Forskere fra Sintef har stått for den norske delen av studien som har undersøkt hvordan barn på 4.–7. trinn opplever skolemiljøet. 

Elevene ble spurt om sitt forhold til lærerne og medelevene, om de likte skolen og om de opplevde den som rettferdig.

Føler skolen er urettferdig

De største forskjellene fant forskerne mellom kjønn. Og spesielt mellom norske jenter og gutter.

– Norske jenter trives i stor grad på skolen, mens guttene har en markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Norske gutter svarer også mer sprikende enn polske og spanske gutter, sier forsker Sébastien Muller ved Sintef Digital.

Aller størst er forskjellen når forskerne spør om skolen er rettferdig. 

Norske gutter opplever skolen som vesentlig mer urettferdig enn jentene. Det er nesten dobbelt så stor sannsynlighet for at en gutt svarer at han ikke synes skolen er rettferdig, sier Muller.

Selv om guttene i Spania og Polen også synes skolen er klart mer urettferdig, er det langt fra så utpreget som blant de norske.

Sammenlignet med jentene uttrykker norske gutter også at de liker skolen mye dårligere (44 prosent dårligere score). Spanske gutter liker også skolen klart mindre enn jentene, mens det ikke er kjønnsforskjeller i den polske skolen.

Dårligere forhold til lærerne

Gutter i Norge skiller seg også ut med den mest negative opplevelsen av forholdet til lærerne, 44 prosent mindre enn jentene. Polske gutter er heller ikke overbegeistret, mens spanske gutters oppfatning skiller seg lite fra jentenes.

På spørsmål om forholdet til medelevene, svarer begge kjønn ganske likt i Polen og Spania. Norske gutter skiller seg ut med en klart mer negativ opplevelse av forholdet til medelevene.

Felles i alle tre land er at opplevelsen av skolen, lærere og medelever blir dårligere opp gjennom skoleårene. Her skiller norske elever seg ut med en litt mer positiv tendens. Tilfredsheten deres svekkes mindre for hvert klassetrinn.

Forverring med pandemien

Studien ble gjennomført første gang høsten 2019, like før koronaviruset slo til. En ny runde ble kjørt høsten 2020, etter den første smittebølgen. 

Pandemien slo klart negativt ut for alles opplevelse av skolemiljøet. Det var omkring 20 prosent nedgang i alle land.

Forskerne ble ikke overrasket over at strenge restriksjoner og lange perioder med stengte skoler slo uheldig ut.

– Men det var uventet at de negative effektene var omtrent like store i Polen og Norge, selv om skolen i Polen var stengt i nesten dobbelt så mange uker. Det viser at det er mange andre faktorer som avgjør hvordan koronatiltak påvirker elevene, sier forsker Mari Gunnes i Sintef Digital.

Mannlig eller kvinnelig lærer

I norsk grunnskole er 75 prosent av lærerne kvinner. Spiller lærerens kjønn noen rolle for elevenes tilfredshet?

– Det ser sånn ut. I vår studie ser vi at gutter trives omtrent like godt om læreren er kvinne eller mann. Samtidig ser vi at jentene trives betydelig bedre med en mannlig enn en kvinnelig, sier Sébastien Muller.

Han forklarer at det er 34 prosent mer sannsynlig at jenter svarer at de er fornøyde med skolen når læreren er en mann. 

– Slår vi sammen kjønnene, er det derfor noe større sjanse for at elevene trives bedre med enn mannlig lærer, sier han.

Skolen passer jentene bedre

Utviklingsleder Kjetil Gulsrud Lundemoen i Modum kommune har vært tett på undersøkelsen som har gjennomført ved fem av skolene i kommunen. 

Han har sine tanker om hvorfor guttene opplever skolehverdagen så mye dårligere enn jentene.

– Noe skyldes nok at Norge har en mye høyere andel som går i fellesskolen. Spania og spesielt Polen har spesialskoler som fanger opp elever med adferdsvansker. Jeg tror også teoretiseringen av skolen oppleves mer krevende og mindre relevant for en større andel av guttene, sier han. 

Lundemoen understreker at det ikke er sånn at jenter ikke liker praktiske fag, men de «tåler» akademiseringen bedre. 

– Heldigvis er pendelen i ferd med å snu, blant annet med funnene i evalueringen av seksårsreformen, regjeringens tilskuddsordning for mer praktisk undervisning og varselet om en ungdomsskolereform.

Hvorfor er opplevelsen av urettferdighet så sterk?

– Jeg tror opplevelsen av urettferdighet har sammenheng med skolens og lærernes sanksjoner mot uro og utagering, som det er mer av blant guttene. Jentene har ofte ikke så synlige og fysiske utbrudd når det er noe som frustrerer. Derfor tåles dette mer av omgivelsene.

Lundemoen peker også på at guttene bruker mye tid på gaming og at deltagelsen i organiserte aktiviteter utenom skolen har avtatt.

– Jeg tenker at det kan være en mismatch mellom det som foregår på skolen og det som skjer hjemme. Kanskje er vi som foreldre for flinke til å tilrettelegge slik at guttene ikke får nok sosial og emosjonell kompetanse til å takle motstand og utfordringer som de møter på skolen.

Skreddersy tiltak

I studien kommer forskerne med flere forslag til tiltak.

– Skolen må se på helheten for å gjøre noe med de mange faktorene som bidrar til opplevelsen av et dårlig skolemiljø. Samtidig tror vi det er hensiktsmessig å skreddersy tiltak rettet mot deler av elevgruppen. Særlig mot gutter og elever av begge kjønn på høyere årstrinn, sier Mari Gunnes.

Referanse:

Mari Gunnes mfl.: School climate during the Covid-19 pandemic in three European countries. A cross Sectional pre-post quasi experimental study. International Journal of Educational Research Open, 2024. Doi.org/10.1016/j.ijedro.2024.100336

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Her snuser Michelin-kokkene på fremtidens mat

• 

  Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Jo, elektriske anleggsmaskiner kan også tas i bruk i Nord-Norge

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER