 2020. Initiativet vil bli publisert senere i 2023 og tar ifølge Verra for seg mange av bekymringene som forskerne har tatt opp.

Skadelig virksomhet

Også andre forskere har gjennomført analyser som viser at klimakompensasjon ikke fungerer.

Forskningen viser at noen av prosjektene dessuten har negative effekter på biologisk mangfoldet og lokalbefolkningens levekår.

– Det finnes eksempler på at økosystemer med stort biologisk mangfold fjernes og erstattes monokulturer som er lettere å måle, sier forsker Kirstine Lund Christiansen.

– Noen ganger blir lokalbefolkningen fordrevet slik at det kan plantes skog for klimakompensasjon, sier Christiansen, som er doktorgradsstudent ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet.

Christiansen har ikke vært involvert i den nye forskningen.

Metoden måler ikke effekten

Verras verifisering er basert på beregninger av hvor mye CO2 som kan forventes å bli spart av skogbevaringsprosjekter basert på historiske data. Når et prosjekt er i gang, måler organisasjonen effekten ved å sammenligne skogdekket før og etter tiltaket.

Men metodene gir et misvisende bilde, mener flere forskere.

Metodene kan ikke brukes til å si noe om hvordan skogen ville utviklet seg uten prosjektet.

De gir heller ikke svar på om det er prosjektene som er årsaken til at det hogges mindre skog, eller om det skyldes noe annet.

Hvis det for eksempel vedtas nye lover for å forhindre avskoging, kan det være lovgivningen, ikke skogbevaringsprosjektet, som har en effekt.

Ny metode inspirert av medisinske studier Sven Wunder og de andre forskerne bak den nye studien har brukt en nyere metode for å måle effekten av de Verra-verifiserte prosjektene.

De samler inn data om en lang rekke relevante faktorer, som lovgivning, befolkningstetthet, jorddyrking, infrastruktur og andre geografiske forhold. De bruker disse dataene til å etablere kontrollområder.

Ved å sammenligne skogdekket i kontrollområder uten tiltak kan de se om det er prosjektene eller andre faktorer som har ført til endringer i skogdekket.

– Metoden er inspirert av medisinsk forskning, der man bruker kontrollgrupper for å studere effekter og bivirkninger av legemidler, forklarer Wunder.

Historiske data er ikke gode nok

Ifølge forskerne som står bak den nye studien, fungerer ikke metodene som Verra bruker.

Thorkil Casse, forsker ved Roskilde Universitet, har undersøkt effekten av skogprosjekter i Indonesia og Vietnam. Han har også lest den nye studien i Science. Det er et viktig bidrag til debatten, mener han.

– Forskernes metode virker riktig. Den er imidlertid begrenset av behovet for store mengder data. Hvis det er for lite data, er det vanskeligere å påvise statistisk signifikans, legger han til:

– I artikkelen er antallet observasjoner lavt. Det kan ikke utelukkes at det er derfor de ikke finner noen signifikant effekt.

Thorkil Casse og Kirstine Lund Christiansen nevner også en mulig årsak til at de kommersielle skogprosjektene mislykkes: Lokalbefolkningen er sjelden involvert i gjennomføringen.

Det betyr at pengene som overføres via klimakompensasjon, ikke når frem til dem som forvalter skogen.

Bør klimakompensasjon brukes?

Klimakompensasjon er grønnvasking og kan brukes av selskaper som en unnskyldning for ikke å redusere CO2-utslippene sine, ifølge kritikere.

– Motstanderne sier at selskapene ville bli mer presset til å redusere utslippene sine hvis de ikke hadde muligheten til å kjøpe klimakompensasjon, sier Wunder.

Wunder og de andre forskerne bak den nye studien er ikke imot klimakompensasjon. Men de mener systemet bør endres.

– Vi sier ikke at all klimakompensasjon er av det onde. Avskoging står for rundt 15 prosent av de totale utslippene, og det kan vi ikke bare overse. Vi mener fortsatt at det er nødvendig med økonomiske insentiver for skogbevaring og klimaprosjekter. Men de kan bli mye bedre, sier Wunder.

Et problem med dagens system er at det ikke finnes noe uavhengig organ som sertifiserer selskapenes klimakvoter. Verra er opprettet av industrien, og organisasjonens inntjening er avhengig av hvor mye de verifiserer.

Et uavhengig sertifiseringsorgan, for eksempel under FN, ville vært bedre, mener Sven Wunder.

– Når det står egeninteresser på spill, har man et insentiv til å overdrive effekten. Det er behov for en mer upartisk sertifiseringsprosess, sier han.

Referanse:

Thales A. West Action needed to make carbon offsets from forest conservation work for climate change mitigation. Science, 2023. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.ade3535

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS